På toårsdagen for Hamas terrorangrep på Israel 7.oktober 2023, sto Italias statsminister Giorgia Meloni selv fram på den offentlige italienske fjernsynsstasjonen RAI og fortalte at hun var blitt anmeldt til Den internasjonale straffedomstolen for deltakelse i folkemord. Mens Meloni var sjokkert, bør ingen egentlig la seg sjokkere. Det er politisk teater for åpen scene.

I sommer falt det dom i en gigantisk sak der en somalier med norsk pass ble dømt for hvitvasking og valutasmugling av 500 millioner kroner gjennom hawalavirksomhet. Påtalemyndigheten mente de kunne bevise at beløpet egentlig oversteg en milliard, men stoppet halvveis av prosessøkonomiske grunner. Straffen hadde blitt den samme, uansett.

Mens tyskere flest ønsker å pensjonere seg ved 63-årsalderen legger regjeringen opp til en 73-årsgrense. Ingen tvil om at Vest-Europas storhetstid står for fall. 

En imam i Kristianstad propaganderer åpent i moskeen at menn har rett til å slå konene sine. Ingen i forsamlingen protesterer. Ei heller de organiserte feministene på utsiden av dørene. Det er kanskje ikke så rart, for da måtte de ha protestert mot islam som sådan. For imamen gjør kun jobben sin. Han formidler læren til Muhammed og hans rike utvalg av tekster som ikke en gang hørte hjemme noe sted for 1.400 år siden. Islam er og har vært et konkursbo fra den spede begynnelsen. Vold er helliggjort. Hvordan skal politisk ledelse forholde seg til, mon tro?

20-punkts planen som kombinerer en storstilt gissel-fange-utveksling med gradvis israelsk tilbaketrekking i Gaza, har ført forhandlingene mellom Israel og Hamas inn i en ny fase. Hamas har signalisert betinget aksept, men det finnes et underkommunisert problem, påpeker den palestinske forskeren Amro Allan. Den planlagte gissel-fange-utvekslingen er en viktig strategisk seier for Hamas. 

Når vi kjemper mot Hamas og islamogauchismen kjemper vi ikke alene for Israel og for verdens jøder. Vi kjemper også for de verdier som holder både vårt sivilsamfunn og våre institusjoner sammen. Derfor bør alle uttrykke sin støtte til Israel i dag. Det er de som kjemper for våre verdier. Imot den råttenskap og dyrkelse av løgnen og volden som kommer fra Hamas og islamogauchismen.

Det er gått to år siden massakren. To år er ikke lenge. Det er fortsatt krig. Årsmarkeringen av det grusomste angrepet på jøder siden Holocaust bør få stå i respekt for de gjenlevende, i respekt for ofrene, i respekt for gislene og i respekt for medmenneskelighet. Det er en eneste dag i løpet av årets 365 dager. Alle andre dager i året enn denne kan brukes til å kritisere Israel, fordømme Netanyahu og fokusere på palestinsk lidelse. Når kulturnorge og mediene velger denne dagen for det sistnevnte er det bevisst. Det kan ikke beskrives som annet enn mørkt.

Den 29. september signerte USAs president Donald Trump en presidentordre som utvider sikkerhetsgarantier til Qatar på et nivå som minner om NATO-artikkel 5, altså en forpliktelse om kollektivt forsvar der et angrep på en alliert betraktes som et angrep på alle. I første presidentperiode innførte Trump innreiseforbud fra muslimske land og kritiserte Qatar for terrorstøtte, i andre periode besøkte han Doha som den første sittende presidenten noensinne. Det minner langt mer om globalistisk realpolitikk enn isolasjonisme.

Det er fortsatt vanskelig å fatte. At verden våknet den morgenen til bilder av mennesker som ble slaktet i sine egne hjem. Av barn som gjemte seg mens terrorister gikk fra hus til hus. Av unge mennesker som danset under åpen himmel – og aldri kom hjem igjen.

