Fantasien om det globale kalifatet lever i beste velgående på sosiale medier. I Norge er det særlig Islam Net som er en del av radikaliseringen av unge ved bruk av nettet. Det samme foregår i resten av Vest-Europa: De unge utsettes for et enormt propaganda-trykk fra fundamentalister. Radikaliseringen kan skje i løpet av få uker, sier eksperter, som advarer om at vi kan miste det liberale demokratiet.

Vi er vant til å formulere de store spørsmålene direkte: Hvordan lykkes vi? Hvordan skaper vi et bedre samfunn? Hvordan styrker vi demokratiet? Men flere av historiens mest innflytelsesrike tenkere har valgt en helt annen tilnærming: omvendt tenkning – kunsten å snu spørsmålet på hodet. Hva er det som uunngåelig ødelegger?

Nylig har det blitt publisert to kronikker, henholdsvis i VG og Aftenposten, som mest av alt fortjener å bli oversett. Når meningsbærende aviser likevel har valgt å publisere dem, må man kunne spørre seg om hvorfor. Kronikkene har de selvforklarende titlene "Norge trenger innvandrerne" og "Nei, det er ikke innvandringen som truer velferden", og er - skremmende nok i seg selv - signert henholdsvis en jurist og en samfunnsøkonom.

Ett eksempel på en slik signatur er Hizbollah i Latin-Amerika. Siden 1980-tallet har Hizbollah gradvis bygget opp en betydelig tilstedeværelse i det geografiske området som amerikanerne omtaler som Tri Border Area, der Argentina, Brasil og Paraguay møtes. Regionen preges av svake grenser, korrupsjon og en stor libanesisk diaspora, og har blitt et sentralt knutepunkt for Hizbollahs aktiviteter. Etableringen i Latin-Amerika viser hvordan Hizbollah side om side med Det muslimske brorskap har spredt sin ideologi ikke bare i Midtøsten, men globalt.

I den ene rettssaken etter den andre ser man hvordan grovt kriminelle beskyttes mot utvisning grunnet "menneskerettigheter". Men konvensjonen om menneskerettigheter som kom etter 2. verdenskrig handlet ikke om å beskytte kriminelle og mordere. Den handlet om å sikre at en stat ikke kunne begå samme grusomheter som Hitler, Stalin og Mussolini. Hvis ikke politisk ledelse tar skjeen i en annen hånd, vil borgernes tillit til rettssystemet fort kunne smuldre hen.

Vestens venstreside anklager ofte sine motstandere – spesielt konservative – for å være "fascister" ved minste uenighet. Den samme venstresiden finner seg selv i en urovekkende allianse med grupperinger som i sin ideologi og praksis overstiger det meste av det vi i Norge anser som høyreekstremisme. Hamas er ikke bare Irans forlengede arm, men bærer også preg av et ekstremt, dødelig jødehat. Deres charter er så fascistisk at begrepet mister betydning når det kastes mot vestlige meningsmotstandere.

"Medietrykket er enormt. Marius Borg Høiby kan ikke behandles skånsomt av den grunn", argumenterer Aftenposten, og enigheten er åpenbar i alle norske medier etter at Se&Hør var først ute med avsløringene. Siden da er det trykket rundt 10.000 enkeltsaker i mediene om Høibys rusmisbruk, vold, kriminelle venner og overgrep mot kjendiskjærester. Men spørsmålet som heller bør stilles er hvorfor mediene var tause i årene før Se&Hørs avsløringer. For alle visste. Samrøret mellom journalister, politikere, kongehus og kulturpersonligheter gjør at de offentlige hemmelighetene står i kø i Norge.

"I en uttalelse oppfordret Hamas til å organisere massemarsjer og sinte demonstrasjoner fredag, lørdag og søndag (22., 23. og 24. august), og deretter i alle byer, torg og hovedsteder rundt om i verden" heter det på Det muslimske brorskapets nettsider. Brorskapet har også lagt ut en påminnelse om en fatwa utstedt i 1956: Det er enhver muslims plikt å forene seg og bekjempe den sionistiske staten. Martyrdøden er ærefull i alle islams lovskoler, formaner Brorskapet. 

