Peter Springare har vært politietterforsker siden 1975, og jobber i dag som etterforskningsleder ved avdelingen for grove forbrytelser i Örebro. I februar 2017 vakte han internasjonal oppsikt med et innlegg på Facebook, hvor han avslørte det i hvert fall svenske, norske og danske myndigheter visste fra før: At innvandrere, etterkommere og asylsøkere fra Afrika og Midtøsten (R3-land) er sterkt overreprepresentert hva gjelder kriminalitet, og da særlig vold og voldtekt.
– Jeg er så jævlig lei, skrev Springare:
Länder som representerar veckans alla brott: Irak, Irak, Turkiet, Syrien, Afganistan, Somalia, Somalia, Syrien igen, Somalia, okänt land, okänt land, Sverige. Hälften av de misstänkta kan vi inte veta säkert eftersom de inte har några giltiga papper. Vilket i sig oftast innebär att de ljuger om nationalitet och identitet. Nu pratar vi bara Örebro kommun. Och dessa brott upptar vår utredningsförmåga till 100%. Så här ser det ut och har sett ut de senaste 10-15 åren.
Dette er et statistisk faktum i hele Norden, hverken mer eller mindre. Men i våre multikulturelle eldoradoer er visse typer fakta og statistikk etterhvert ansett som både stigmatiserende og rasistisk, så politietterforsker Springare ble sporenstreks anmeldt til politiet av sine egne politioverordnede for brudd på loven om «hets mot folkegruppe».
Når virkeligheten kommer i veien for värdegrunnen
Måneden etter Springares uttalelse, ble følgelig den svenske regjeringen så mektig lei av det såkalte Sverigebildet som gikk verden rundt at statsråd for arbeidsmarked og integrering, Ylva Johansson, tilbakeviste de traurige realitene hos selveste BBC:
”When we make surveys about if any women has, if there has been a rape towards her or sexual harassment, we can see that the level is going down, and going down and going down.”
Går ned og går ned og går ned der, altså. Det var et imponerende skue, for januar samme år viste nemlig tall fra Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Tryggehetsundersøkelse at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er ikke uten grunn: Antallet seksualforbrytelser har nemlig økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen, 3 prosent av kvinnene, oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen «illevarslende».
Fru statsråden måtte da også beklage kort etter.
Men hvorfor er myndigheter plutselig så redde for faktuelle opplysninger og statistikk – som våre normalt velordnede samfunn stort sett aldri får nok av når det gjelder absolutt alt annet – at de faktisk setter seg til og lyver for en hel verden i beste sendetid? Det skyldes hovedsakelig at den offisielle sannheten i Sverige er at innvandring ikke har noe som helst med økt kriminalitet og voldtekt å gjøre.
– Att ta emot så många flyktingar på kort tid orsakar självklart vissa problem. Vi har enorma bostadsproblem, lärarbrist och utmaningar i att lära ut svenska för personer som ska ut på arbetsmarknaden. Men vi ser inte en koppling mellan brott och invandring. Vi har varit en invandringsnation i 20 år, vi har tagit emot många invandrare i Sverige, och under samma tidsperiod har kriminaliteten gått ned, säger arbetsmarknads- och etableringsminister Ylva Johansson i intervjun.
Ok, så sier vi det. Kriminaliteten går ned og har slett ikke noe med innvandring å gjøre, og da vil vi selvfølgelig ikke ha noe av at en eplekjekk politifyr kommer her og forstyrrer vår politisk vedtatte idyll.
Kan han ikke bare holde fred?
Springare lar seg derimot ikke dupere, og nylig holdt han foredrag på et lukket arrangement i Göteborg. Her tok han blant annet opp fenomenet gruppevoldtekter:
«Gruppvåldtäkter är ett nytt fenomen och fanns i princip inte för tio till 15 år sedan»…
Allerede her steiler TV4, for ifølge BRÅs rapport fra 2000, forekom det nemlig mellom 30-60 gruppevoldtekter hvert år i årene 1991 til 1998. Skal vi høre på Springare, og det skal vi visst helst ikke, begynte gruppevoldtekter å manifestere seg i 2003 eller 2008. Hvem som sto bak gruppevoldtektene i årene 1991-1998, hvis de ble pågrepet eller dømt, får vi naturligvis ikke vite.
Denne opplysningen ble fulgt av ytterligere brudd på vedtatt värdegrunn:
…»Det är ett kulturellt fenomen, det är det ingen tvekan om, det märker vi ju i förhören» och «det finns ju även etniskt svenskar som ägnar sig åt gruppvåldtäkt men inte i den numerären som utlandsfödda våldtäktsmän»
Ved samme anledning skal han også ha sagt:
– Det är nya brott, grövre utförda, och visar en annan inställning till kvinnor. Man hör ju hur det låter i förhören. De pratar på ett annorlunda sätt, säger att “horor behandlas som horor”. De rycker på axlarna åt offren, till och med skrattar, det är en kvinnosyn vi inte är vana vid.
