#Benjamin Netanyahu

Mens Israel forsøker å sikre egne innbyggere mot angrep fra den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel, terrorgruppen Hizbollah, praktiserer NRK uopphørlig det Daniel Kahneman kalte den vanligste av alle tankefeil; Det du ser er alt som finnes. Mens vi presenteres for lidende libanesere, unnlater NRK samtidig å vise hva Hizbollah gjør - og ikke minst underkommuniseres det faktum at norsk UD i tiår etter tiår har støttet den islamske terrorgruppen. 

Mens vårt hjemlige NRK inviterer Hamas-supporter Mads Gilbert til å uttale seg om hvorvidt Eurovision bør boikottes på grunn av Israel, tikker klokken mot at Hamas må svare på Donald Trumps fredsforslag. For Israel representerer planen en strategisk seier, men for Hamas er den et ultimatum: full avvikling eller utslettelse. Et langt viktigere spørsmål å besvare enn hvorvidt Israels deltaker bør få synge på norske TV-skjermer er spørsmålet om hvorvidt fredsplanen er en realistisk vei ut eller om den markerer opptakten til et endelig oppgjør.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

Den israelske avisen The Times of Israel har avslørt at det jobbes med en avtale om hvordan Gaza skal styres etter at krigen har tatt slutt. Trumps svigersønn Jared Kushner og Englands tidligere statsminister Tony Blair er de som står bak forsøket. Hvor realistisk avtalen er kan det helt klart stilles spørsmålstegn ved.

En og en halv måned etter slutten av "12-dagers krigen" mellom Iran og Israel, har konsekvensene av konflikten blitt stadig tydeligere. Begge parter mobiliserer nå styrker og allierte, og både i Teheran og Jerusalem tiltar samtalene om en mulig fornyelse av konfrontasjonen. Flere indikatorer tyder på høy sannsynlighet for et israelsk angrep på Iran den kommende tiden, spesielt fra midten av september til oktober. Israels strategiske imperativer, Den islamske republikkens defensive mobilisering og Benjamin Netanyahus politiske beregninger forsterker denne utviklingen, og er en del av en kampanje i flere faser som tar sikte på å svekke Irans regionale militære nettverk.

Israel skal angivelig ha avslått Macrons forespørsel om besøk til Israel og krevd at han trekker tilbake støtten til en palestinsk stat. Macron nektet å trekke støtten, og nå skal straffen fra statsminister Benjamin Netanyahu være utestengelse fra israelsk jord.

Hamas lemper på kravene overfor Israel, men vil ikke signere noen våpenhvileavtale uten å få garantier fra USA. 

Valget av navnet "Rising Lion" kan sees som en strategisk melding fra Israel, ikke bare til det iranske regimet, men også til det iranske folket og opposisjonen. Løven i det tradisjonelle persiske flagget er et symbol på nasjonal stolthet og motstand, og ved å bruke dette navnet kan Israel signalere støtte til Pahlavi og andre opposisjonsgrupper som ønsker å styrte mulla-regimet. 

 - For åtti år siden var det jødiske folk offer for et holocaust utført av naziregimet. I dag nekter den jødiske staten å bli et offer for et kjernefysisk holocaust utført av det iranske regimet, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tale fredag morgen. Operasjon "Rising Lion" er omfattende militære angrep mot iranske atomanlegg og militære mål.

Jeg trodde etter det amerikanske valget at hysteriet skulle ha lagt seg noe, der gammelmediene – også her i Europa - ville ha en mer faktabasert dekning av Trump, og ikke bare være Demokratenes forlengede propagandaarm. Der også europeiske ledere, hvor mange gikk svært langt i å fordømme Trump og støtte Harris under valgkampen, skulle ta til fornuften og forholde seg til at Trump vant en bred seier. Især i en tid der man fra europeisk side er veldig klar med kritikk mot andres forsøk på å påvirke valg utenfor sitt eget land.

De arabiske landenes Gaza-plan, ledet av Egypt og støttet av land som Saudi-Arabia, er et forslag for å gjenoppbygge Gaza uten at palestinere må flytte vekk fra området. Hamas støtter den arabiske planen, mens Israel - med støtte av USA - sier blankt nei. Den arabiske liga "fortsetter å stole på de palestinske myndighetene og UNRWA. Begge har gjentatte ganger demonstrert korrupsjon, støtte til terrorisme", sier det israelske utenriksdepartementet. "Den arabiske planen må få bred internasjonal støtte", skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

En våpenhvile kan snart være på plass mellom Israel og Hamas, meldes det i en rekke medier. At fred er nær forestående er ikke nødvendigvis riktig. "Vi er i en situasjon der tempoet Hamas bygger seg opp igjen, er høyere enn tempoet IDF utrydder dem", sier Amir Avivi, pensjonert israelsk brigadegeneral, med henvisning til Israel Defense Forces. "Mohammed Sinwar styrer alt", opplyser brigadegeneralen til Wall Street Journal. 

For andre gang har Israels statsminister Benjamin Netanyahu lagt ut en tale på engelsk, tekstet på farsi, der han snakker direkte til det iranske folk. – Det er én ting Khameneis regime frykter mer enn Israel. Vet dere hva det er? Det er dere - folket i Iran, sa Netanyahu, og lovet støtte til det iranske folkets kamp for frihet. 

"Israel må vinne" skrev John Bolton, den konservative republikaneren som var nasjonal sikkerhetsrådgiver for Donald Trump og ambassadør i FN under George W. Bush, i The Telegraph søndag. Begrunnelsen hans er solid: Dersom stormaktene stikker kjepper i hjulene for Israels seier, vil Irans atomtrussel vente rundt neste sving. 

Yahya Sinwar, arkitekten bak terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor, ble skutt og drept sammen med to andre terrorister i Rafah, sør i Gaza, i går ettermiddag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier i en uttalelse at Hamas-lederens bortgang gir en mulighet for Gazas innbyggere «til endelig å bryte fri fra tyranniet». På samme tid er dette ene enkelt å forutse: Krigen er ikke over. 

I en videotale rettet mot det iranske folket klarer Israels statsminister å ydmyke mullah-styret i Iran, samtidig som han illustrerer til fulle at krigen i Midtøsten er en sivilisasjonskamp. Den islamske republikken som trekker i trådene til terrorgruppene Hamas og Hizbollah framstår handlingslammet og presset opp i et hjørne.

Yama Wolasmal, NRKs Midtøsten-korrespondent, har intervjuet Israels tidligere statsminister Naftali Bennett. Bennett sier at Israel vil fjerne Hamas fra makten, men ikke la palestinske selvstyremyndigheter ta over. Han forespeiler inntil 30 års tilstedeværelse i Gaza for å forhindre at terror gjenoppstår. Tidsanslaget kan synes høyt, men er antakelig både fornuftig og realistisk. Det finnes ingen grobunn for et fungerende demokrati i Gaza, selv ikke når Hamas blir nedkjempet. 

Norske medier har de siste månedene stadig omtalt den rettsreform som statsminister Benjamin Netanyahu er i ferd med å gjennomføre som en slags spiker i kista for Israel som demokrati. Hva om sannheten er den motsatte - at det Netanyahu prøver å gjennomføre er å gjenopprette demokratiet i samsvar med teorien om de tre statsmakter, slik den franske filosof Charles de Montesquieu (1689 - 1755) lanserte?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide krever til stadighet "proporsjonalitet" fra Israel når de svarer på rakettangrep fra Gaza. Men hva betyr det? Og hva blir konsekvensen?