Hizbollah har blittt kalt den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel og opererer som en stat i staten i Libanon. Den væpnede terrorgruppen - og politiske partiet - har hatt Israel som sin hovedfiende siden Israel okkuperte det sørlige Libanon i 1979, og formaliserte opprettelsen i 1982. Helt siden Hizbollah publiserte sitt manifest i 1985, der de lovte å kjempe helt til Israel var knust, har norsk støtte vært sentral. NRK Brennpunkts dokumentar fra 2009, der Odd Karsten Tveit går ned i terrortunneler lik Hamas sine tunneler på Gaza, er fremdeles tilgjengelig på NRKs nettsider. Da Israel klarte å svekke Hizbollah betydelig med personsøkerangrepet i fjor - målrettet mot navngitte terrorister - sendte Norge nye millioner.

Når Oljefondet gjøres til valgkampens moralske scene, er det ikke lenger forvaltning – det er politisk risikosport. Slike grep har ikke effekt på krigers utfall, men sender et farlig signal til verdens finansmarkeder: at Norges største finansielle institusjon er i ferd med å bli styrt av skiftende politiske vinder. Det er første skritt på veien mot å putinisere uavhengige institusjoner – og når den døren åpnes, finnes det ingen logisk sluttstrek.

Venstreorienterte grupper sitt hat og sin kamp mot Israel kan ende i det de vil definere som en frihetskamp. Kampen vil faktisk være brolagt med terrorisme og vold, vurderer den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp. Denne negative utviklingen har vi erfart de siste årene over hele Vesten, ikke minst i Norge, men vil det gjenspeiles i PSTs neste åpne sikkerhetsvurdering?

Hvem eier gleden? Hvem har makten til å si at kroppen skal være stille? Hvem bestemmer at rytme er synd? Da mullaene tok makten i 1979, bar de ikke bare med seg en ny politisk orden. De bar en teologi der livet skulle bøyes. Kroppen skulle tie. Gleden skulle dø.

Arbeidsledigheten i Norge økte med 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal, ifølge nye tall fra SSB. Men hva forteller det oss - egentlig?

År ut og år inn har politikere på topplan strømmet til Oslos store moskeer i håp om å få napp i deres fiske etter stemmer. De fremstår som om de ingenting aner om den tunge totalitære slagsiden til organisert islam. Muslimers stemmer i våre storbyer blir viktigere og viktigere år for år for de politiske partiene grunnet den demografiske utviklingen. Det forunderlige med dette sirkuset er at de tidligere tiders vise, vestlige menns nådeløse og velfunderte karakteristikker av islam ser ut til å ha gått de samme av dagens politikere i glemmeboken. Det hele fremstår som frivillig hjelpeløst fra dagens politiske overklasse. Vil medier flest fortsatt ignorere Aps og Høyres kommende flørt med vår tids brune skjorter? Vil de la Støre og Solberg slippe unna det farlige narrespillet?

Ola Ulmo er nestleder for den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Til NRK forteller han at de både har offentlige og private samtaler med Hamas, men at Hamas ikke vil gi hjelpeorganisasjonen tilgang til gislene. Ulmo forteller deretter at hjelpeorganisasjonen heller ikke får besøkt palestinske fanger i Israel, og dermed ikke får gitt dem nødvendig nødhjelp. Dersom noen fremdeles tror at Røde Kors er en upolitisk organisasjon bør de tro om igjen. Yasser Arafats bror Fathi bidro både til opprettelse av PLO, opprettelse av Palestinske Røde Halvmåne hvor han ble president og støttet væpnet motstand mot Israel. Organisasjonen er like politisk den dag i dag, finansiert av dine og mine skattepenger.

CNNs korrespondent Frederik Pleitgen har rapportert fra en stor seremoni i Teheran. Hundrevis av kvinner holder babyene sine fram og lover å oppdra dem til å bli martyrer. Den islamistiske glorifisering av martyrdøden står i sterk kontrast til mediehistoriene om at det er Israel som med vilje dreper barn. - Det er ingenting mer ærefullt her enn å dø martyrdøden, og dette konseptet har fått særlig stor betydning nå som Iran er engasjert i kampen mot Israel og USA, rapporterer Pleitgen.

