I dag skal statsminister Støre legge frem en ny politikk på asylfeltet fordi det har "kollapset", som VGs redaktør Hanne Skartveit slår fast. Asylsøkere skal sendes til tredjeland, og det skal bli vanskeligere å få familiegjenforening. Mens i naboavisa Dagbladet, gråter man over de nye strengere taktene på innvandringsfeltet. Dagbladet mener i ramme alvor at det bare er å gi kommunene mer penger til integrering (sic), så vil alt gå så bra til slutt. Faktum er at ingen av dem har troverdighet. Alle har havarert for lengst, og folket lar seg ikke lure lenger.

Jussprofessoren ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg, fremstår mer og mer som en dame med bein i nesen, vett i panna og med en integritet som man knapt lengre finner i akademia - og i alle fall ikke på Stortinget eller i regjering. Men ved å stikke seg frem i dette landet med meninger på tvers av "den etablerte meningseliten" møter også hun den sedvanlige svartmalingen der karakteristikkene sitter løs. Da har de som deler ut diverse merkelapper funnet ei å bryne seg på: For Moltumyr Høgberg biter fra seg.

Det er sjeldent ærlig kost som kommer fra en sosialdemokratisk ordfører i Ishøj ved København. «Du kan ikke bli ordfører i Ishøj hvis det ikke er noen med innvandrerbakgrunn som vil stemme på deg.» Merete Amdisen slapp med dette katta ut av sekken. Det er innvandrere som avgjør valg nå, først og fremst muslimer, og dermed tilpasser partiene politikken sin etter det. Først lokalt, dernest nasjonalt. Det er skjebnetiden vi lever i, intet mindre.

Ifølge danske myndigheter er tre jenter bosatt i Aarhus på 10, 15 og 17 år sendt til Somalia av faren sin mot deres vilje. Der skal de bli holdt fanget under brutale forhold. De er der på tredje året. Faren, som fortsatt befinner seg i Danmark, blånekter for å ha gjort noe galt.

EU-domstolen har i et par tiår vært utsatt for sterk kritikk fra flere av EUs medlemsland. Kritikken handler om domstolens "aktivistiske praksis" som forhindrer medlemslandene i å føre en restriktiv innvandringspolitikk, for eksempel å kunne bestemme hvem som skal få opphold og hvem som kan utvises. Men nå skjer det kanskje store ting - og denne gangen er til og med Arbeiderpartiet med på laget. Ap åpner også opp for asylsentre i tredjeland.

Europas forfall viser seg gjennom en migrasjonspolitikk som er ute av kontroll, skriver Die Welt, en av Tysklands største aviser. Hva sier Støre, Stoltenberg, norske medier og "eksperter" nå? Er Die Welt blitt "ytre høyre", altså et lite skritt fra nazismen, for den norske eliten, eller vil de begynne å lytte til den amerikanske bekymringen og omsorgen for Europa?

I 2004 avdekket HRS i en bredt anlagt rapport praksisen med at foreldre sendte sine barn på lange utenlandsopphold, typisk til eget opprinnelsesland. Praksisen vakte stor oppmerksomhet, også blant politikerne, men det betydde ikke at man anså den som et problem. Forskere og andre fagfolk gjorde så godt de kunne for å fremheve de positive sidene ved slike opphold, og ofret derfor barna på det flerkulturelle alteret. Men nå har alvoret siget inn, og Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier at kampen mot denne praksisen er en av "vår tids store frihetskamper".   

En ledende dansk politiker og sosialdemokrat fikk bakoversveis i møte med ungdom på en skole. Tre gutter nektet å håndhilse på henne, mens ei jente i hijab fortalte henne rett ut om den nye danske tilstanden: Hennes foreldre håndhilser på motsatt kjønn - i motsetning til henne - og moren bruker ikke hijab. Så legger hun til: «men de er også altfor integrerte!»

Den danske filosofen Eva Selsing er ikke skuddredd. Trump-administrasjonens advarsel om at Europa er på vei mot en sivilisatorisk undergang, får Selsing til å si følgende: «Det krever ofte noen utenfra for å se sannheten. Du kan ikke alltid se den mens du sitter i det.» Ingen toneangivende norske medier har gjort annet siste dager enn å slakte Trumps advarsel, men ingen av dem har hatt fakta med seg. Det var det Trump og hans administrasjon som hadde.

Det er så man må gni seg i øynene: Abid Raja og kona dro til Pakistan for å delta i familiebryllup som etter alle solemerker var et tvangsekteskap. VG heiv seg med på reisen og laget en solskinnshistorie om Rajas far og forsoningen med sønnen Abid som han mishandlet grovt som barn. Ikke ett ord fra VG om tvangsekteskapet. Ikke ett ord om at den samme "vellykkede" og godt "integrerte" faren brutalt avviste Abid Rajas søster, Abida. Er det rart man mister tilliten både til mediene og en toppolitiker som dette?