#arbeid

Der IS vinner frem, underkaster de ”hellige” krigerne jenter og kvinner hele sharia-pakken, inkludert uniformen niqab. Kurdere som dominerer en provins nordøst i Syria, gir nå sitt motsvar gjennom en erklæring om kvinners rettigheter: lik rett til arv, arbeid og skilsmisse, minimumsalder for ekteskap på 18 år, bevegelsesfrihet på linje med menn, forbud mot flerkoneri, forbud mot vold mot kvinner og æresdrap.

Religiøs problematikk skaper stadig flere overskrifter i vårt samfunn. Øyelegen i Trondheim som ikke vil ansatte kvinner i hijab, fremstilles som moralsk fordreid. Landbruksministeren som ønsker at svinekjøtt fortsatt skal være et tilbud i offentlige institusjoner, fremstilles som muslimfiendtlig. Tillater man ikke å kutte i barns kjønnsorganer og barnet tilfeldigvis er en gutt, ja, da beskyldes en for å begå et «etisk overtramp». Og personer, typisk kvinner, kan nekte å jobbe hvis de ikke får flagge sin muslimske bekledning – og leve av fellesskapets midler fra Nav. For når religionsfrihets-kortet trekkes, stopper politiske handlinger opp.

Regjeringen vil ”presentere solide fakta” om integreringens utfordringer. Dette kommer frem i dag i den nye Stortingsmeldingen ”En helhetlig integreringspolitikk”. Vel, et par sjekker i meldingen avdekket umiddelbart mangel på solide fakta, og fra Stortingets talerstol står den ene politikeren etter den andre frem med feil fakta, som at innvandringen er økonomisk lønnsom, produktiviteten øker, og Norge hadde hatt større arbeidsledighet uten innvandringen.

Å diskutere hijab på soldater, dommere og politi blir som å diskutere pavens skjegg, så lenge det er detaljstyrende religiøs hjernevask, kvinneundertrykking og anti-integreringsarbeid som er rådende i norske rett-troende, muslimske miljøer.