Innvandring

Sverige: Når myndigheter foretrekker å tro til tross for bedre vitende

Etter de omfattende seksuelle overgrepene på svenske festivaler, avholdt konsertbransjen en konferanse om hvordan man skal motvirke dette. Men det er ingen fare, for den svenske innenriksministeren Anders Ygeman føler nemlig at situasjonen var verre før. Politiet og Brottsförebyggande rådet - som ikke føler, men har skaffet seg så mye data som det er mulig i det registreringsuvillige Sverige - sier derimot det motsatte. Mye tyder følgelig på at Ygeman burde bruke mindre tid på å gå på konferanser og mer tid på å lese offisielle rapporter.

Et av punktene på årets svenske konsertbransjes konferanse «Sweden Live» var de omfattende seksuelle trakassingene/overgrepene på flere av landets årlige festivaler. Hva var det som hendte sommeren 2016 og hva gjør vi nå?, lød spørsmålet.

Innenriksminister Anders Ygeman (Sosialdemokraterna) hadde svaret klart, for han føler nemlig at det var verre før: – Seksuell trakassering på festivaler er i mine øyne mindre forekommende nå enn for tyve år siden, men vi prater mer om det nå, sa han.

Stockholms kulturforvaltnings Eva Widgren, som er prosjektansvarlig for ungdomsfestivalen We Are Sthlm, opplyste på sin side om at det bare er medias unyanserte sensasjonsrapportering som gjør at man nå er mer oppmerksom på seksuelle trakassering/overgrep enn man var før.

I diskussionen lyfts medias roll fram som ett av problemen då de upplever att det ”sensationsrapporteras” om sexuella ofredanden och övergrepp. Det ges exempel på ungdomar som inte vågat eller fått tillåtelse att åka på festival.

– En mer nyanserad rapportering vore önskvärd, tycker Eva Widgren som är projektansvarig för We Are Sthlm vid Stockholms Stads Kulturförvaltning.

Widgrens uttalelse er ikke særlig overraskende sett i lys av at hun personlig har og hadde ansvaret for en festival der de systematiske gruppeovergrepene i 2014 og 2015 ble så omfattende at politiet vurderte å kjønnssegrere publikum for å beskytte jenter og unge kvinner.

I to år hadde altså gjenger av gutter/unge menn kveld etter kveld trakassert unge jenter ved å omringe dem, trykke seg inntil dem og beføle dem under festivalens konserter. Overgrepene var mange og alvorlige; noen fikk fingre stukket i underlivet, hvilket kategoriseres som voldtekt i Sverige. Gruppeatferden, den systematiske utnyttelsen av folkemengden til å begå overgrep og ofrenes fortellinger er til forveksling like som de som nå høres fra flere byer i Europa. Beskrivelsene av gjerningspersonene like så. På èn kveld brukte politiet paragrafen om ordensforstyrrelse for å bortvise hele 90 gutter/unge menn som bedrev denne formen for seksuell trakassering og overgrep. Til sammen ble 200 unge gutter/menn bortvist for samme type atferd i løpet av de fem dagene festivalen varte i 2015.

Likevel ble ingen pågrepet, anmeldt eller etterforsket og ingen er ble rettsforfulgt i ettertid. En politimann fortalte at saken ble betraktet som følsom ettersom flesteparten av de bortviste var enslige mindreårige asylsøkere, hovedsakelig fra Afghanistan. I en intern politirapport heter det da også:

Och ­efter någon dag hade polisen ringat in en grupp om femtio personer som misstänktes ligga bakom.

”Dessa är så kallade flykting­ungdomar företrädesvis från Afghanistan. Flera ur gänget greps för sexuella ofredanden. Gänget stod även för flertalet bråk under kvällen. En målsägande fick bland annat armen avslagen”, skrev ­polisen.

Men det er nok sensasjonsmedias skyld, skal du se, enda avisen Dagens Nyheter jo beviselig kjente til saken, men ikke skrev et pip om den før i januar 2016 – fem måneder etter.

Og det til tross for at det fantes nok av kilder som kunne beskrive situasjonen.

Flera av de poliser som DN pratat med menar att myndigheten medvetet undviker att rapportera om fenomenen som knyts till gärningsmän med utländsk bakgrund.

