Moskeer skal oppfordre muslimer til å avgi stemme på fredagsbønnen 5. september - og de organiserer samtidig at man går samlet for å forhåndsstemme. Hvem de oppfordrer - eller er behjelpelige - til å stemme på trenger vi neppe lure på, ikke minst fordi det påpekes at det er "naturlig å engasjere seg mot muslimhat i lys av det islamofobiske drapet på Tamima". De følger altså statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sin taktikk. 

Fri journalistikk eksisterer ikke på Gaza så lenge Hamas kontrollerer hva som skrives. Av frykt for egen sikkerhet må sannheten komme i andre rekke. Dette bekreftes nå av lederen for den palestinske journalistforeningen, Nasser Abu Bakr.

Israel skal angivelig ha avslått Macrons forespørsel om besøk til Israel og krevd at han trekker tilbake støtten til en palestinsk stat. Macron nektet å trekke støtten, og nå skal straffen fra statsminister Benjamin Netanyahu være utestengelse fra israelsk jord.

Krigen om sannheten er så langt vunnet av Hamas, mediene og FN. Løgnen om at Israel med vilje sulter ut befolkningen på Gaza har etablert seg tungt, særlig i Vesten. Propagandakrigen er Hamas' viktigste seier. Det ligger en kalkulert strategi bak fortellingen om sult og hungersnød.

Venstresiden taler varmt om mangfold og antirasisme, men forventer samtidig at vi med innvandrerbakgrunn skal stemme «riktig» og alltid være representanter for en «kultur». Det er ikke frigjøring, det er en moderne form for nedlatenhet.

En iransk opposisjonsdelegasjon er på plass i Israel denne uken for å delta i «Beyond the Horizon»-konferansen. Planene legges for et Iran etter den islamske republikkens fall, og det stadig tettere samarbeidet mellom eksiliranere og israelske myndigheter baner vei for en fremtidig, sterk allianse for fred, stabilitet og meritokratisk bevegelse i regionen. 

Konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen er allerede nå så voldsomme at politikerne er handlingslammet. I lokalvalget i Nordrhein-Westfalen har partiene skrevet under på en "fairness-avtale" hvor de forplikter seg til å ikke si noe negativt om innvandrere eller innvandringens konsekvenser. Hva som er "rettferdig" med en slik avtale politikerne mellom vil nok ikke alle se betydningen av. 

Iran og Hamas ser ut til å ha lykkes med prosjektet sitt: å utbre jødehat i de europeiske landene i nord og vest. Daglig ser man eksempelvis alvorlige antisemittiske angrep i Frankrike, landet som huser flest jøder i Europa. For å klare å stanse denne tragiske utviklingen, må man snakke om antisemittisme som noe spesifikt og spesielt.

Et nytt vedtak i Representantenes hus krever en helhetlig vurdering av forholdet mellom USA og Sør-Afrika. Det er det svært gode grunner til. Sør-Afrika beveger seg i en problematisk retning, preget av økende tilknytning til autoritære regimer, omfattende korrupsjon og en ideologisk drevet utenrikspolitikk som utfordrer vestlige interesser. ANC utnytter sin anti-apartheid-historie for å rettferdiggjøre sine handlinger, samtidig som de avleder oppmerksomhet fra egne problemer, som dårlig styring og økonomisk stagnasjon.

"Alle" vet det, men det er fortsatt tabu å ta det opp: Hvordan mange utnytter sin mørkere hudfarge til å oppnå ett eller annet, ikke minst gjennom offerrollen. Det er akkurat det Aminata Corr Thrane, nå debattredaktør i den danske avisen Berlingske, har skrevet bok om. I boken "Maktkamp - en hyklers bekjennelser" beskriver hun sin egen reise fra interseksjonell aktivist til paria i det venstreorienterte miljøet. Det vi i norsk debatt kanskje kjenner best som stemplingen som kokosnøtt, brun utpå og hvit inni.

Tysklands forbundskansler klarte i 2015 å slippe inn en million asylsøkere som hun ikke kjente identiteten til. Hun fryktet pressen da grensene ble åpnet, for hva om det ville sive ut redselsfulle bilder av kvinner og barn som ble avvist av væpnet politi på grensen dersom slusene ble lukket. Det var denne redselen som fikk Merkel til å hive fornuften på båten. I dag, ti år senere, er det fremdeles behovet for å være på den riktige siden av historien som dominerer tysk politikk.

Unntaksvis i Norge brukes sikkerhetsgraden "strengt hemmelig", og dokumenter som får denne klassifiseringen sperres for innsyn i tiår etter tiår. Men hva skal til for at informasjon blir "strengt hemmelig" og hvilke kjente saker i Norge har fått dette stempelet? 

14. september har fått et nytt navn: Mahsa-dagen. Den markeres nå av iranere i alle verdenshjørner. Det er dagen vi minnes Mahsa Jina Amini – men også de tusener av andre som har gitt sitt liv for menneskeverd og frihet. I et landskap av stillhet og løgner trengs et klart svar: Maximum Support. Det betyr å støtte iranere som har ofret alt, å løfte stemmer som ellers ville blitt kvalt, og å holde fast ved sannheten når andre vender seg bort. I Oslo samles vi søndag 14. september, foran Stortinget.

