– Norge er en rettsstat, sier forsvarer Nils Christian Nordhus til NRK, og avviser at politiske motforestillinger av å hente IS-kvinner til Norge har noen betydning. Det er nemlig klienten, IS-kvinnen Sumaira Ghafoor med pakistansk bakgrunn, som skal sikres «rettferdig rettergang». Det var denne kvinnen som den norske regjeringen hentet fra Syria fordi ett av hennes barn angivelig skulle være dødssykt.
En smart advokat
Det var i oktober 2019 at Solberg-regjeringen iverksatte den hemmelige operasjonen, som også ble omtalt som svært farlig, for å hente Ghafoor og hennes to barn. Informasjonen om at kvinnens sønn var dødssyk ble formidlet av advokat Nordhus. Allerede før denne henteoperasjonen ble iverksatt var det kjent at Ghafoor nektet gutten helsehjelp – hjelp som norske myndigheter la til rette for i Syria. Begrunnelsen var at hun fryktet at gutten skulle bli tatt fra henne.
Da daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) gjorde det klart at Norge ikke hadde til hensikt å hente IS-kvinnen, kom Nordhus nærmest med en trussel.
– UD forsøker å dekke til regjeringens etiske bunnivå ved på uriktig grunnlag å skyve ansvaret over på mor. Dør gutten, er det flertallsregjeringens ansvar, fastslo Nordhus.
At trusselen hadde effekt, vet vi jo. Ghafoor og hennes barn ble hentet tilbake til Norge. Den gang hadde saken sprengkraft nok til å splitte den sittende koalisjonsregjeringen Soberg, og Frp forlot regjeringskontorene.
Klok av erfaring forsøker advokat Nordhus igjen å trumfe regjeringens vilje om ikke å hente gjenværende IS-kvinner i leire i Syria. At han prøver seg er neppe overraskende, men det gjenstår å se hvorvidt han lykkes nok en gang.
Pressmidler i ny innpakning
Påstanden om at Sumaira Ghafoor ikke får «rettferdig rettergang» dersom ikke hennes tidligere medkone med IS-krigeren Bastian Vasquez, Aisha Shazadi Kausar, er mildt sagt drøy. Ghafoor har fått «rettferdig rettergang» allerede, og det kan ikke være tvil om at ankesaken kan behandles tilsvarende rettferdig som Tingretten gjorde i mai.
Når advokat Nordhus denne gang presser med sin klients rett til rettferdig behandling, er det i realiteten nok en trussel som kan vise seg å ha stor effekt. Er det noe norske myndigheter og den norske rettsstaten frykter, er det risikoen for å havne i en form for menneskerettsknipe. At knipen er reell, forstås av statsadvokat Geir Evangers uttalelser til NRK.
– Vi har mottatt et brev om at de ønsker at man skal legge til rette for at hun kan forklare seg i åpen rett og vi må selvfølgelig vurdere det, behandle det videre og gi et ordentlig svar, sier Evanger til statskanalen.
At Nordhus framsetter krav om at IS-kvinnen Aisha Shazadi Kausar skal vitne i ankesaken, sammenfaller svært godt med hennes eget ønske om å komme tilbake til Norge. Dette ønsket har slett ikke vært tilstede hele tiden. Da det ble tatt ut terror-tiltale mot Ghafoor, ville Kausar helst til Pakistan «for å praktisere islam i full frihet». Påtakelig nok var dermed ikke Kausar på vitnelisten i tingrettssaken, mens Nordhus nå har funnet det opportunt å føre henne opp når hun nå vil til Norge likevel.
Uten å spekulere i Nordhus’ motivasjon for å først nå ønske Kausar til Norge, kan det være liten tvil om at advokaten igjen utøver press, bare denne gang i annen innpakning enn ved forrige IS-kvinne-hjemhenting han orkestrerte.
Ekstrem islamist
Vi skal ikke glemme hvem Aisha Shezadi Kausar er når Nordhus nå ønsker henne hentet til landet. Norge har latt seg «forføre» av hennes ekstreme tankegods over tid.
I 2012 sendte Foreningen !les Kausar på en turné i videregående skoler slik at hun kunne promotere fortreffeligheten av å bruke ansiktsslør (nikab). Hun fikk støtte for prosjektet av blant annet Aftenpostens daværende kulturredaktør, nå leder av Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Kausar var aktiv i ekstremistgruppen Profetens Ummah, som forherliger jihad. Det var også kjent at hun støttet Taliban.
I mai 2021 truet hun med at sønnen kommer til å bli terrorist om hun ikke får komme tilbake til Norge med sønnen. Da hadde nok Kausar «lært litt» av venninnen som etter alle solemerker lurte regjeringen trill rundt med sitt såkalte dødssyke barn.
Nå, etter regjeringsskiftet, spiller Kausar ut det gamle kortet i håp om at Ap/Sp-regjeringen vil la seg forføre. Det vil passe Kausar som hånd i hanske å få skattefinansiert returbillett i Nordhus’ regi.
Norske plikter
Mens Norge selvsagt ikke henter inn ethvert vitne fra alle verdens hjørner, finnes likevel en mulighet for at Nordhus’ press kan føre fram. Det er nemlig slik at vitner har plikt til å møte når de er innkalt, rett og slett fordi vitner er svært viktige for rettssikkerheten i samfunnet. På domstolenes egne nettsider ligger lovverket forklart, og det ser slik ut:
I straffesaker har du krav på reise- og kostgodtgjørelse (særavtale om dekning av utgifter til reise og kost). Reisen skal foretas på raskeste og rimeligste måte for staten. Offentlig transport må benyttes der det er tilgjengelig. Godtgjørelse for bruk av egen bil godtas bare i den utstrekning det er rimeligst for det offentlige, med mindre særlige grunner tilsier at du må bruke bil.Reiseutgiftene må dokumenteres med kvitteringer, unntatt for rimeligste offentlig transport, for eksempel buss, tog og så videre.
For reiser over 15 km og som varer utover 6 timer, dekkes utgifter til måltider etter satsene i særavtalen om dekning av utgifter til reise og kost. Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn deg selv, må du registrere måltidsfradrag.
Stridens kjerne vil dermed være hvorvidt Norge plikter å iverksette en ny henteoperasjon i millionklassen, eller hvorvidt regjeringen setter foten ned for advokat Nordhus’ kreative press om å få Kausar til landet.
– Vår klient har rett til å føre relevante vitner til sitt forsvar og vi bygger på aktivitetsplikten staten har for å sikre at vår klient får gjennomført sin rett til å føre relevante vitner. Der det er praktisk mulig å sikre vitneprovet, må staten bidra. Det gjelder også når vitner befinner seg i utlandet, sier Nordhus til NRK.
Så gjenstår det å se om Nordhus igjen evner å ta regien og pålegge norske skattebetalere nok en «hjemhenting» av en kvinne som beviselig hater alt den norske rettsstaten er bygget på. Han har fått det til før og han kan få det til igjen.