Med så liten vilje og/eller evne til å gidde å lese artikkelen som denne gangen «faktasjekkes», ender Faktisk.no opp med å kunne leve av intern sjekking av hverandres artikler – for her er det mye som ikke tåler stempelet «fakta».
Det er i ferd med å bli et slags samlet konsensus på norsk venstreside om at kvinner, særlig unge sådan, ikke har ansvar for egne handlinger. Et «ja» den ene dagen er et «nei» dersom det passer seg sånn noen år senere, og som om vi var hensatt til et voldelig patriarkat, må voksne menn tillegges brutal maktutøvelse dersom unge kvinner innleder forhold til dem. Porselensdukke-mentaliteten avspeiles dog også i norsk lovgivning og rettspraksis, og ikke minst i medienes vilje til å portrettere «overgrepene» ressurssterke kvinner utsettes for. Og kvinnene jubler og feministene roper høyt, for det er dette som er selve livet.
Med denne lett surrealistiske tilstanden som bakteppe er det enklere å forstå Faktisk.nos «faktasjekk» av HRS-artikkelen Norge et av verdens farligste land for kvinner å feriere i.
Kontekst eller ikke kontekst
Påstand: «Norge et av verdens farligste land for kvinner å feriere i.»
Konklusjon: «Det kan man ikke slå fast. Det gir liten mening å sammenligne registrert kriminalitet i ulike land, ifølge ekspert i SSB. Dette skyldes at hvordan og hva man registrerer, kan være forskjellig. Det kan være ulike definisjoner på ulike lovbrudd fra land til land, og det er forskjeller i hvordan lovbrudd og saker registreres og telles.»
Slik oppsummerer «faktasjekker» Ina-Kristin Lindin på Faktisk.nos nettsider. Det ser jo tilforlatelig ut, og tilsvarende ser varselet som poppet opp på min egen pc-skjerm i dag tilforlatelig ut:
Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg tenkt at konklusjonen var sann. Det er bare ett stort problem:
HRS konkluderer på akkurat samme måte på undersøkelsen gjennomført av SafetyDetectives, som artikkelen viser til. Undersøkelsen er satt i akkurat den konteksten Faktisk.no etterlyser, noe Ina-Kristin Lindin enkelt kunne funnet ut – om hun da hadde tatt seg bryet med å lese artikkelen hun faktasjekket.
Mens Lindin har hentet inn en «ekspert i SSB» for å fastslå hvorfor konklusjonen til SafetyDetectives vanskelig kan verifiseres, hadde hun ikke trengt å gå lenger enn til HRS-artikkelen. «Konteksten» som hun etterlyser, er allerede skrevet utførlig av artikkelforfatter Hege Storhaug. Siden Lindin ikke gjengir et eneste avsnitt av Storhaugs artikkel, kan leserne selv lese og vurdere hvorvidt «konteksten mangler». I HRS-artikkelen heter det:
I følge SafetyDetectives ble ikke alle verdens land inkludert på listen siden mange land ikke har offentlig tilgjengelige data om kriminalitet. «Før vi registrerte selve resultatene, var det mest overraskende hvor vanskelig det var for oss å finne dataene – og ikke bare i land der kvinners rettigheter er dårligere enn menns, men også i mange land der de er likestilte», sier Yevheniia Hordiienko, medlem av SafetyDetectives forskningsteam. «Mangelen på åpenhet og noen ganger vage rapporter gjorde det svært vanskelig for teamet vårt å samle dataene.»
Nettopp derfor er eksempelvis Egypt rangert som nummer sju over de tryggeste landene i verden for kvinner å feriere i. Et land som Pakistan er ikke med på listene i det hele tatt, antakelig grunnet svært usikre data og manglende data. Det er godt kjent at underrapportering av eksempelvis voldtekter er betydelige i disse landene.
At Sverige ligger i tetsjiktet over utrygge land, handler ikke minst om de ekstreme statistikkene over anmeldte voldtekter. Sverige utrangerer således både land som Jamaica, El Salvador, Honduras, Colombia og USA.
Faktisk.no konkluderer altså med at «kontekst mangler», mens konteksten beviselig er presentert. Den gode presseskikken Faktisk.no påberoper seg å følge, er som å hoppe etter påskeharen, og konklusjonen til Faktisk.no går mye lenger enn det er dekning for.
Makten til å sensurere
Hvorfor Faktisk.no opererer på denne måten er ingen hemmelighet. Faktisk.no AS eies av mediebedriftene VG, Dagbladet, NRK og TV2, og bedriver i praksis mer heksejakt enn seriøs faktasjekking. For ordens skyld; det er ikke bare HRS som utsettes for «faktasjekking», organet opererer tilsvarende mot andre som ikke deler deres politiske ståsted. På to uker «faktasjekket» de Terje Tvedt tre ganger i forbindelse med utgivelse av boken Det internasjonale gjennombruddet, der siste sjekken var en total skivebom fra Faktisk.no.
