Selv for dansker er boken ”Tyskland avskaffer seg selv” provoserende. Tidligere finansminister i Berlin for sosialdemokratene og nylig avgått medlem av Bundesbankens styre, Thilo Sarrazin, stakk hull på innvandringsdebatten i Tyskland. Det smalt langt ut over landets grenser og nå er 300 000 bokeksemplarer gått over disken. Boken er ikke minst et frontalangrep på velferdsstatens passivisering. Velferdsstaten belønner uproduktive krefter, mener Sarrazin. Og; innvandring fra muslimske land og Afrika ”gjør Tyskland dummere”, sier han. Sappho.dk anmelder skandalesuksessen.

Han er jurist, har jobbet i UDI med æresrelatert vold, og er nå politiinspektør på utlendingsavsnittet i Romerike. Nå er Terje Bjøranger også krimforfatter. ”Den tredje søsteren” er Norges første krimroman fra de indre sirklene av æreskulturen, ført i pennen av en person som har møtt hundrevis av skjebner på flukt fra denne brutale kulturen. Den rykende ferske boken har allerede rukket å få gode anmeldelser. Ikke underlig, da Bjøranger vet meget godt hva han skriver om.

Om to dager er det femårsdagen for den verdenshistoriske publiseringen av Muhammed-karikaturene, en publisering vi tydeligvis skal leve lenge med. Karikaturene avdekket den voldsomme sivilisatoriske avstanden mellom den vestlige verden og islam, en avstand ingen kan benekte lenger. Den muslimske verdens lederskap og frontfigurer her i Europa påberoper seg forkjørsrett – verden over. Derfor ble det i dag klart at de tre som i sommer ble pågrepet i Oslo og Tyskland under mistanke om terrorplanlegging, hadde Jyllands-Posten som mål. Målet blir nok ikke mindre attraktivt for terrorister når Jyllands-Postens redaktør bak karikaturene lanserer boken ”Tavshedens tyranni” på merkedagen 30.september – med faksimile av karikaturene. Europa utsettes for en prøve av uante dimensjoner. Vil kontinentet klare å stå opp mot ekstremistene og ikke selge ut grunnkulturen? Det er hva de kommende årene i særlig grad vil handle om.

Etter Sverigedemokratenes inntog i Riksdagen, sitter karakteristikken "ekstremisme" løst i den meningsdannende eliten og blant mediekommentatorer. Og ja; at det er mye som er ekstremt ved Sverige, er desverre en brutal sannhet. Den kulturelle selvfornektelsen er ekstrem, voldteksratene er ekstreme, jødeforfølgelsen er ekstrem. Svenskene hadde fortjent langt bedre.

Det er i Danmark som i Norge: mediene på venstresiden har snudd ryggen til åndskampen. Gjennom hele forrige århundre hadde venstresiden nærmest monopol på satire, på selve åndskampen, og ikke minst på kampen mot religiøs undertrykkelse. I Danmark var dette Politikens posisjon. I dag er Politiken på den andre siden av skalaen, best eksemplifisert med beklagelsen for Muhammed-publiseringen overfor ”Muhammeds etterkommere”. Flemming Rose definerer Politikens nye posisisjon som det ”totale forræderiet”. Rose, som skapte verdenshistorie i 2005 som redaktøren som publiserte Muhammed-karikaturene, kommer med bok om denne historien 30.september, og i dag er hasn Weekendavisens ”hotteste” mann.

Moral i den offentlige politiske debatten gjør det vanskelig å kanalisere lidenskap inn i det demokratiske systemet og temme og dra nytte av lidenskapen. Dette fordi den moralske fienden er nettopp den absolutte fiende som i siste instans skal utslettes, skriver kulturforsker Kasper Støvring i anledning moralvalget i Sverige.

Som det eneste landet i Norden utviser Danmark andre nordiske borgere som kommer til landet og lever på sosialhjelp. Sverige mener det er mulig å gjøre det samme, men kun Danmark praktiserer utvisning. Dette skal være brudd på nordisk konvensjon. Hvorfor gjør Danmark dette?

Mens debatten om burka og niqab raser i store deler av Europa, der striden står om hvorvidt det er en rettighet å kunne være heltildekket i det offentlige rom eller ikke, fikk et par på Skjetten erfare at det ikke gjelder all form for tildekking. De kom til den lokale bensinstasjonen ikledd finlandshetter – og fikk hodeplaggene konfiskert av politiet.

Rights.no og Sappho.dk har inngått et samarbeid med den danske tegneren Niels Thomsen, som blant annet har bidratt med sine streker i Weekendavisen og BT. I ukens tegning harselerer Thomson med at våre oppfatninger avhenger av ståsted.

Seks britiske menn valgte tydeligvis feil bok da de bestemte seg for å lage et bokbål, filme flammene og legge de levende bildene ut på nettet. Handlingen skal ha funnet sted 11.september. Samtlige sitter nå i arresten.

Den nederlandske tegneren som har tatt navnet Gregorius Nekschot (med etternavnet “nakkeskudd” sier det seg hva han selv forventer) slipper tiltale for å ha diskriminert muslimer med sine karikaturer. Tiltalen frafalles ikke fordi statsadvokaten finner tegningene akseptable, men fordi de ikke lenger er å finne på Nekschot’s hjemmeside.

Som kjent har islam et imageproblem hva gjelder kvinnesynet. Dette vil nå den islamistiske og voldelige gruppen Hizh ut-Tahrir rydde opp i. Gruppen, som er kriminalisert i Sverige, Tyskland og Pakistan, har invitert danske Folketingsmedlemmer til konferanse i København. Der skal det settes et særig fokus på kvinners rolle i kampen for islam og det skal tas et oppgjør med forestillingen om at vestlig livsstil kan gi muslimske kvinner et bedre liv. Sosialistenes leder for likestilling tror knapt hva hun hører. Pernille Vigsø Bagge ber Hizb ”gå ad helvede” hvis de ikke kan akseptere de danske frihetsverdiene.