– Men man måste förmedla den bild som gäller och som alla poliser på fältet känner till, säger en polisman som vill vara anonym.

Evenementssjef for Stockholm Roger Ticoalu fortalte at det alltid har forekommet seksualforbryelser under festivalen, men at man merket seg en stor forskjell på forbrytelsenes karakter i 2014. – Disse sakene er veldig spesielle. Det er grupper av gutter som bevisst går inn for å omringe og beføle jenter. Vi ble først helt sjokkert over fremgangsmåten deres. Når vi fikk inn de første indikasjonene på hva som foregikk trodde vi ikke at det kunne stemme, sa han til Dagens Nyheter da de endelig bekvemmet seg til å skrive om saken.

Men tilbake til vår troende sosialdemokratiske venn, som føler at alt var meget verre før.

Jasså?

We are sthlm-saken sprakk i januar 2016, etter masseovergrepene i Köln nyttårsaften 2015. Det viste seg raskt at Köln ikke var alene; likelydende beretninger kom fra en rekke europeiske byer, blant dem Malmö, Karlstad og Kalmar. Etter fjorårets tradisjonelle nyttårsfeiring på Larmtorget i Kalmar mottok politiet mottok anmeldelser fra 33 kvinner. I år fikk de ingen, og det er kanskje ikke så rart, for ifølge politiet var det heldigvis betydelig færre kvinner tilstede på Larmtorget i år. Omtrent som på Eriksbadet i Stockholm, med andre ord, hvor det har blitt betraktelig færre kvinnelige gjester etter noen år med massive gruppeovergrep i svømmehaller i Sverige og flere andre europeiske land.

Festival-overgrepene og rapportene om regelmessige gruppeovergrep i svømmehaller fikk svensk politi til å ta affære og kartlegge den nasjonale tilstanden med «seksuella ofredande» – seksuell trakassering/overgrep – blant unge.

I følge politiets rapport har den seksuelle trakasseringen økt med 25 prosent i perioden 2011-2015 – og forekommer oftest på skolen og i sosiale medier. Kartleggingen omfattet perioden 2011 til 2016 og tar for seg drøyt 10.000 anmeldelser av seksuell trakassering. Politiet gransket også omtalen av cirka 2000 anmeldelser i perioden 2015 til 2016. Den typiske gjerningsmannen er en middelaldrende mann som handler alene. Disse har sjelden blitt identifisert, men oppgitt signalement tyder på at de ikke utgjør noen homogen gruppe, skriver politiet i rapporten som ble publisert i mai 2016.

Men når det gjelder forbrytelser som utføres i grupper i det offentlige rom – som f.eks. feiringer på åpen gate, festivaler og svømmehaller – er beskrivelsen helt entydig: det dreier det seg i all hovedsak om ungdommer som søker eller nylig har fått asyl i Sverige
(rapportens side 3.)

Alle seksuelt motiverte angrep er skremmende for ofrene og kan sette dype spor, men angrep som utføres i grupper oppleves som særskilt sjokkerende og skremmende, konstaterer politiet og legger til at denne typen angrep påfører offeret stor avmaktsfølelse og innebærer også større integritetskrenkelser: ikke bare blir offeret holdt fast og grafset på, men i flere tilfeller har gruppen forsøkt å kle av offeret før hun har fått hjelp.

Fremgangsmåten i de fleste tilfellene av gruppeovergrep er nær sagt identisk i samtlige land de forekommer:

I minst tio fall har en ensam flicka omringats av ett flertal män (från 5-6 stycken upp till ett stort antal8) som ibland uppskattats vara 14-16 år och ibland 25-30 år. Vid dessa tillfällen har några hållit fast medan andra tagit på bröst och kropp och i ett fall fotograferade några i gruppen övergreppet. I några fall har gärningsmännen knäppt upp byxorna på flickan och försökt, i vissa fall även lyckats, dra ner dem innan undsättning kommit. Likaså har det förekommit att flera flickor i ett kamratgäng har utsatts samtidigt av ett stort gäng.

Ett fåtal misstänkta gärningsmän har identifierats. De som har identifierats är medborgare i Afghanistan, Eritrea och Somalia. Samtliga utredningar i Stockholm och Kalmar från 2014 och 2015 har lagts ned på grund av svårigheter med identifiering eller bristande bevis.