Den islamske republikken har i tiår skjult sin svakhet bak slagord om «strategisk dybde» og stedfortrederkriger. Nå står regimet avkledd: Armenia og Aserbajdsjan har i Det hvite hus signert en amerikansk-meglet avtale som åpner en ny korridor gjennom Syunik – tidligere Zangezur – nå rebrandet som Trump Route for International Peace and Prosperity (TRIPP).

Norge har, med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen, over tid gjort det til et sentralt poeng at de, på Norges vegne, har anerkjent en tostatsløsning mellom Israel og - den ikke definerte staten - Palestina. Ap synes hellig overbevist om at en tostatsløsning vil skape fred i området, og overser dermed de reelle konfliktene. At stadig flere vestlige stater går inn for en slik "løsning" tar Ap til inntekt for at de har valgt rett, men i beste fall kan det kalles en lat, og for seg selv; en komfortabel, analyse.

Babyer som blir født på Leipzig universitetssykehus (UKL) havner på oppslagstavlen og får hilsen og hjerter som en hyggelig markering de nybakte foreldrene kan glede seg over. Søndag var det verken Markus eller Emma som ble ønsket velkommen til verden. "Hjertelig velkommen, Yahya Sinwar", sto det, til glede for foreldrene som hadde oppkalt barnet sitt etter Hamas-leder og hjernen bak terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Fødeavdelingen la sågar hilsenen ut på Instagram. Også i Norge har navnet Yahya blitt påfallende populært siden terroren mot Israel, viser SSBs navnestatistikk.

Overskriften til denne artikkelen er hentet direkte fra en artikkel i Al-Hayat Al-Jadida, selvstyremyndighetenes offisielle dagsavis som utkommer på Vestbredden. Her fortelles historien om en 14-årig jente som ble tvangsgiftet og måtte avbryte sin skolegang, til tross for at aldersgrensen for ekteskap på Vestbredden er 18 år. Men det finnes unntak fra hovedregelen.

Overskriften er et ordtak som er en metafor for å illustrere hvordan økonomisk kapital kan brukes til å påvirke og manipulere politiske og sosiale prosesser. Skal våre politikere fremheve egne politiske poenger der løsningen (ofte er) er (mer) penger - vel og merke ikke sine egne penger, men felleskapets - så blir det ekstra betydningsfullt å operere med relative begreper, slik som for eksempel "fattigdom". Så lenge vi ikke helt eksakt vet hva som legges i fattige, kan vi vanskelig gjøres oss opp en mening om hva som er de beste politiske tiltakene. Da kan velgerne lett både påvirkes og manipuleres.

I 2021 var østerrikske Leonie 13 år gammel og som mange andre tenåringer var hun i opposisjon, både til foreldre og skolen. Hun hadde åpenbart en klokketro på at hun kunne ta vare på seg selv og gikk sine egne veier. På denne veien møtte hun tre afghanske asylsøkere, og derfor ble ikke Leonie eldre enn 13 år. Hennes siste reis ble imidlertid en vekker for Østerrike, da en ny fase i debatten startet og endringer i innvandringspolitikken presset seg på.

Lars Gules nylige Facebook-innlegg, der han vil navngi alle som viser "minst hint" av forståelse for Israels politikk, er ikke bare en skremmende form for politisk gapestokk – det er et angrep på demokratiet og ytringsfriheten. Parallellene til metoder brukt av totalitære ledere som Mao og Pol Pot er åpenbare. Det minner om at jeg selv måtte flykte fra et land der kvinner og sekulære stemmer ble kneblet. Jeg er verken jøde eller sionist, men dette handler om prinsippet: retten til å ytre seg uten frykt.

Arabiske forskere har en omfattende oversikt over ekstremisme, og under fanen "politisk islam" har senteret også kastet blikket mot Norge og Rabita-moskeen. Senteret er tydelig på at Rabita-moskeen tilhører Det muslimske brorskap - og at moskeen har vært tilholdssted for kjente terrorister. Senteret opplyser videre at moske-Norges kanskje mektigste mann, Rabita-moskeens Basim Ghozlan, har et "kunya", altså religiøst kallenavn for viktige personer. I miljøet går Ghozlan under kallenavnet Abu Bilal.

De siste tiårene har den ene meningsmålingen etter den andre vist at flertallet i Vest-Europa og Norge er dypt urolig for islams fremvekst. Men uroen hjelper lite, for politikerne har for lengst snudd ryggen til slike målinger og fortsetter heller å spille søt musikk. Enten det er Høyre eller Ap som leder en regjering, endres ikke spillelisten. Ettertiden kan komme til å dømme både Støre og Solberg hardt. Nå undrer vi oss: Hvilke moskeer skal de denne gangen besøke før nasjonalvalget i september?