Har du hørt sånt da, gitt?
Springare har for øvrig helt rett, det finnes etniske svensker, dansker og nordmenn som deltar i gruppevoldtekt. Men han har også rett i at det tilhører sjeldenhetene. En gjennomsnittlig avisleser har, eller bør, ha fått med seg hvem som stort sett begår gruppevoldtekter. Og merkelig nok ber politiet i Sverige publikum om hjelp til å oppklare dem – som ved de siste fem gruppevoldtektene i Malmø – men uten å oppgi signalement. Det er mulig politiet og medier tror at dette fortsatt lurer noen, men i så fall tar de sørgelig feil.
Enter Anne Ramberg, generalsekretær i den svenske advokatforeningen og asylaktivist på sin hals. Hun er dypt kritisk, som det heter, til at «Springare redegjør for sine erfaringer og konklusjoner fra sitt arbeid med å etterforske grove forbrytelser i Örebro». Han følger jo ikke «rett värdegrunn», ser du!
– Jag tycker det är anmärkningsvärt. Alla statstjänstemän och i allra högsta grad poliser måste ha ett bättre omdöme. De måste framför allt hålla sig till vår regeringsform och till den värdegrund som regeringsformen ger uttryck för. De här uttalandena är inte i överensstämmelse med det. De är närmast rasistiska, säger Anne Ramberg till TV4.
Rasistisk kunnskap?
Hvor rasistiske er så Springares uttalelser? Så rasistiske at en av våre ledende autoriteter på vold, kriminalitet og gjenger, voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk, hadde dette å si om gruppevoldtekter allerede i 2007. Man hadde da sett en økning i Norge de siste ti årene, altså godt innenfor Springares tidsperspektiv. Og det skyldtes ikke at vi hadde hatt noe i vannet som fikk etnisk norske gutter til å endre adferd, slik man tydeligvis forsøker å innbille folk at har skjedd i Sverige.
Gruppevoldtekter har historisk sett vært helt uvanlig i Norge og i Norden, skriver Bergens Tidende.
– Men de siste ti årene har vi sett en økning i den type atferd, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen i Oslo.
Når personer samarbeider om å voldta, blir volden ofte grovere.
Bjørnebekk bekrefter for øvrig også Springares oppfatning om gjerningsmennenes holdninger. Og så 11 på forhånd da, du!
Overfallsvoldtekter er ofte planlagt, selv om ideen om å gjøre det kan være impulsiv, og personene som voldtar har en kynisk holdning til kvinner.
– De ser på voldtekt som spennende, og oppfatter det ikke som galt i forhold til seg selv, sier forskeren.
Hun mener voldspornografisk materiale, som er lett tilgjengelig på internett, bidrar til å forsterke disse kyniske holdningene.
Gruppevoldtekter tilhører krigssituasjoner, men er blitt overført til det sivile samfunnet, ifølge forskeren.
– Det skyldes at personer med erfaring fra krig flytter. Dessuten formidles slike ting i større grad via media, sier Bjørnebekk.
Bjørnebekk sier riktignok ikke noe spesifikt om ikke-vestlig innvandring, men tatt i betraktning at det ikke har vært krig i Norge og Sverige siden 1945, så må konklusjonen bli at gruppevoldtekter i all hovedsak er et tilvandret fenomen.
Hva med å lese en rapport eller to?
Forresten vet det offisielle Sverige, muligens unntatt advokatforeningens leder, litt om denne type gruppeadferd selv. Det fremgår av en politirapport fra mai 2016, da alle festival-overgrepene og rapportene om regelmessige gruppeovergrep i svømmehaller fikk svensk politi til å kartlegge den nasjonale tilstanden med «seksuella ofredande» – seksuell trakassering/overgrep – blant unge.
Rapporten konkluderer med at den seksuelle trakasseringen økte med 25 prosent i perioden 2011-2015 – og forekom oftest på skolen og i sosiale medier. Kartleggingen omfattet perioden 2011 til 2016 og tok for seg drøyt 10.000 anmeldelser av seksuell trakassering. Politiet gransket også omtalen av cirka 2000 anmeldelser i perioden 2015 til 2016. Den typiske gjerningsmannen er en middelaldrende mann som handler alene. Disse har sjelden blitt identifisert, men oppgitt signalement tyder på at de ikke utgjør noen homogen gruppe.
Når det gjelder forbrytelser som utføres i grupper i det offentlige rom – som f.eks. feiringer på åpen gate, festivaler og svømmehaller – er beskrivelsen derimot helt entydig: det dreier det seg i all hovedsak om ungdommer som søker eller nylig har fått asyl i Sverige (rapportens side 3.)
Men det har altså ingenting med innvandring å gjøre, så politikere, medier og advokatforbundes fokus bør naturligvis rettes mot det grunnleggende problemet: en politietterforskers ærlige observasjoner og hans groteske, rasistiske brudd på Elite-Sveriges värdegrunn.
God natt og sov godt!