Tysklands økonomi er sykemeldt, og det har den vært siden 2018. Dette får ringvirkninger i Europa, også i Norge, da Tyskland er et stort eksportmarked for oss. Den tyske økonomien lider under en rekke strukturelle problemer som både fører til lave offentlig investeringer, og lav produktivitetsvekst som sammen med økte lønninger har gitt økte omkostninger. Virksomheter sliter med å finne kapital, samt at tyske virksomheter er lavt prissatt, noe som igjen fører til at utlendinger kjøper opp. Så har landet et spesielt pensjonssystem som tapper de offentlige finanser og mange tyskere eier ikke sin egen bolig. Nå skal Tyskland sparkes i gang, der den tyske kansler Friedrich Merz har nok å ta tak i.

Norsk Psykologforening (NPF), som skal være en profesjonell arena for psykologer, har i økende grad forvandlet seg til en plattform for politisk aktivisme. Faglige grenser viskes ut til fordel for ensidige geopolitiske agendaer. Dette er ikke bare et brudd på foreningens kjerneoppgave – å fremme psykologisk kunnskap og etikk – men en direkte trussel mot tilliten til profesjonen. Den mest grunnleggende feilen i NPFs tilnærming er naiviteten rundt "menneskerettigheter" i Palestina. Bør ikke psykologene ha en viss kunnskap om sharia? Som Europarådet har fastslått: Sharia er ikke forenlig med universelle menneskerettigheter og demokrati.

Hamas framsto overraskende samarbeidsvillige til Trumps fredsplan fredag, og har lovet å frigi gisler og legge ned våpnene. Samtidig planlegger terrorgruppen å stille krav om løslatelse av flere av de verste palestinske terroristene i forhandlingene som starter i Egypt i dag, opplyser israelske medier. Ifølge en kilde i Hamas er terrorgruppen villig til å risikere at hele avtalen går i vasken for å sikre løslatelse av terrorister som soner livstidsdommer for drap, skriver Times of Israel.

Så benket man seg igjen foran TV-en for å se NRK-Debatten ledet av Fredrik Solvang, der temaet denne gang var "Barn som bomber". Vi kan trygt slå fast at mens barna bomber, prøver ekspertene "å løfte problemet" i den forstand å minne oss om å se "det brede bilde" og ikke "låse oss" til en gruppe eller en konklusjon. For den beste beskrivelsen av problemene er visstnok å konstatere at det er et "samfunnsproblem". No shit, Sherlock Holmes, akkurat dét har jo ingen skjønt?

Det er ikke lenge siden USA endret navnet på Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet, og da krigsminister Pete Hegseth kalte inn nesten 800 generaler og admiraler fra hele verden til Marine Corps Base Quantico i Virginia denne uken, kunngjorde han 10 nye direktiver som river opp det han kaller "woke"-avsporinger fra Biden-æraen med roten. Dette er ikke bare en administrativ justering, det er en nødvendig og etterlengtet reform som styrker USAs militære beredskap i en verden preget av trusler fra Kina, Russland og hybride konflikter. Mens det norske kommentariatet rynker på nesen, finnes nok av dem som lengter etter det samme i Norge.

De tider hvor noen våget å prøve å gaslighte befolkningen til å tro at innvandring fra det utvidede Midtøsten var den største gave til menneskeheten siden oppdagelsen av penicillin, er – med ytterst få unntak – forbi.

En fredelig morgenmesse på Yom Kippur, jødedommens helligste dag, ble brått avbrutt av et brutalt angrep utenfor Heaton Park-synagogen i nordlige Manchester. Gjerningsmannen kjørte bil rett inn i troende som var på vei inn til bønn, før han gikk løs med kniv på minst en person. To uskyldige liv gikk tapt, tre andre ligger kritisk skadet på sykehus. Situasjonen var preget av panikk og rop om en mulig bombe og bør vekke frykt langt utover britiske grenser. Hvilket potensiale som finnes i våre egne nabolag vet vi ikke, men at jødehatet gløder og Hamas' celler er etablert i Europa er et faktum. 