Det er neppe så mange av partiene som er fornøyd med dagens måling. Ap er på nedadgående kurve, FrP på oppadgående, mens Høyre forblir i skyggeland. MDG, Venstre og KrF er alle under sperregrensen. Et rødgrønt flertall vil dermed være totalt avhengig av Rødt. 

Politikere, spesielt fra Ap og Høyre, har en tid snakket varmt om én-til-én-oppfølging for å få ungdommer på det kriminelle skråplanet på rett kjøl. Ideen har de ikke minst hentet fra lignende prosjekter i Danmark. Men det er bare én ting Norge glemmer, som også er typisk for vår oljemarinerte økonomi og proppfulle statskasse: at slike tiltak er svært kostbare. Nå har Nettavisens Gunnar Stavrum avdekket at tre ungdommer (!) i Alna bydel i Oslo til sammen vil koste bydelen 60 millioner kroner - i året - for å bli fotfulgt 24 timer i døgnet. 

Den 30. juli var det en politisk valgduell mellom Aps Jonas Gahr Støre og FrPs Sylvi Listhaug, arrangert av partiene selv. Her skulle de forklare de enorme forskjellene mellom partiene - om høstens viktige vei- eller verdivalg, men uenighetene virket mer enn konstruert. Etter de sedvanlige Ap-beskyldningene om "mer til de rike", landet Støre på standpunktet om at FrP vil rasere fellesskolen - og det vil være oppskriften på en oppsplitting av landet. Nedturen for norsk skole skal ifølge Støre ha skutt fart etter 2015. At Støre med denne analysen gir en adekvat forklaring på hvordan den ikke-bærekraftige innvandringen ødelegger et land, synes ikke å falle han inn. 

The Arab Center for Extremism Studies fastslår at Det muslimske brorskap er avhengig av Palestina-aktivisme for å finansiere sine aktiviteter i Europa. Den historiske tråden er tydelig, fra Nazi-Tyskland via grunnleggeren av Brorskapet, Hassan al-Banna, til hans slektning Yasser Arafat, fram til i dag. Brorskapets "veldedighetsarbeid" lenkes også til Norge, skriver det arabiske ekstremismesenteret på sine nettsider.

Mens norske politikere ikke evner å beklage at de tok feil om innvandringens konsekvenser, har danskene krøpet til korset. Det danske folk ville ha sagt «absolutt nei» hvis de hadde blitt fortalt – da man lempet for innvandringen – at det ville være nesten en million innvandrere og etterkommere i dag i Danmark. I Norge har vi godt over en million, med en mindre befolkning. Innvandringen er et resultat av mange dårlige avgjørelser, hevder den sosialdemokratiske innvandrings- og integreringsministeren Kaare Dybvad Bek. Han trekker spesifikt frem en lov som det «verste lovforslaget noensinne».

En lang og varm sommer nærmer seg slutten, mens norske politikere er i gang med valgkamp - prosessen der partiene framstiller seg som overveiende uenige med hverandre, før det dannes en regjering som stort sett gjør det samme som den forrige, helt uavhengig av hvem som tildeles nøklene til regjeringskontorene. Vi i HRS er klare til å kommentere og analysere, og vi gleder oss til å ha dere lesernes følge gjennom høsten. Vi kan også love noen grundige avsløringer i den kommende tiden.

«Hva bryr du deg mest om – seier eller din egen moralske overlegenhet? Hva foretrekker du – å beseire fiendene våre eller din egen hjemlige komfort? Det raser kriger i dag. To demokratier – ufullkomne, uten tvil, men frie samfunn sammenliknet med fiendene sine – kjemper mot to allierte tyrannier. Nederlag for Israel og Ukraina ville bety utslettelse, utryddelse.» Dette sier den toneangivende historikeren og amerikaneren Niall Ferguson. Han er absolutt verdt å lytte til i disse propagandatidene.

Før Gud fikk skjegg, het han Pervardegâr. Ikke hersker. Ikke befaler. Men vokter. Han voktet tankene våre. Ordene våre. Våre handlinger. Han voktet balansen i oss – lyset i hjertet og mørket i sinnet – og lot oss velge selv.