Det offentlige Norge lar seg stadig imponere av honnørord, hvilket selvsagt ikke har gått islamister hus forbi. Ord som «toleranse», «dialog», «mangfold», «respekt» og «moderasjon» drysses formelig rundt som godteri, og så er alle enige om at det hadde vært en fin tur. Kritiske spørsmål risikerer å forstyrre idyllen, så denslags stiller man ikke.
Minhajs grunnlegger Muhammad Tahir ul-Qadri ble imidlertid avslørt for sitt doble bokholderi for åpen scene i Danmark i 2012 og det bærer for eksempel Wikipedias presentasjon preg av.
For i Norge får publikum utelukkende lese Minhajs egenerklæring:
Minhaj-ul-Quran er en internasjonal organisasjon grunnlagt av Muhammad Tahir ul-Qadri 17. oktober 1980 i Lahore, Pakistan. Den fremmer religiøs moderasjon, inter-religiøs dialog, og en moderat tolkning av islam med metoder fra sufismen. Organisasjonen har etablert avdelinger i 90 land.
Det lyder flott, gjør det ikke? Ikke rart at norsk presse føler at alt er i sin skjønneste orden.
I Danmark har man derimot lagt ved en aldri så liten tilføyelse til egenreklamen [min uth.]:
Organisationen arbejder ifølge egne oplysninger for at fremme «uddannelse og viden, velfærd, grundlæggende menneskerettighedsforståelse og tolerance overfor forskelligheder». På længere sigt arbejder organisationen for etablering af en islamisk stat, og dens grundlægger har udtrykt støtte til Taleban og er tilhænger af dødsstraf for forhånelse af Muhammed.
I 2001 forsøkte politikere fra partiet Det radikale venstre å få organisasjonen forbudt, og i 2004 avslørte avisen BT at Minhaj arrangerer såkalte gjenoppdragelsesreiser, hvor dansk-pakistanske barn blir sendt til koranskoler i Pakistan.
Men i Norge graver vi helst ikke i slikt, og så får vi da også se den norske avdelingens talsperson, Hamza Ansari, uttale seg om lederens ekstremisme i VG, som ikke klarer å mønstre en eneste motforestilling:
Talsperson for Minhaj Norge, Hamza Ansari, sier til VG at de ikke var kjent med oppslagene Listhaug viste til.
– Vi inviterte han fordi han er en muslimsk lærd som er anerkjent for sin kamp mot ekstremisme, ikke bare av oss, men blant annet av FN og flere regjeringer, sier han.
Ul-Qadri er Minhaj, men Ansari vet altså etter eget sigende ikke hva hans egen åndelige leder står for og heller ikke hva han sier. Jepp, det fremstår jo som både rimelig og troverdig, ikke sant?
Men hvis Ansaris svar virker kjent, så er det fordi det er det. Dette er nemlig hva hver eneste islamske organisasjon hevder når de blir tatt for å ha støttet eller invitert ekstremister med uspiselige budskap: Åh, nei, dette kjente vi overhodet ikke til. Enten det, eller at man naturligvis «tar avstand» fra vedkommendes problematiske holdninger/uttalelser, men at han – for det er alltid en «han» – bare er invitert for å snakke om helt andre ting.
Følgelig har vi de siste årene kunnet lese en rekke deprimerende like saker:
I 2015 måtte den nye organisasjonen under Rabitamoskeen i Oslo, Norges Unge Muslimer (NUM), stryke shariaforkjemperen Kamal El-Mekki fra en konferanse. El-Mekkis ekstreme holdninger og uttalelser var tilsynelatende helt ukjent for arrangøren og lederen for NUM, Zakaria Saaliti:
-Vi tar de nye opplysninger til etterretning og vil selvsagt sjekke dem nærmere og revurdere deltakelsen til den aktuelle foredragsholderen dersom det viser seg at han er så ekstrem som det hevdes, sier Saalti.
El-Mekkis ekstremisme er ellers usedvanlig veldokumentert og har vært offentlig kjent i årevis.
Kamal El-Mekki er salafist og tilhenger av det saudiske strafferegimet, med dødsstraff, pisking og amputasjoner for ting som hører hjemme i privatsfæren, som han mener bør innføres i Europa. Han forsvarer også slaveri og mener at alle ikke-islamske høytider er ondskap. I 2015 ble han også invitert av Stockholm-moskeen og Islamska Förbundet for å holde et foredrag i Folkets hus, men dette ble stoppet da LO satte foten ned og nektet organisasjonene å avholde arrangementet i deres lokaler. El-Mekki har flere ganger besøkt Norge, blant annet i regi av Basim Ghozlan og Rabitamoskeen, på Rabitas Unges konferanse i 2012. Fra og med 2017 er han en av flere hatpredikanter som nektes innreise i Danmark.