Nå må eierne innse at hele konseptet er en skam for de etablerte mediene – og Faktisk.no begynner å bli et demokratisk problem, kommenterte vi den gang.
Så er da Faktisk.no relativt åpne om sitt underliggende prosjekt i dagens «faktasjekk» også.
«HRS driver det innvandringskritiske nettstedet Rights.no, som får stor spredning i sosiale medier», heter det innledningsvis. Det demokratiske problemet med Faktisk.nos virksomhet er ikke bare en tung politisk slagside der kritikk av innvandring generelt og islam spesielt anses ikke stuerent. Det demokratiske problemet består i hovedsak i at de har stor påvirkningskraft på nettopp «stor spredning i sosiale medier». Dersom de «faktasjekker» og konkluderer med «feil», så har de i kraft av sitt samarbeid med Facebook, makt til å redusere spredning av våre artikler i sosiale medier. Slik forklarer de det selv:
Innhold som er faktasjekket som «feil», «endret» eller «delvis feil», vil bli prioritert ned i nyhetsstrømmen av Facebook. Facebook kan også redusere synligheten til nettsteder som gjentatte ganger har fått innhold faktasjekket til «feil».
Hvorvidt selve faktasjekken er korrekt eller ei, spiller ingen rolle. Jo flere «fellelser» av Faktisk.no, jo mindre synlig blir vi i sosiale medier. Er man Faktisk.nos utpekte, er man i praksis utsatt for hard sensur. At man tilbakeviser påstandene «faktasjekkerne» kommer med, betyr ingenting for Facebook, som allerede ved beskjed fra Faktisk.no om «fellelse» iverksetter sin «bremsing», og tilsynelatende ikke bryr seg om videre oppfølging.
Sannheten du lager selv
Sannhet eller etterrettelighet er ikke Faktisk.nos sterkeste side. Ei heller regneferdigheter, men slik sett er de i godt selskap, med en sittende kunnskapsminister med videregående skole og 2 i matte som høyeste utdanningsnivå og et uttalt mål om å fjerne karakterer som vurderingsgrunnlag, er framtidens «kunnskap» åpenbart mer basert på synsing enn fakta. Så også i Ina-Kristin Lindins artikkel i dag.
Blogginnlegget som Rights.no oppgir som kilde, er over ett år gammelt. Et søk på web.archive.org viser at innlegget først ble publisert i starten av desember 2021. Det blir også bekreftet når vi sjekker innleggets kildekode.
Visst var vi klar over at tiden føles å gå fortere jo eldre vi blir, men at yngre journalister opplever tre måneder som å være «over et år», synes likevel å være i overkant.
Man kan selvsagt velge å le av det, i likhet med latteren vi fikk av at Faktisk.no utelater et annet poeng fra e-post-vekslingen mellom HRS og artikkelforfatter Lindin.
Kanskje dere bør reflektere over at deres egen konklusjon står i sterk kontrast til norsk lovs definisjon av både volds- og voldtektsbegrepet, en lovgivning norsk venstreside ellers har heiet fram? Kan dere fastslå at Norge ikke er et av verdens farligste land å feriere i, når norsk lov legges til grunn? spurte vi.
For selvsagt, som vi poengterte i artikkelen, er forståelsen av både volds- og voldtektsbegrepet sterkt avvikende i eksempelvis Pakistan kontra i Norge. I Norge har venstresiden heiet fram en forståelse om at man er voldtatt selv om det ikke har foregått noe voldelig i det hele tatt, og når norske myndigheter gir ut offentlig tallmateriale over tiltaler og domfellelser i norsk rett, så inkluderer det selvsagt tiltaler og dommer som omfatter ungdommer som har sex i beruset tilstand og der gutten tillegges ansvar for at det har skjedd.
Dobbeltmoralen er til å ta og føle på når Faktisk.no ikke tar disse tallene for god fisk likevel, men det sier jo sitt. Innerst inne vet de, akkurat som vi poengterte i artikkelen, at det står endelig langt verre til med kvinners kår i muslimske land som eksempelvis Pakistan. Til daglig vil de bare benekte at det er sånn.
Vi ønsker Faktisk.no og artikkelforfatter Lindin god påske og minner om vårt rikholdige arkiv dersom hun er ivrig på å sondere det reelle volds- og voldtektsbildet mot kvinner nærmere. Det er – i motsetning til «faktasjekken» – basert på korrekte tall og verifiserbare påstander.
(Illustrasjonsfoto av påskeharen Ina-Kristin Lindin: HRS)