I amerikansk politikk har debatten om angrep på institusjoner som rettsvesenet, akademia og etterretningsorganer, blitt en polariserende frontlinje etter at Donald Trump kom til makten for andre gang. Trumps tilnærming er direkte og synlig, mens Demokratene ofte opererer i skyggene. Under Joe Bidens ledelse ble det gjennomført regulatoriske grep mot akademia og selektiv rettshåndhevelse som hadde massive konsekvenser. Ett eksempel er at Biden-administrasjonen stoppet undersøkelser av utenlandsk innflytelse under Section 117, og at stater som Kina og Qatar uhindret pumpet milliarder inn i amerikanske universiteter.

Stadig flere briter ser mørkt på eget lands tilstand, viser meningsmålinger. Hele 82 prosent mener at Storbritannia er i dårlig forfatning. Kun én prosent mener at landet er i "svært god stand". Samtidig stormer Reform UK frem på meningsmålingene og er nå landets desidert største parti. Det er med andre ord håp for fremtiden, mener mange.

En historisk rettssak pågår i Aarhus. En 56 år gammel somalier står tiltalt for å ha dumpet sine tre døtre i alderen 11 til 17 år i Kenya og Somalia. Der har han utsatt dem for grov vold, trusler om ekteskap og om å bli kjønnslemlestet. Jentene er nå i Afrika på tredje året. Faren nekter på alle tiltalepunktene. Skal Norge snart lære av danskenes handlekraft i slike saker?

Sitatet "det går tiår der ingenting skjer, så kommer uker der tiår skjer", som visstnok feilaktig er tilskrevet Vladimir Lenin, er en god beskrivelse av Vesten tilstand siste tid. Et Vesten som fremstår stadig mer svakt - noe Vestens fiender utnytter rått, mens vestlige ledere fomler. For eksempel da droner fløy over flere danske flyplasser igjen forrige natt; hvorfor ble de ikke skutt ned?

Google har gjennom sitt morselskap Alphabet innrømmet at Biden-administrasjonen utøvde betydelig press for å sensurere informasjon og politiske motstemmer. Demokratenes praksis under siste presidentperiode er farlig og viser et klart mønster av bred og koordinert sensur på plattformer som Google/YouTube, Facebook og Twitter (nå X). Dette har ikke bare begrenset tilgang til politisk mangfoldig informasjon, men også formet samfunnets debatt på en ensidig måte. Mens USA er i ferd med å gjenvinne ytringsfrihet, går Norge i stikk motsatt retning. 

Satellittbilder avslører at Iran har gjennomført en uoffisiell rakettest, noe som viser til fulle at regimet fortsatt satser på missilprogrammet. Samtidig møtte Irans president Norges statsminister Jonas Gahr Støre på sidelinjen av FNs 80. generalforsamling i New York onsdag, der han advarte mot vestlige forsøk på å gjeninnføre FN-sanksjoner via snapback-mekanismen. 

Statsminister Mette Frederiksen åpner opp for muligheten for religionskrig i Europa. Hun tror dog ikke at det blir krig mellom islam og kristendommen i Danmark, sier hun, og begrunner det med landets strenge innvandringspolitikk. Igjen viser Frederiksen at hun er innforstått med at islam og koranen ikke kan forenes med et fritt og åpent sekulært demokrati. Kan man se for seg statsminister Støre uttale seg om dette spørsmålet? Nei, fordi mediene spør ham ikke.

Det er mer enn 60 år siden forrige militære henrettelse i USA, men nå har Pentagon bedt om president Donald Trumps godkjennelse til å fullføre en dødsdom på nettopp denne måten. Den dødsdømte er tidligere oberstløytnant og psykiater i hæren Nidal Hasan, som gjennomførte det dødeligste angrepet på amerikansk militært personell på amerikansk jord siden 11. september-angrepene i 2001. I Fort Hood-massakren drepte han 13 og såret 32 for å "beskytte det islamske imperiet". 

 - Skriv en profetisk artikkel om granatsprengingen tirsdag, sa en venninne som ringte meg i går. Hun befant seg i Vika rett etter smellet, og anslo at hun hadde sett nær 30 politibiler i tillegg til bombebil, brannbiler og helikopter. - Om fem år er det en politibil eller to og en notis i avisen når noen sprenger granater på åpen gate, det vet vi, det er bare å kikke over grensen for å se det, konkluderte hun. Og etter alle solemerker har hun rett. 

Den danske politikeren Naser Khader ble utsatt for et komplott som førte han ut av dansk politikk. Det var ikke minst muslimske angivelige feminister som stod bak. De forbereder våre vestlige samfunn til å bli klare for å åpne armene for islamsk lov sharia. Dette avdekkes i en dyptpløyende granskning.

I desember i fjor og påfølgende i januar i år avklassifiserte amerikanske CIA en rekke dokumenter knyttet til MKUltra, det beryktede CIA-programmet for hjernekontroll. Programmet hadde som mål å utvikle metoder for hjernevask, atferdsmodifikasjon og psykologisk tortur – inspirert av og i frykt for sovjetiske og kinesiske "hjernevask"-teknikker under Koreakrigen. Programmet som involverte ulovlige eksperimenter på tusenvis av mennesker viser hvordan stater – inkludert USA og NATO-allierte – har manipulert menneskelig psyke for geopolitisk gevinst. Er det annerledes i dag?

Tre mindreårige er innbragt etter å ha sprengt en håndgranat i Oslo sentrum tirsdag kveld. Politiets bombegruppe gjennomførte en kontrollert detonasjon av enda en håndgranat barna hadde lagt igjen. Politiet mener at barna har tatt del i et oppgjør i et kriminelt miljø, noe som indikerer at barna er kjent for politiet. Da går det kanskje ikke så godt med Støre-regjeringens nyinnførte 24 timers program med én-til-én-oppfølging av ungdom som begår gjentatt kriminalitet? Eller er dette noen andre barn? 