Tidligere lokal AUF-leder Ivar Fjeld, senere politisk rådgiver for statsråd Olav Akselsen (Ap), brukte ti år på kartlegge og dokumentere radikaliseringen av AUF og tilknytningen de fikk til palestinske terrororganisasjoner. Resultatet ble "Den rødgrønne terrorøya", som ble utgitt i 2013. I disse dager lanseres Fjelds oppfølger, som dokumenterer hvordan Arbeiderpartiet har operert slik at Norge har blitt stående i særstilling i Europa når det gjelder terrorfinansiering. Mens resten av Europa lot seg forferde av selvmordsbombingen som drepte 11 og skadet 70 på restauranten Rosh Ha'ir 17. april 2006, opprettholdt Utenriksdepartementet invitasjonen til Hamas dagen etter angrepet, og ønsket terrororganisasjonen velkommen til Norge måneden etter. 

Etter det tragiske drapet på Tamima (34) på Kampen i Oslo, utført av en 18-åring under barnevernets omsorg, har rasismedebatten i Norge igjen fått ny næring. Og igjen pekes det på «de høyreekstreme», som er blitt en svært omfangsrik gruppe. Når Aftenposten skilter med overskriften - «Frp har et ansvar for forebygge ekstremisme» - kan en spørre; hvem skal si noe om hva som er medienes ansvar?

Ikke-vestlige klaner utnytter det norske tillitssamfunnet og kupper styret i et stort sameie på Mortensrud i Oslo. De andre beboerne står maktesløse tilbake fordi norsk lov ikke gir dem noe drahjelp mot denne aktive infiltreringen. Det vi ser i dag er kun en begynnelse, men langt fra nytt, på noe langt større som kan skues i horisonten. Sakte men sikkert smuldrer Norge bort.

Tragedien på Kampen der Tamima (34) ble drept av en innvandret europeer på 18 år, brukes nå aktivt i en kulturkamp for å slå ned på saklig og nødvendig kritikk av innvandringens konsekvenser. Ikke minst rettes skytset mot dem som har dokumentert islams negative innflytelse i Norge og på norsk kultur. I Avisa Oslo går debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf hardt ut mot "menneskesynet som førte til drapet". Ashraf sitter i glasshuset, for vi har ikke glemt hvilket menneskesyn som lå til grunn for at hans egen søster ble drept.

De tyske avisene Bild og Süddeutsche Zeitung har publisert en undersøkende rapport som avslører hvordan Hamas manipulerer bilder for å forme internasjonal opinion. Tysklands journalistforbund (DJV) har advart om "manipulasjonsforsøk gjennom profesjonelt produserte pressebilder." DJV-leder Mika Beuster uttalte: "Alle parter i denne krigen – inkludert lokale og internasjonale medier og etterretningstjenester – bruker bildenes makt som aldri før for å forme opinionen." Men selv overstrømmende bevis på propagandaproduksjonen endrer ikke medienes propalestinske bias. 

En britisk professor kommer med en advarsel som absolutt bør tas på alvor. De brede lagene i befolkningen vil ikke på sikt akseptere at kulturen i storbyene forandres til det ugjenkjennelige, eller at kvinners og seksuelle minoriteters stilling i samfunnet svekkes og begynner å ligne forhold man kjenner fra Midtøsten.

USAs utenriksminister Marco Rubio har nylig uttrykt at Det muslimske brorskapet utgjør en «alvorlig trussel» og at et forbud vurderes. Mens land som Egypt, Russland, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og nylig Jordan har forbudt Brorskapet, har organisasjonen fortsatt å spre sin innflytelse i Europa, på Balkan, i USA og Latin-Amerika. Et forbud fra president Donald Trump, som tidligere lovet dette i 2019, ville kunne endre den politiske dynamikken globalt og svekke Brorskapets evne til å operere.

Den såkalte æreskulturen har fått solid fotfeste i Europa, men etter tiår med forvirring - ikke minst bortforklaringer - innser stadig flere at det eneste som nytter er å slå knallhardt ned på denne formen for kriminalitet. Derfor dømmes ektemannen og hans aktive mor til livsvarig fengsel for mordet på Abier (27) som ville skilles fra Mohammed Osman (37). Totalt ble sju personer dømt i saken, fem av dem fra samme familie.

Det foregår en massemobilisering av vanlige engelske borgere av historiske dimensjoner. Bakgrunnen er en asylinnvandring som endrer større og mindre byer til det ugjenkjennelige og setter innbyggernes ve og vel i fare. I tillegg koster denne innvandringen astronomiske summer. Folket står nå opp for fedrelandet ved å flagge - bokstavelig talt - den britiske identiteten. Ser vi et tilbakeslag for fantasifosteret "det lykkelige multikulturelle samfunnet" i regi av folket?

Presseinvitasjonen vakte en viss oppmerksomhet, rett og slett fordi ingen har hørt noe om at det denne sommeren har vært noen voldsbølge i Sverige. I alle fall ikke utover det som kan betegnes som den "vanlige voldsbølgen", og den burde være alvorlig nok.

Forfatteren Kamel Daoud er en av de intellektuelle fra den arabiske verden som kritiserer islam, deres kvinnesyn og ikke minst muslimers dobbeltmoral overfor Vesten. Derfor er han gjort til en syndebukk i hjemlandet Algerie, blant islamister og blant den politiske venstresiden i Vesten, både i politikk og presse. – Jeg måler graden av sivilisasjon etter hvordan kvinner blir behandlet, sier Daoud, og da skjønner en del av oss hvorfor han ikke er en «god araber».

34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept på en barnevernsinstitusjon på Kampen i Oslo. At den 18 år gamle gjerningsmannen er siktet for både drap og terror endrer ikke det faktum at Tamina kunne vært i live dersom Norge holdt seg med realitetsorientert politikk.