#bokanmeldelse

Terje Bjøranger har levert nok en krim av altoppslukende varemerke. Plottet er genialt og fullt av overraskelser. I vår nye kriminelle tid kunne Bjøranger knapt truffet bedre. Han har en penn, en fortellerglede, en innlevelse i karakterene og en faglig troverdighet som ingen annen krimforfatter i landet vårt har på sitt felt. Ja, ikke bare i Norge. Bjøranger ruver i Europa, som bør se sitt snitt til å rulle ut hedersløperen for ham. Maken til forfatter!

Terje Bjøranger har levert nok en krim av altoppslukende varemerke. Plottet er genialt og fullt av overraskelser. I våre "granatdager" kunne Bjøranger knapt truffet bedre. Han har en penn, en fortellerglede, en innlevelse i karakterene og en faglig troverdighet som ingen annen krimforfatter i landet vårt har på sitt felt. Ja, ikke bare i Norge. Bjøranger ruver i Europa, som bør se sitt snitt til å rulle ut hedersløperen for ham. Maken til forfatter!

Halvor Foslis bok om innvandringens konsekvenser fortjener å bli lest av ethvert menneske som bryr seg om Norge og fremtiden. «Vi er ved veis ende», skriver han i sitt durabelige oppgjør med en innvandring som ikke har endret Norge til det bedre.

En bokanmelder var klar med bokanmeldelse allerede i april. Alt var klart for trykking, men så snudde redaktøren av Prosa: Hun hadde nemlig lest en bok om ytringsfrihet, og etter dette mener redaktøren at "ikke alle har rett til å komme til orde". Velkommen til fremtiden.

Når en bok selger som hakka møkk, må den ha truffet tidsnerven og avkledd den samme nerven. Det er akkurat det filosofen, forfatteren og journalisten Alexander Grau har klart med boken "Hypermoral". Politikere, kirkens ledere og medier står strippet tilbake.

"Europa er i ferd med å begå selvmord. Om ikke annet, så har i alle fall verdensdelens ledere besluttet å begå selvmord. Hvorvidt de europeiske folkene velger å bli med på det, er naturligvis en annen sak." Slik åpner kanskje Storbritannias viktigste intellektuelle, Douglas Murray, bestselgeren "Europas underlige død", om islams kamp mot vår sivilisasjon, den katastrofale masseinnvandringen anført av Angela Merkel, og vår vaklende identitet. Murray har prestert et eksplosivt mesterverk som skriver seg inn i europisk litteraturhistorie.

Hvis du har sittet igjen med en følelse etter en TV- eller radiodebatt at et tema ble forkludret eller at en diskusjon med familie eller venner tok et spor du ikke hadde tenkt deg, trenger du Sigrid Sollunds bok om hersketeknikker. Boken er en øyeåpner som gjør deg både sint og lattermild på samme gang.

Ingen kan ta fra Lars Hedegaard posisjonen som Danmarks ledene islamkritiker. Den terrorutsatte tidligere redaktøren på venstrefløyen har igjen levert en bok om islam som vil skape høylytt debatt. Men vil debatten endelig ta islam på alvor?

Thomas Knarviks bok «In your Face!» vil skape debatt blant deg og dine om du velger å gi den som julegave, og kan føre til krangel, gråt og tenners gnissel. Samtidig er det en av årets viktigste bøker. Knarvik tegner for å få leseren til å tenke, slik jeg leser den. Løp og kjøp!

Som kjent kom vår tidligere statsminister, nå Nato-sjef, med bok her om dagen – og mediene sto med åpne armer. Men noen leser mellom linjene og der er det også et budskap, kanskje tilfeldigvis.

De omtalte bøkene er historier fra en krig som pågår rett foran våre øyne. Målene er personer som vil at vi fortsatt skal være frie mennesker. Disse vitnesbyrdene burde være pensum for alle som er opptatt av ytringsfrihet og andre vestlige frihetsverdier.

Journalist og prisbelønt forfatter, Ole Asbjørn Ness i Finansavisen, må ha skrevet årets morsomste anmeldelse av det han selv mener må være «årets morsomste bok». Da handler det om Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam: Hvordan elske Norge og Koranen samtidig». Boka er «en gave til enhver standup-komiker…

Vi kan takke politikerne, akademikerne og mediene for at vi i min levetid ikke får tilbake den personlige friheten vi tok for gitt. Arnulf Øverland om «Den første menneskeretten, ytringsfriheten. På 30-tallet spurte Arnulf Øverland om vår tid er forbi. Jeg spør om det samme i boken…

Finansavisens journalist Ole Asbjørn Ness, selv forfatter og islamkyndig, anmelder Hege Storhaugs islambok. Det er ikke småtteri Ness slår fast: «Hege Storhaug skriver seg med denne boken inn i norsk litteraturhistorie.» Ness mener at kulturradikale Arnulf Øverland, forfatter av foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage», som han ble blasfemitiltalt for…

I motsetning til Lars Gule har jeg lest Islam den 11. landeplage, og kan meddele at det er interessant og spennende lesning. Det er kanskje på sin plass at en som har lest boken kommer med noen synspunkter, og dermed tar jeg meg denne friheten, skriver Mahmoud Farahmand.