I kjølvannet av den pågående krigen i Gaza der Israel har erklært som mål å eliminere Hamas' militære og politiske kapasitet, melder det seg spørsmål om hva som kan skje når skyene letter. Vi nærmer oss et slags endepunkt – om enn midlertidig – der USA som i tidligere konflikter kan trekke en strek i sanden. Hva skjer med Hamas etter Gaza-krigen?

Hele den norske skravleklassen har løftet sine moralske pekefingre fordi Trump sa at han hatet sine motstandere, mens den sørgende enken til Charlie Kirk sa at hun tilga gjerningsmannen som drepte mannen. Later skravleklassen som om de ikke forstår amerikansk? Har de omsorg for enken? Har de i det hele tatt hørt talen Trump holdt og sett reaksjonen til enken som ifølge det norske kommentariatet er blitt grusomt og respektløst behandlet? Noen ganger lønner det seg å lytte til hva som blir sagt, snarere enn å gjengi et sitat uten kontekst.

Et av de mest stabile trekkene ved de vestlige lands utenrikspolitikk etter Murens fall er ønsketenkningen. Det er for øvrig et ganske stabilt trekk ved innenrikspolitikken deres også.

Før presidentvalget i november i fjor omtalte vi situasjonen i USA, og hvorvidt USA kunne kalles et velfungerende demokrati. President Trump har nå sittet i 9 måneder, og etter drapet på Charlie Kirk har mange medier begynt å hevde at demokratiet kan være er i fare under Trump. Er det noe i det?

Atomavtalen er død, og Iran har for lengst krysset alle røde linjer. Med over 400 kilo høyanriket uran står verden foran en uunngåelig realitet: snap-back. Prestestyret i Teheran er ikke lenger bare et regionalt problem, men en global trussel som kun kan møtes med press – og støtte til det iranske folk.

Norge har en lang historie med utfordringer i forsvarslogistikken, der politiske prioriteringer ofte har stått i veien for operativ beredskap. Et globalt press på produksjon av artillerigranater og reservedeler, kombinert med USAs prioriteringer mot Asia, setter Norge i en sårbar posisjon.

I årevis har påstander om at Hamas bruker sykehus i Gaza som skjold for sine ledere og terrorkrigere blitt møtt med skepsis og avvist av det internasjonale samfunnet og mediene. Interne Hamas-dokumenter beviser nå at terrorgruppens bruk av sykehus har vært systematisk og bevisst. Dokumentene, som stammer fra Hamas' innenriksdepartement og er oversatt av NGO Monitor, avslører hvordan sykehusene er integrert i terrornettverket – med full kunnskap og medvirkning fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, inkludert norske sådanne, blant annet den Hamas-hyllende Mads Gilberts NORWAC.

Den israelske avisen The Times of Israel har avslørt at det jobbes med en avtale om hvordan Gaza skal styres etter at krigen har tatt slutt. Trumps svigersønn Jared Kushner og Englands tidligere statsminister Tony Blair er de som står bak forsøket. Hvor realistisk avtalen er kan det helt klart stilles spørsmålstegn ved.

Vi sier ikke takk ofte nok, men i dag ønsker vi å starte dagen med et stort og ektefølt takk til dere alle! Til tross for at sosiale medier begrenser synligheten til både Rights' Facebook-konto og våre private Facebook-sider, opplever vi at dere trofast tar turen innom, kommenterer og engasjerer dere. Det betyr utrolig mye, og vi setter virkelig stor pris på støtten deres.

Tidligere Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan, er klokkeklar når han analyserer Norges posisjon som ikkemedlem av EU. - Landets ikke-medlemskap gir landet frihet til å avvike fra den kollektive europeiske posisjonen. Denne større frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser.

Folkemord er ikke bare en juridisk kategori; det er også et politisk våpen. Anerkjennelse eller fornektelse av folkemord kan mobilisere opinionen, rettferdiggjøre intervensjoner eller sanksjoner, og forme nasjonale historier for framtiden. Gjennom historiske eksempler som massakrene på armenerne i 1915–1917, Srebrenica-massakren i 1995 og dagens debatter om Israels handlinger i Gaza, ser vi hvordan politiske interesser, alliansebygging, religion og maktspill former bruken av folkemordbegrepet. 

Diskusjonen om hvem som skal lede Høyre etter at avtroppende partileder Erna Solberg takker for seg, er i full gang. Den norske glemselen synes gjennomgående i den forbindelse, der Peter Frølich seiler opp som kandidat ved siden av den mest sannsynlige neste lederen, Ine Eriksen Søreide. Mens Solberg får på pukkelen for behandlingen av sin nå utmeldte partikollega Simen Sandelien, er det verdt å minne om hvordan lederkandidat Frølich omtalte professor Benedikte Moltumyr Høgberg da hun tidligere i år advarte mot loven som gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til seg selv - til å frata borgere alle rettigheter.

På lørdag mobiliserte Tommy Robinson tusenvis av briter, der antallet er blitt en debatt i seg selv, under fanen "Unite the Kingdom" (Foren kongeriket) i en protest mot landets liberale innvandringspolitikk. Flere spørsmål henger i luften: Hvordan klarte Robinson å samle så mange mennesker? Hvorfor var ikke Nigel Farage (Reform UK) tilstede? Kan demonstrasjonen forklares som en slags ideologisk buffersone for å forhindre at ytterligere misnøye med innvandringen brer om seg i landet? Er Storbritannia i en tilstand av desperasjon?