De som kjenner HRS vet at et av de temaene vi har jobbet mest med i løpet av vårt 20 års virke, er nettopp kampen mot kjønnslemlestelse. Det er utålelig å vite at jenter, også babyer (du vet, babyer kan ikke sladre), blir utsatt for kjønnslemlesting som «seksualkontroll» i den forskrudde «ærens navn».
I en nylig rapport fra IMDi (mai 2020) fremkommer det av tallrapporteringen fra minoritetsrådgivere at i 2019 handlet 16 (!) av sakene om gjennomført kjønnslemlestelse og en sak om frykt for kjønnslemlestelse. I 2018 var det åtte gjennomførte kjønnslemlestelser.
I perioden 2015-2019 er det totalt 33 saker (!) som handler om gjennomført kjønnslemlestelse, i tillegg til seks saker om frykt for kjønnslemlestelse samt to saker om frykt for kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. I tillegg kommer alle de andre sakene, som negativ sosial kontroll, tvangsekteskap etc. Se faksimile av tabell fra IMDi.
Til dette finnes bare et spørsmål: Hvor blir det av rettssakene!?
Det er utålelig! Likevel sitter våre politikere fullstendig handlingslammet – av «frykt» for å tråkke noen voksne, med en «annen kultur», på tærne. Tvert om har våre fullstendig moralske fordreide politikere gjort det vanskeligere enn noen gang å avdekke – og følge opp – kjønnslemlestelse. Hvordan? Jo, vårt helsepersonell har ikke lovhjemmel til å undersøke jenters underliv. Tenk dere det! Og merk så: gutters underliv undersøkes – en må jo vite om testiklene er på plass i pungen, slik at de kan bringe nytt liv på jorden. Men hun som skal bære frem barna, kan kanskje se frem til å bli sprettet opp med kniv på bryllupsnatten. Og på toppen av det hele kan det være at hun sys igjen på nytt, og kan møte en kniv på fødestua.
Og hvorfor får så ikke jenter helkroppsundersøkelse? Nei, av frykt for at jenter kan bli utsatt for seksuell krenkelse! Av norsk helsepersonell! Tror du de såkalte «journalistene» tok saken med det alvoret det fortjener? Som jeg sa om Aftenposten i 2008: «Kunne noen skåret bort deres tunge og sydd igjen kjeften på dem? Gjerne med et sløvt barberblad i jungelen. God tur, sier nå jeg». Like mye på tur var «feministblekka» Dagbladet, ja, de hevdet jeg gikk på rosa piller.
Holdningene til kjønnslemlestelse er så snudd på hodet, at man kan gremmes av mindre. Men ingen politikere klarer – eller tør – gjøre noe med den forskrudde praksisen.
Tro så ikke at de ikke har visst. HRS har så til de grader dokumentert denne praksisen – men politikerne valgte å snu ryggen til, med god hjelp av såkalte «forskere». Såkalte fordi oppdragsforskningen tilsier at disse de må hente penger i markedet, og de kan takke gud for staten, og da hjelper det jo å gi politikerne det de ønsker slik at de slipper å ta ansvar. Og «forskerne» har servert på gullfat: forsvinnende få blir kjønnslemlestet, det skjer neppe i Norge – og antallet kjønnslemlestelser går ned og ned på verdensbasis. Don’t Worry – Be happy!
Med denne serverte ammunisjonen har politikerne kunne fortelle hvor skrekkelig de er imot kjønnslemleste og at «én er én for mye», uten at de trengte å løfte en finger. Imens har det strømmet på med innvandrere til Norge fra kulturer som praktiserer kjønnslemlestelse. Skjønner noen hva det betyr?
Men politikerne håper og tror at praksisen med kjønnslemlestelse skal gå over av seg selv, at disse foreldrene skal gå inn i moderniteten, og skjønne at det er en forkastelig, ja, den kan endog være dødelig, praksis. Og «journalistene» har jattet med makta, ikke minst «feministene» i Dagbladet og avisen som såkalt taler de svakes sak; Klassekampen. Mediene har snudd ryggen til vår dokumentasjon, latterliggjort våre estimat og latt diverse «talspersoner med innvandringsbakgrunn» og diverse organisasjoner snakke kjønnslemlestelse vekk fra offentligheten. Leder av OMOD (organisasjon mot offentlig diskriminering) har ved flere tilfeller hevdet at til tross for millioner av offentlige kroner brukt i kampen mot kjønnslemlestelse, så «finnes ikke ett eneste tilfelle av påvist kjønnslemlestelse». Det er blank løgn, og det var HRS som leverte anmeldelsene. Ilham Hassan, i dag jurist og skribent i Morgenbladet, gjorde det klinkende klart at hun aldri ville ha akseptert at hennes 6-årige søster skulle ha fått underlivsundersøkelse: «Ta med min søster til underlivssjekk? Over my dead body!»
Måtte dere alle skjemmes inn i det uendelige for dette sviket overfor jenter og kvinner. Kan politikerne snart få gjort noe med denne umenneskelige praksisen – særlig i disse Black Lives Matter-tidene?