– For å få folkelig fart på et livsviktig ordskifte i landet, burde opptil flere kapittel av Islam. Den 11. landeplage bli sendt som opplesningserie i NRK, skriver Hallgrim Berg i dag i en fantastisk anmeldelse av boken i avisen Dagen. Den tidligere stortingspolitikerens vurdering av boken er særlig hyggelig…

Tittelen er uttalelse på Twitter fra en revolusjonær på venstresiden, musikkjournalisten Arild Rønsen. Rønsen mener Tybring-Gjedde gjør seg ”veldig bra i bokform!” Det ser ut til at Rønsen og Tybring-Gjedde treffer hverandre på noen grunnleggende verdier, som kvinners likestilling og homofiles rett til å slippe tukt. Det ser ut til å ha gått opp også et annet lys for Rønsen: Tybring-Gjedde er ikke mot innvandrere, like lite som han er mot pasienter. Det handler om kritikk av innvandringspolitikkens (mangel på) bærekraft.

Christian Tybring-Gjedde skulle egentlig sysle med finans og forsvar innen politikken. Av en åpenbar grunn er det den mest dramatiske samfunnsomveltningen i moderne historie, innvandringen, som romsterer i hodet hans døgnet rundt, og det med en intensitet og lidenskap få andre politikere forunt. Han kan derfor feltet antakelig bedre enn noen annen politiker på Stortinget. Jeg kan ikke se for meg at en eneste en annen i sistenevnte kategori kunne levert et så faglig etterrettelig og velfundert skriv mellom to permer som Tybring-Gjedde. Derfor tier de andre – vel vitende at de har ikke en sjanse til å vinne en debatt mot han?

Lars Akerhaug anmelder en ”mimrebok” om den gang voldsvenstre herjet i gatene og banket opp nynazister (eller antatte sådanne). Forfatteren og skinheaden Jan Kallevik fremstiller seg som en helt og drar paralleller til motstandskampen under andre verdenskrig. I boken pekes det på det sympatiserende omlandet som samarbeidet med voldselementene, som Antirasistisk senter.

-Tusener på tusener av kristne fordrives fra Egypt (og hele den arabiske verden). Hva vil utenriksministeren gjøre med det? Spørsmålet ble stilt skriftelig av journalist og forfatter Klaus Wivel i 2011. Han fikk aldri svar. Derfor foreligger det nå en opprivende bok fra helvetets forgård.

Det synes at være gået ret ubemærket hen i Skandinavien, at en venstreorienteret, tysk skolelærer har taget et opgør med islamismen. Krause er ikke blot venstreorienteret –  ”schwuler” i bogens tyske titel betyder bøsse – det gør det kun endnu mere opsigtsvækkende. Men det…

Demokratiet i Europa er foreløbig bundet til nationalstaten. Og ifølge Asle Toje, forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitut, er det et åbent spørgsmål, om det kan overleve nationalstaternes afskaffelse, skriver Kai Sørlander i sin anmeldelse av Tojes bok ”Rødt, hvitt og blått”.

NRK radio meldte klokken 16 fra korrespondent Tove Bjørgaas blant annet at attentatutsatte Hedegaard er ”bøtelagt flere ganger” for sin kritikk av islam. Ja vel? Ja, han ble dømt til en bot på 5.000 kroner i landsretten, for så å bli frifunnet av Høyesterett. Hvilket bilde er det Bjørgaas og NRK ønsker å gi folk av ”denne mannen”? Dette gir en god anledning til å republisere min støtte til Lars Hedegaard da han ble anklaget for rasisme.

År ut og år inn er vi tutet ørene fulle om den allestedsnærværende danske rasismen. Både politikken som er ført er rasistisk, og den danske folkesjelen er introvert, fremmedfiendtlig, ja, rett ut rasistisk, for ikke å glemme den utbredte islamofobien. Så kom det en bok av to dansker, den ene sågar født i Tyrkia. De ville teste påstandene om den syke danske sjelen. De saumfarte forskning på feltet: universitetsprosjekt, ulike departements forskningsresultater og undersøkelser foretatt av såkalte uavhengige organisasjoner. Forskningen står til stryk, konkluderer forfatterne.