I 2011 ble hatpredikanten Bilal Philips – også en populær foredragsholder i Norge – invitert av den muslimske organisasjonen TUFF (Troende Unga Framtida Förebilder) i Sverige. Den canadiske islamisten mener at menn har rett til å slå sine koner og at homofili bør straffes med døden. Det følte ikke TUFFs representant Amanj Aziz for å ta stilling til:
– Bilal Philips är född i Jamaica och uppfödd i Kanada. Genom att han är mörkhyad och muslim har han upplevt rasism i hela sitt liv. Han är en självklar kandidat för att diskutera ämnet islamofobi, tyckte TUFFs representant Amanj Aziz i Sveriges Radios Studio Ett i går.
Han sa också att TUFF inte tagit ställning till föreläsarens uttalanden, att klippen med dessa var från 1996 och att man enbart bjudit in Bilal Philips för att tala om islamofobi.
Som følge av invitasjonen iverksatte den svenske ungdomsstyrelsen en granskning av TUFFs virksomhet, og som resultat mistet organisasjonen statsstøtten. Philips predikantvirksomhet er like kjent som El-Mekkis og den er så sjarmerende at han er nektet innreise i Storbritannia, Australia, Tyskland og Danmark.
Samme år holdt hatpredikanten Khalid Yasin foredrag for 1.000-1.200 norske muslimer i regi av den ekstreme organisasjonen Islam Net. Yasin sprer konspirasjonsteorier som at AIDS ble laget av USAs militære og spredt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i Afrika for å begrense befolkningsveksten. Han hevder også at det var USA og andre vestlige regjeringer som sto bak angrepet på World Trade Center i 2001. I tillegg mener han at muslimer ikke må være venner med ikke-muslimer.
Praktisk talt alle er enige om at Islam Net er salafister og dermed radikale muslimer. Men de er ikke alene om å sette pris på hatpredikanter som dette. Også Muslimsk Union i Agder inviterte Yasin som foredragsholder i 2011.
– Khalid Yasin er en kjent taler fra USA. Han skal være en ganske fornuftig mann, som kjenner dagens problemer om hvordan det er å være muslim. Jeg tror han kan hjelpe våre ungdommer, og inspirere dem til å jobbe og være aktiv på en fin måte. Han skal være en ganske liberal og fin person, sier Akmal Ali som er imam og nestforstander i Muslimsk Union i Agder.
Nåja. Avisen Fædrelandsvennens utskremte reporter hadde lest seg opp litt og konfronterte Ali med Yasins konspirasjonsteorier. Standardsvaret kom raskt:
Når Fædrelandsvennen presenterer ham for Khalid Yasins konspirasjonsteorier, ler han oppgitt.
– Dette er rare påstander jeg ikke er enig i. Det viser at man ikke skal ta alt for god fisk, og være kritisk. For jeg er ikke kjent med denne siden av ham, legger Akmal Ali til.
Han la til at tanken bak invitasjonen utelukkende var at han kunne presentere «islams budskap på en engasjerende måte»: – Det Khalid Yasin måtte mene om AIDS og 11. september, må han selv stå for. Vi ønsker å presentere islam, ikke Khalid Yasins egne meninger, skrev Shazad Malik og Alen Maglic fra Muslimsk Union i Agder i en e-post til Fædrelandsvennen.
I 2010 fikk Sveriges Unga Muslimer (SUM) kraftig kritikk av Sveriges største organisasjon for homofile (RFSL) da det ble kjent at ungdomsorganisasjonen hadde invitert den islamske hatpredikanten Sheikh Abdullah Hakim Quick til å tale på en konferanse. Amerikanskfødte Quick er for dødstraff for homofile, som han beskriver som “syke” og “unaturlige” hvis “skitne praksis” sprer AIDS. I tillegg mener han at homofile er en av de farligste gruppene i samfunnet. Også jøder er “skitne” ifølge Quick.
Og som vanlig: SUM hevdet dels at de ikke var klar over Quicks ekstreme synspunkter og dels at han slett ikke hadde slike holdninger, men var offer for hatefull propaganda fra «antimuslimske krefter». De ville uansett ikke fjerne ham fra arrangementet da dette angivelig ville forstyrre det planlagte programmet. Viseformann for SUM, Mohammed Kharraki, mente at kritikken mot organisasjonen skyldtes en «muslimfiendtlig svertekampanje».