Det er så sjokkerende at man blir ordløs. Samtidig overrasker det likevel ikke. Britiske politibetjenter med pakistansk muslimsk bakgrunn har gjennom årene deltatt aktivt i grooming av britiske jenter. - Jeg ville heller bli voldtatt én gang av en politibetjent enn at han tvang meg med til en gjeng med 15 - 20 menn som sto klare til å voldta meg, sier et offer. En ny etterforskning av pakistanske politibetjenters deltakelse i grooming ryster Storbritannia.

Det ulmer i Storbritannia. Politiet jakter på "tastaturkrigere" som beskyldes for å oppildne til rasehat. De britiske domstolene slår hardt ned på "innvandringskritikere" med lange fengselsstraffer, mens politiske venstreorienterte angrep på vanlige folks skepsis til innvandringspolitikken overses. Imens fortsetter den innvandringsrelaterte kriminaliteten. Nå begynner britene å få nok, og det er antakelig bare et tidsspørsmål før det smeller i det britiske samfunnet.

Demokrati handler tradisjonelt om frie valg hvor folkets stemme bestemmer lederskap og politikk, men det er sterke argumenter for at andre faktorer – som institusjonell styrke, kulturelle verdier, økonomiske forhold og ekstern innflytelse – er like avgjørende for et fungerende demokrati. Gaza gir et illustrerende eksempel på dette, spesielt med tanke på valget i 2006, hvor Norge bidro til å legge til rette for et valg som resulterte i Hamas’ seier, til tross for organisasjonens forpliktelse til sharia og terror.

Flere partier på den danske venstre- og høyresiden vil rive stormoskeen til Iran i København. Moskeen har i flere runder de siste årene blitt avslørt som en sentral for det iranske propaganda-apparatet, og betydelige summer har strømmet fra Iran til moskeen. Men statsminister Mette Frederiksen og sosialdemokratene nøler, det til tross for at nøyaktig samme type moské er stengt ned i Hamburg. Frederiksen og regjeringen hennes levnes nå liten ære i en av Danmarks viktigste aviser, Berlingske. Dét bør gjøre inntrykk på Frederiksen.

Gårsdagen møte i Det hvite hus mellom Ukrainas Zelenskyj og USAs Trump, med en solid europeiske baktropp, har elementene av enhver kjedelig fest; antrekk ble diskutert, deltakerne fikk rosende omtale, verten fikk skinne og ingen skandaler skjedde.

Hamas lemper på kravene overfor Israel, men vil ikke signere noen våpenhvileavtale uten å få garantier fra USA. 

Avsettelsen av Mohammad Mossadegh i 1953 kalles ofte et «vestlig kupp». Det er en halvsannhet – og en halvsannhet er en halv løgn. Denne halvsannheten mates til offentligheten av venstresiden, islamister og forskningsmiljøer, og gjentas ukritisk i media. Slik blir en kompleks maktkamp redusert til en moralfortelling som passer inn i et ideologisk ekkokammer. En bevisst og systematisk manipulasjon av historien. Når halvsannheter får dominere historien, former de også fremtiden. Spørsmålet er: Hvordan vil dagens hendelser bli fortalt om femti år – når våre medier og akademikere har valgt hvilke biter av sannheten som skal glemmes?

NATOs klandestine styrker, ofte referert til som "stay-behind"-nettverk, ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig som en del av en defensiv strategi mot en potensiell sovjetisk invasjon av Vest-Europa. Det er et fascinerende kapittel i den kalde krigens skyggeside, som blander strategisk forsvar med kontroversielle allianser og anklager om terrorisme. ROC, også kjent som Norsk okkupasjonsberedskap, ble etablert i 1947 som en del av en bredere vestlig strategi for å forberede motstand mot en potensiell sovjetisk invasjon.

Om man skal tro mainstream media kan det knapt overvurderes hvor viktig dagens møte i Washington D.C. mellom Trump, Ukrainas president og europeiske ledere er. Og da ikke bare for Ukraina, men for Nato, Europa, ja, hele den såkalte frie verden. Hvorfor et bredt sammensatt lederskap fra Europa setter kursen mot USA sammen med Zelenskyj finnes det flere forklaringer på, langt fremme er troen på å skulle forhindre samme katastrofale møte som skjedde 28. februar, da Zelenskyj og Trump havnet i krangel foran åpent kamera. Men nå - nå har visstnok europeiske ledere - lært seg å tøyle Trump. Med andre ord er selvhøytideligheten like stor som alltid, sammen med fraværet av selvkritikk. 