Av 17 mistenkte for seksuell trakassering/overgrep på åpen gate som ble identifisert i 2015, var fire svenske statsborgere, resten utenlandske. Ytterligere 17 ble pågrepet, men deres identitet kunne ikke fastslås. Derimot er signalementet og profilen entydig når det gjelder gutter og menn som begår gruppeovergrep, de er fra arabiske og afrikanske land.

Det samme gjelder signalementet og profilen for gjerningsmennene/guttene i svenske svømmehaller. I 2015 ble det anmeldt 123 tilfeller av seksuell trakassering/overgrep. 11 av ofrene var gutter, som stort sett ble trakassert i garderoben eller i badstue. Det var hovedsakelig eldre menn som onanerte mens de så på offeret. I 112 av tilfellene var ofrene jenter. Majoriteten av overgrepene ble begått av gutter og unge menn i grupper. I 55 prosent av tilfellene var det skjellig grunn til mistanke av gjerningsmann. 86 prosent var yngre enn 20 år, de fleste i aldersgruppen 15-16 år. Den siste gruppen var i all hovedsak mistenkt for seksuell trakassering/ovegrep på jenter under 15 år. Og i 80 prosent av anmeldelsene er gjerningsmannen enten oppgitt eller fastslått å være av utenlandsk herkomst. De fleste hadde ikke svensk personnummer og i anmeldelsene fremgår det at de tilhører gruppen asylsøkende gutter.

Men ifølge Ygemans fine fornemmelser var det altså meget verre for 20 år siden, da disse guttene/unge mennene ikke var født engang, langt mindre ankommet Sverige og det øvrige Europa.

Er det noen andre på denne planeten enn sosialdemokraten Anders Ygeman, Stockholms kulturforvaltning og organiserte yrkesantirasister som tror at vi ikke ville hørt om det – særlig fra det angivelig feministiske Sverige – hvis grupper av de så foraktelige «hvite», europeiske gutter og menn» hadde gått sammen i større grupper og systematisk seksuelt trakassert og begått seksuelle overgrep på jenter helt ned i 10-årsalderen på festivaler og i svømmehaller?

Det svenske politiets rapport skriver også om alle forhåndsreglene unge jenter har begynt å ta når de beveger seg utendørs, særlig når det mørkner. Mange unge jenter unngår gutter når de ferdes alene, spesielt gutter i gruppe.

Det har de god grunn til, for Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse viser at antallet seksualforbrytelser har økt kraftig de siste årene. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140 000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97 000 i 2014 (side 51):

Sammantaget visar svaren på dessa tre frågor att 29 procent av sexual- brotten som uppges i NTU 2016 varit så pass allvarliga att det skulle kunna vara frågan om försök till eller fullbordat sexuellt tvång eller våldtäkt, vilket skulle motsvara 140 000 händelser av den här allvarlighetsgraden. Det är en tydlig ökning jämfört med föregående år (2014), då antalet grova händelser uppgick till 97 000 och är även högre än tidigare år med undantag för 2013. Däremot är andelen grova händelser lägre i år än föregående år (då andelen var 34 %). Andelen grova händelser har under mätperioden varierat mellan 27 och 49 procent och ingen tydlig trend går att utläsa.

Generaldirektør i BRÅ,  Erik Wennerström, mener situasjonen er illevarslende. Og det er ikke rart, ettersom det tydeligvis er kommet noe i vannet som gjør at etniske svenske gutter og menn har gått helt av skaftet de siste årene.

Eller kanskje innenriksminster Anders Ygeman burde gå på færre konferanser og heller lese flere offisielle rapporter i landet han leder? På den annen side: hvorfor komme drassende med ubehagelige fakta når landets ledere personlig lever så mye mer komfortabelt med å tro?

I mellomtiden øker antall ofre.

Men fortvil nå endelig ikke, folkens, alt er ikke helsvart i nabolandet. For etter de omfattende seksuelle overgrepene flere år på rad, tar i alle fall Stockholms kulturforvaltning og Eva Widgren nå endelig grep: Heretter kommer man til å legge mer krefter i å håndtere media. Det vil sikkert løse problemene.

Alle vet jo at de fleste problemer har jo for vane å forsvinne som dugg for solen så lenge man lar være å snakke om dem?