13-åringer kaster håndgranater og begår drapsforsøk med kniv der en 11-åring blir innbrakt av politiet som vitne. "Slik skal vi ikke ha det i Norge" er den repeterende politiske reaksjonen, uten at de samme tar innover seg at vi har det slik - og verre vil det bli. Det eneste som kanskje bør overraske er hvor fort det går - og hvor konstant bakpå vi er. Nå drypper det likevel inn: Innvandrerbakgrunn har betydning.

Mens vårt hjemlige NRK inviterer Hamas-supporter Mads Gilbert til å uttale seg om hvorvidt Eurovision bør boikottes på grunn av Israel, tikker klokken mot at Hamas må svare på Donald Trumps fredsforslag. For Israel representerer planen en strategisk seier, men for Hamas er den et ultimatum: full avvikling eller utslettelse. Et langt viktigere spørsmål å besvare enn hvorvidt Israels deltaker bør få synge på norske TV-skjermer er spørsmålet om hvorvidt fredsplanen er en realistisk vei ut eller om den markerer opptakten til et endelig oppgjør.

Anders Magnus har gått gjennom en total forvandling, fra naivitet til knallhard realisme. Nå sier han rett ut det vi andre realister har sagt i årevis: - Stans innvandringen fra land der den kriminelle klankulturen står sterkt. Det han ikke sier er at dette betyr kroken på døra for alle land der islam dominerer. Da får vi andre hjelpe han over den siste kneika.

Aftenposten fikk sjansen, men nei, debattredaktør Tornes skrev høflig: «Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne. Hver dag mottar vi 70-100 innlegg som konkurrerer om plass. Med så stor pågang må vi også takke nei til flere gode og interessante innlegg. …» Mon tro hva grunnen kunne være til at avisen «ikke fikk plassert» en kort tekst på 1.100 tegn. Plassproblemer? Eller skulle leserne skånes for temaet? Her får i hvert fall våkne HRS-lesere se hva jeg håpet skulle spres til «vanlige folk» i den avisen som en gang skrøt av å gi «solid bakgrunn for egne meninger»:

Fremskrittspartiets Carl Ivar Hagen har takket av i politikken. Kanskje. Fra og med i dag er han ikke lenger å finne på Stortinget, men så lenge det er liv i den karen vil vi nok få høre hans politiske meninger. Heldigvis, for Norge har mye å takke den forutseende, uredde og standhaftige Carl I. Hagen for.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil ikke senke den kriminelle lavalderen. Hun avviser permanent lukkede dører med henvisning til "barnas beste"-prinsippet, men hun tar ettertrykkelig feil. Lukkede dører er ikke er et straffetiltak, men en omsorgsform som beskytter barnet mot seg selv og farlige miljøer. Det er selve essensen av "barnas beste" - spesielt for granatkastende barn som allerede er rekruttert inn i et miljø som er livsfarlig. 

Den folkekjære artisten Carola har stukket hånden inn i det mange blant "eliten" har laget til et vepsebol. Carola er opprørt over kvinneundertrykkingen i islam. Derfor skal hun få kjenne de hissige vepsestikkene. Carola har nemlig vært så frekk at hun har postet bilder tatt av vestlig kledde muslimske kvinner 50 til 60 år tilbake i tid, og vist dagens påkledning der kvinner i de samme landene er pakket fullstendig inn i shariaklær. Så til det helt utålelige, for Carola spør: "Hva vil skje med Europa om noen få år?" For virkelig å svine til Carola går pressen til en helstøpt muslimsk fundamentalist som gis mikrofonen som sannhetsvitne.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

I opptrappingen av den danske valgkampen har statsminister og sosialdemokraten Mette Frederiksen satt innvandring høyt på dagsorden. Danmarksdemokraterne, partiet som populære Inger Støjberg har etablert, svarer med å legge 45 innstramninger på bordet.