”Der findes nogle mennesker, der siger, at et folk har de politikere, som det fortjener. At et land har den presse, som det fortjener. Jeg er ikke længere enig – og det er også en af grundene til, at jeg står foran jer i dag, ” sa Pia Kjærsgaard på valgmøte hos Sverigedemokratene. Kjærsgaard tok et ramsalt oppgjør med den svenske hetsen mot dansk politikk.

Media i Sverige gir seg ikke. De klarte ikke å vinne valget på strategien med å fryse ut SD. Men så ”sjokkert” som de er etter SDs inntog i Riksdagen starter Aftonbladet like godt en kampanje mot SD. ”Vi gillar olika”-kampanjen er like patetisk som selvforklarende: Vi som liker ulike – dog kun på våre premisser. Innser ikke Aftonbladet at en slik holdning er dypt udemokratisk? Ja, man kan saktens spørre seg: Hur kan det hända?

Vi er forpliktet til å sette større fokus på livet til unge innvandrerkvinner med muslimsk bakgrunn. Vi må ikke la oss blende av solskinnshistorier om utdannelse. Det er også en bakside. Det er tragiske historier som dessverre ikke er enestående. De må vi ikke tie ihjel. Denne oppfordringen kommer fra danskenes Naser Khader, som selv tar initiativet for et slikt fokus.

Trusselnivået er hevet i Frankrike etter at franske myndigheter har mottatt opplysninger om at en kvinne kan ha planlagt et selvmordsangrep på metroen i Paris. Avsenderen skal være al-Qaida, og begrunnelsen er det franske forbudet mot burka.

Well, the Swedish election is over, and the Sweden Democrats (SvD) have made it into the Riksdag.The point is clear: if the politicians in Sweden’s major parties don’t take meaningful action now on immigration and integration, they won’t be the major parties for long.

Det falt to setninger under en nordisk konferanse om integrering i Stavanger i 2005 som gjorde uslettelig inntrykk. Jeg spurte fra salen ansvarlig statssekretær for integreringen Lisbeth Bergh dette spørsmålet: ”Er svensk kultur verneverdig?” Bergh svarte følgende på strak arm: ”Ja, hvad är svensk kultur? Och då har jag vel svarad på frågan”, sa Bergh, uten forsøk på å skjule kulturell selvforakt i verken ord eller mimikk. Dette skriver Hege Storhaug i spalten Frispark i Dagenmagazinet, dagen før det svenske valget 19.september.

Motstanderne til Sveriges valgvinner, Sverigedemokraterna (SD), gjør det usedvanlig enkelt for SD å vinne sympati. Nå har noen hacket SD’s hjemmeside og publisert navn og til dels adresser på 5.700 svensker som har vist interesse for SD.

On Sunday, September 12, the New York Times ran a selection of letters from readers reacting to debates about the Ground Zero mosque and the planned book burning in Gainesville, Florida. The thrust of the letters was that any concern about Islam was a sign of ignorance and that criticism of Islam was an act of bigotry against Muslims.

Noen av oss var sikre på at Sverigedemokraterna (SD) ville sikre seg en plass i Riksdagen. Hvorfor var vi det? Like sentralt: Hvorfor er Sveriges (og Norges) taletrengte kommentatorelite så overrasket over at SD kom ”godt” over sperregrensen? Og vil valgresultatet med alliansen som mindretallsregjering med SD på vippen bli KAOS, som det skriker mot oss i en del medier?

”Man kan ikke være verdslig og muslim.” Ordene tilhører Tyrkias politisk leder Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia preges av mangel på ytringsfrihet, mangel på respekt for religiøse minoriteter, mangel på respekt for kvinner. Men Tyrkias lederskap har stor respekt for det Iranske diktaturet. Et Tyrkia med 70 millioner personer inn i EU? Nei, takk, sier den franskiranske forfatteren Chahdortt Djavann og Helle Merete Brix.

Søndagens valg rammet med et brak den svenske elites politisk korrekte samfunnseksperiment. Velkommen til virkeligheten! Dette skriver den ledende politiske kommentatoren i Danmark, Ralf Pittelkow. Pittelkow peker på det innlysende: hvis det ikke var betydelige integreringsproblemer i Sverige, så hadde da heller ikke Sverigedemokratene seilet inn i Riksdagen.

Flere og flere begynner å ta et kraftig oppgjør med multikulturalismen. Det absolutte fy-ordet, assimilasjon, trekkes likeledes frem stadig oftere som et krav. Jyllands-Posten har startet en serie fra ”Ghettoland”, som nettopp vitner om behovet for et nytt tankesett. I morgen lanseres boken ”Sammenhængskraft” av dansken Kasper Støvring. Den går rett til kjernen av den fatale innvandrings- og integreringspolitikken i Norge og Europa. Multikulti tankesett må erstattes av ”gammelt” tankesett: den nasjonale kjernekulturen må fremheves. Innvandrere må tilpasse seg , og multikulti må avvises, for multikulti skaper polarisering og fiendtlighet grupper mellom.

Which country in Europe has done the best job of appeasing Islam and selling out democratic values for an illusion of social harmony? It’s a tough question. After all, the French have allowed the suburbs of their major cities to become no-go zones. In Britain the Archbishop of Canterbury has defended sharia law. In the Netherlands the queen responded to the murder of Theo van Gogh by shunning his funeral and instead paying a friendly visit to a Muslim community center.