Fundamentalisme

Plutselig har hun visstnok begynt å tenke på sønnen

Det må være liten tvil om at Aisha Shezadi Kausar er en totalitær islamist. Fra al-Roj-leiren ber hun den nye regjeringen hjelpe seg og sønnen (5), for nå handler visst alt om han. Taust er det om hennes døde sønn, drept av sin egen ektemann i Syria, der hun var kone nr.2. Kausar har ikke en eneste frihetsverdi under nikaben. Hun har derfor ingenting i Norge å gjøre.

Hva tenkte Aisha Shezadi Kausar med da hun i 2014 forlot Norge til fordel for IS i Syria? Hun dro ikke alene. Med seg hadde hun sin lille sønn, som var født i mai året før. Sønnen sto oppført med ukjent far i Folkeregisteret, men Kausars mor bekreftet overfor HRS at faren var Arfan Bhatti.

Aisha Shezadi Kausar skulle ha inngått ekteskap med Bhatti i en Oslomoské rundt 2011, fortalte Kausars mor. Shariaekteskapet ble ikke registrert hos norske myndigheter. Mens Bhatti satt fengslet i Pakistan, skal han ha skilt seg fra henne etter islamsk tradisjon på muntlig vis, fortalte moren videre.

I februar 2015 ble denne gutten meldt omkommet i Syria. Den vesle guttens død skulle vært forårsaket av islamisten Bastian Vasquez, som Aisha Kausar hadde giftet seg med og flyttet sammen med i Syria. At det var Vasquez som drepte gutten, hevdet også Vasquez’ kone nummer en da hun vitnet i Oslo tingrett. For Vasquez var også gift med Kausars venninne, kvinnen som norske myndigheter hentet tilbake til Norge i januar 2020, angivelig fordi ett av hennes barn var dødssykt.

Vasquez skal ha blitt drept i april 2015 mens han fremstilte bomber for IS.

Kausars sønn ble altså drept for seks år siden, mens hun var IS-kone nr.2 til Vasquez og åpenbart gravid, da hun i dag har en sønn på 5 år.

Hvorfor kjenner vi ikke igjen en islamist?

Vi skal ikke glemme hvem Aisha Shezadi Kausar er. Norge har latt seg «forføre» av hennes ekstreme tankegods over tid.

I 2012 sendte Foreningen !les Kausar på en turné i videregående skoler slik at hun kunne promotere fortreffeligheten av å bruke ansiktsslør (nikab). Hun fikk støtte for prosjektet av blant annet Aftenpostens daværende kulturredaktør, nå leder av Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Kausar var aktiv i ekstremistgruppen Profetens Ummah, som forherliger jihad. Det var også kjent at hun støttet Taliban.

Hennes tid i Syria har åpenbart vært «grei», i alle fall den tid IS hadde makt. Så sent som i 2019 uttalte hun at hun ikke ville tilbake til Norge. Da hadde hun sendt et brev til norske myndigheter der hun ba om hjelp for seg og sønnen til Norge, men det brevet angret hun på. Hun ville heller til Pakistan der hun kunne «praktisere islam med full frihet».

Da bodde Kausar og sønnen i al-Roj-leiren (der de fortsatt er). Men der var det ikke «frihet» nok, ifølge Kausar, fordi det i leiren er forbudt med nikab. Så hun trivdes ikke.

Alt taler for at Kausar er en islamist, en hardcore islamist. Det vi ikke vet, er hva hun selv har drevet med i IS. Vasquez var en fremtredende og ledende IS-kriger, men det «visste hun ikke»? Kausar var gravid og kone nr.1 hadde nettopp født et barn, da Kausars sønn ble drept. Hun «skjønte ikke»? Hun var bare kone, husmor og mor? Hvor dum skal hun få lov å spille i den norske offentligheten? Det eneste vi kan spørre oss selv om, er hvorfor vi ikke kjenner igjen en islamist.

Mer moderat enn hva?

I mai 2021 hadde imidlertid Kausar skiftet mening igjen. Denne gangen truet hun med at sønnen kommer til å bli terrorist om de ikke får komme tilbake til Norge. Da hadde nok Kausar «lært litt» av venninnen som etter alle solemerker lurte regjeringen trill rundt med sitt såkalte dødssyke barn. Regjeringens beslutning fikk også som konsekvens at FrP gikk ut av regjering. H/V/KrF-regjeringen skjønte antakelig i ettertid at de var blitt lurt, i alle fall har tausheten om denne hentingen vært påfallende.

Nå, etter regjeringsskiftet, spiller Kausar ut det gamle kortet i håp om at Ap/Sp-regjeringen vil la seg forføre.

– Når det gjelder IS’ ideologi, må jeg bare helt tydelig si fra om at den tar jeg avstand fra, sier Kausar til NRK.

Det kan den som vil tro på. For angivelig skal det være sønnen (5) hun tenker på – det får også den som vil tro på.

– Jeg gjør dette for min sønns skyld, og så får jeg bare ta konsekvensene som venter meg ved retur. Selv om jeg gruer meg og tror det blir vanskelig, så håper jeg på det beste, sier hun til NRK.

På spørsmål hva hun tror venter henne ved eventuell retur til Norge, sier hun:

– Jeg er av den oppfatning at mange tror jeg er kjempegira på å komme hjem og at jeg bruker barnet mitt som et springbrett. Men sannheten er at jeg gruer meg til å komme hjem igjen, tilbake, med tanke på straffeforfølgelse med tanke på tiden etterpå.

Hun hevder også at hun har endret seg:

– Nå vil en langt mer moderat versjon av meg vende hjem, sier hun.

Det kan være, men «moderat» har så langt ikke vært et begrep noen har forbundet med Aisha Shezadi Kausar. I norsk kontekst vil det neppe la seg gjøre for fremtiden heller. Kausar har sviktet Norge på det groveste. Vil hun redde sønnen sin, så får hun slippe han løs. Han kan Norge hente, men akkurat det nekter selvsagt Kausar for. Begge eller ingen, er hennes konklusjon. Da bør den nye regjeringen vite svaret.

Forside: Fotomontasje HRS