Trusler førte til at en visning av en Barbie-film ble avlyst like ved Paris. Dette fikk innenriksministeren Bruno Retailleau til å uttale seg i skarpe ordelag: - Vi er i Frankrike, og i Frankrike finnes det ikke noe moral- og dydspoliti. Dette presset fra en voldelig minoritet som ønsker å halalisere det offentlige rom er ikke akseptabelt. Velkommen til Det Nye Frankrike, der ikke minst kvinner skal forvises til mørket.

Konstantin Kisin har løftet KGB-desertøren Yuri Bezmenov opp fra glemselen, og det er all grunn til å lytte og lære. Bezmenov deserterte til Vesten i 1970 og introduserte konseptet ideologisk undergraving – en bevisst, langsiktig strategi brukt av Sovjetunionen for å svekke vestlige samfunn. Når man ser resultatet av at kommunist-Sovjet plukket opp det kontaktnettet nazistene hadde etablert med Det muslimske brorskap etter andre verdenskrig, er Bezmenovs innsikter ekstra viktige: De vestlige samfunnenes største trussel kommer ikke utenfra. Trusselen er plantet på innsiden. Rabita åpnet i Oslo i 1987, men det skulle ta mange tiår før statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) satte seg på gulvet i Norges største Brorskapsmoské. Da han endelig gjorde det, reagerte knapt noen.

Nå når lidelseshistoriene fra Gaza fullstendig dominerer nyhetsbildet, er det lett å glemme tidligere tragedier og ikke minst følge opp hva har skjedd i ettertid. Én av disse har vi i vår nære fortid; krigen i Afghanistan. Fra den kanten hører vi, typisk fra såkalte frivillige organisasjoner som er ute etter penger, om hvor dypt tragisk alt er, spesielt for kvinner og barn. Men det finnes sterke, modige afghanske kvinner som ikke lar seg stoppe av skjeggete menn som anser seg selv som toppen av næringskjeden.

Rangert etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Europas tre største økonomier henholdsvis Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Landene har til felles at på meningsmålingene leder de mest høyreorienterte politiske partiene - og deres posisjon svekkes ikke. 

Fafo-forskeren Olav Elgvin har intervjuet imamer i Norge om familierådgivning de tilbyr. I rapporten "Når imamen blir familierådgiver", kommer det klart frem hva Elgvin og Fafo ønsker seg: Mer islam inn i formelle organer i Norge. Rapporten er basert på anonyme intervjuer med imamer, ikke med en eneste kvinne som har søkt råd i moskeen. Med andre ord gir den ikke et snev av innsyn i hva som faktisk foregår på bakrommene når kvinner ber om skilsmisse eller foreldre søker hjelp for å få poden på rett kjøl.

Ropene om kolonimaktens grusomhet og palestinernes sårbarhet kan spores tilbake i tid. Jødehatet startet ikke med nakbaen i 1948. Forløperen til PLO, Den arabiske høykomiteen (AHC), var et produkt av Det muslimske brorskap. Det muslimske brorskapets paramilitære ving, Al-Jihaz al-Sirri - det hemmelige apparatet - ventet på at nazistene skulle bryte gjennom ved El Alamein. Arabiskspråklig tysk propaganda om dette fikk titusener av egyptiske jøder til å flykte østover. Historien viser at vi i vår egen samtidshistorie står på et svært farlig sted.

I det sydøstlige hjørnet av Spania ligger en liten by som heter Jumilla. Der har man sett seg lei på at muslimske innvandrere fra Marokko i stadig større grad okkuperer offentlige plasser til fellesbønn. I det katolske Spania har man ikke glemt de 800 årene Spania var okkupert av muslimer fra Nord-Afrika. Derfor aksepterer de ikke at islam på nytt brer om seg.

Israels drap på det som omtales som den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas Al-Sharif har siden søndag skapt unison fordømmelse verden over, ikke minst i Vesten. Det israelske militæret, IDF, har hevdet at Al-Sharif utga seg for å være journalist mens han fungerte som en slags leder for en Hamas-terrorcelle. Langt de fleste medier og internasjonale organisasjoner, inkludert FNs menneskerettighetsråd og Journalister uten grenser, har fordømt drapet og uttrykt stor bekymring over angrep på journalister i Gaza. Nå er det dukket opp flere bevis for at Al-Sharif kanskje ikke var den journalisten man håpet på, og da starter kampen om hvilken beviskraft bevisene, om bevis i det hele tatt, skal ha.