Natt til fredag startet Israel en serie luftangrep mot Iran, rettet mot landets kjernefysiske infrastruktur og høytstående militære ledere. Angrepet involverte over 200 israelske kampfly som bombet over 100 mål over hele Iran.
Hovedmålet var Irans største urananrikningsanlegg i Natanz, som ifølge Netanyahu ble rammet direkte og påførte betydelig skade. Andre kjernefysiske anlegg, som de i Khondab og Khorramabad, ble også angrepet. I tillegg ble flere ledende iranske kjernefysikere, inkludert Fereydoun Abbasi-Davani og Mohammad Mehdi Tehranchi, drept, sammen med høytstående militære ledere som general Hossein Salami, sjef for Irans revolusjonsgarde (IRGC), og generalmajor Mohammad Bagheri, stabssjef for Irans væpnede styrker, skriver Jerusalem Post.
Som svar stengte Iran sitt luftrom og innførte en mediesperre, mens landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, truet med «alvorlig straff» for Israel. Iran lanserte også over 100 droner mot Israel som et gjengjeldelsestiltak, som ble møtt av israelske luftforsvarssystemer.
Eksistensiell fare
I en TV-sendt tale til nasjonen kort tid etter angrepene kunngjorde Netanyahu oppstarten av operasjon «Rising Lion». Han understreket at operasjonen var et målrettet svar på det han beskrev som en «klar og umiddelbar fare» fra Irans kjernefysiske program.
– For øyeblikket har Israel lansert Operasjon Rising Lion, en målrettet militær operasjon for å slå tilbake den iranske trusselen mot Israels eksistens. Denne operasjonen vil fortsette så mange dager som det tar å fjerne denne trusselen, sa Netanyahu.
Han fortalte videre at Iran hadde produsert nok høyanriket uran til å lage ni atombomber og at landet nylig hadde tatt «enestående skritt» mot å ferdigstille bomber. Han advarte om at Iran kunne utvikle en kjernefysisk bombe «innen et år, eller til og med bare noen måneder» hvis det ikke ble stoppet.
– Vi slo til i hjertet av Irans kjernefysiske anriknings- og bevæpningsprogram. Vi målrettet Irans hovedanrikningsanlegg i Natanz. Vi målrettet ledende kjernefysikere som jobber med Irans bombe. Vi slo også til i hjertet av Irans ballistiske missilprogram, sa Netanyahu videre.
Han trakk paralleller til Holocaust og understreket at Israel ikke ville tillate å bli «offer for et kjernefysisk holocaust» fra Iran. Netanyahu presenterte operasjonen som et forsvar ikke bare for Israel, men også for regionens arabiske naboer og den «siviliserte verden», og fortalte at Iran planla å utstyre sine terrorproxyer med kjernefysiske våpen. Han takket også USAs president Donald Trump for støtten, selv om USA ikke var direkte involvert i angrepet.
På melding fra en veteran, som har kontakt med en kilde i Israel, fikk HRS følgende beskjed i morges:
«Iran har skutt opp over 200 angrepsdroner i flere bølger. De forventes å ankomme Israel mellom klokken 12.00 og 15.00. Det antas at Iran også vil skyte opp en bølge av langtrekkende ballistiske missiler etter hvert som dronene nærmer seg, som bare trenger 12 minutter på å nå Israel.»
Langvarig konflikt
Konflikten mellom Israel og Iran har røtter tilbake til den iranske revolusjonen i 1979, da det nye regimet under ayatollah Khomeini adopterte en anti-israelsk retorikk og politikk. Siden den gang har Iran støttet grupper som Hizbollah og Hamas, som er eksistensielle trusler mot Israel. Irans kjernefysiske program har vært et sentralt stridspunkt, spesielt etter at Israel i 2018 avslørte dokumenter fra Irans AMAD-prosjekt, som viste planer om å utvikle kjernefysiske våpen.
De seneste årene skal Iran ha økt sin urananrikning til nivåer nær våpenkvalitet, med anslag om at landet har nok materiale til opptil 15 kjernefysiske våpen. Den internasjonale atomenergibyrået (IAEA) erklærte tidligere denne måneden at Iran var i brudd med sine forpliktelser under ikke-spredningsavtalen, noe som ytterligere har økt spenningen i regionen. Samtidig har Irans regionale innflytelse blitt svekket etter at Israel effektivt har bekjempet Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza, og dette bakteppet ga Israel strategisk mulighet til å handle raskt og effektivt i natt.
I mai rapporterte The New York Times at Trump hadde avvist israelske planer om å angripe Irans atomanlegg, i håp om å forhandle frem en ny atomavtale. Likevel valgte Israel å handle nå, noe som tyder på at Netanyahu så det nødvendig for å svekke Irans kjernefysiske kapasitet, og han har utvilsomt USA i ryggen til tross for at Trump ikke har latt fysiske amerikanske styrker delta.
Flere faktorer kan forklare tidspunktet for Israels angrep. For det første har Iran blitt betydelig svekket militært og økonomisk, noe som reduserer mullahregimets evne til å svare effektivt. For det andre har Israel tidligere, i oktober i fjor, gjennomført angrep som svekket Irans luftforsvar og missilproduksjonskapasitet, noe som gir en taktisk fordel. For det tredje kan Netanyahus beslutning ha vært motivert av innenrikspolitiske hensyn, da han har møtt økende press hjemme for å vise handlekraft mot Iran.
Konsekvenser og reaksjoner
Irans respons i morgentimene var å sende over 100 droner mot Israel, men disse ble i stor grad avskåret. Iranske myndigheter har lovet ytterligere gjengjeldelse, og dette kan føre til en bredere regional konflikt.
Flere land, inkludert Saudi-Arabia og Kina, fordømte angrepet som et brudd på Irans suverenitet. USA understreket at de ikke var involvert, men at Israel hadde handlet i selvforsvar. Globale markeder reagerte med uro, og oljeprisene steg med nesten 12 prosent.
Angrepet kan ytterligere destabilisere Midtøsten, spesielt gitt Irans svekkede posisjon og muligheten for økt konflikt med Israel og dets allierte. Samtidig kan det styrke Israels strategiske posisjon i regionen, og i beste fall fører angrepet til det islamske regimets fall. Operasjon «Rising Lion» representerer et vendepunkt i Israels strategi mot Iran, og det er høyst sannsynlig et nødvendig vendepunkt.
Det er ingen tvil om at et islamistregime med atomkapasitet utgjør en eksistensiell trussel som krever umiddelbar handling, uansett hva vår egen utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap) lirer ut av seg av påstander om det motsatte.
– Vi visste jo at Iran var bekymret for et kommende angrep. Vi visste også at USA var bekymret. President Trump har jo eksplisitt bedt Netanyahu om ikke å gjøre dette.
– Det er jo ingen støtte for dette angrepet, så vidt jeg kan skjønne, noe sted.
– Selv om vi må håpe at alle parter klarer å besinne seg, er det nok all grunn til å tro at det kommer et kraftig motsvar fra Iran, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Han sier Iran har rett til sivil utnyttelse av atomkraft, men at vi må hindre at de får atomvåpen, skriver NRK.
Heldigvis – ikke bare for israelere, men for denne verdens demokratisk anlagte mennesker generelt – bryr verken Netanyahu eller Trump seg om Eides analyser.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde YouTube