I 2009 fikk Sveriges Imam Förbund (SIF) 416.000 kroner fra staten for å «minske islamofobien og rasismen» i det svenske samfunnet og «bygge broer mellom muslimer og ikke-muslimer». I 2015 tok Gefle Dagblad en nærmere titt. Den islamofobi-krympende broen mellom muslimer og ikke-muslimer SIF og imamene hadde bygget for pengene så sånn ut:
Enligt muslim.se är följande förbjudet:
– Att bli vän med icketroende och tycka om dem.
– Att bli medlemmar i de icketroendes samhällen, gå med i deras partier, göra deras antal större, ta deras nationaliteter (utom när det är nödvändigt), att tjänstegöra i deras arméer eller hjälpa till att utveckla deras vapen.
– Att imitera dem i klädsel, utseende, tal, osv, eftersom det indikerar kärlek för den person eller det folk som imiteras.
Ordet «kuffar» om ikke-muslimer brukes gjennomgående. Denne bruken og resten av innholdet er ifølge islamologen Jan Hjärpe betegnende for ekstremister: – Det er ganske typisk for høyrewahhabismen. Jeg kjenner igjen lignende formuleringer fra de gruppene som vanligvis kalles deobandis, mer kjent som Taliban, sa han.
I tillegg erklærte man at det er dødsstraff for homofili. Enhver muslim som synger med i «Nå tennes tusen julelys» skal utelukkes fra islam. Den aktuelle nettsiden ble lagt ned en gang ved årsskiftet 2014/15 og Gefle Dagblad fikk ingen forklaring på hvorfor. Det skyldtes uansett ikke at SIF og Gävle moské hadde kommet på bedre tanker, for moskéen inviterer stadig radikale predikanter. Senest i mai 2015 inviterte Gävle Islamske Senter den canadisk-somaliske hatpredikanten og sharia-tilhengeren Said Rageah for å forelese for menigheten. Rageah mener at kvinner bør holde seg i hjemmet, at frafall fra islam og fornærmelser av Muhammed eller Jesus bør medføre dødsstraff, at muslimer bør holde seg vekk fra ikke-muslimer og at det ikke er bra for muslimske barn å være hos ikke-muslimer i mer enn korte perioder.
Hva behager – har`n virkelig sagt det? Du verden, det kjente i hvert fall ikke Gävle Islamske Senter noe til, altså.
Raad Al-Duhan är son till imamen Abo Raad och bekräftar att Said Rageah var i Gävles moské.
– Men det är inte moskén som har bjudit in honom utan det var flera somalier som gjorde det. Sen vet jag att Said vid något tillfälle tagit avstånd från sina tidigare radikala åsikter.
Gefle Dagblad har inte hittat information som stödjer påståendet att Said Rageah tagit avstånd från sina tidigare radikala uttalanden.
…
– När vi bokade in honom var inte det här något vi visste om, säger Rague Ali Youssouf.
Selv om man overhodet ikke visste om Rageahs radikale holdninger, så er det jammen bra at man i alle fall visste at han har tatt avstand fra dem i ettertid. Rageah ble for øvrig invitert som foredragsholder av islamske organisasjoner i Örebro, Borlänge och Eskilstuna. Det hører med til historien at personer i moskèmiljøet likte så dårlig å bli kikket i kortene at sjefredaktør Anna Gullberg ble personlig drapstruet og Gefle Dagblads redaksjon fikk en bombetrussel.
I 2009 ble det forresten kjent at lederen for Europas fatwaråd Yusuf al-Qaradawi mener at Holocaust var en guddommelig straff for jødene, som forhåpentligvis vil gjentas av muslimer. Islamsk Råd i Norge, som bruker fatwarådet til å avgjøre teologiske spørsmål, ville imidlertid ikke ta avstand fra mannen.
–Gjennom historien har Allah sendt folk til jødene for å straffe dem for deres korrupsjon. Den siste straffen ble iverksatt av Hitler. Gjennom alt det han gjorde mot dem, selv om de (jødene, red.anm.) har overdrevet denne saken, klarte han å sette dem på plass. Dette var himmelsk straff for dem. Ved Allahs vilje; neste gang vil det skje gjennom de troendes (muslimenes, red.anm.) hender.
Forstander i Rabita-moskèen Basim Ghozlan hadde dette å si om saken:
–Jeg vil ikke kommentere disse uttalelsene fra Yuzuf al-Qaradawi. Jeg kjenner Qaradawi som en respektert religiøs leder, og vi følger med på hans fjernsynsprogram. Men hans politiske uttalelser vil jeg ikke kommentere.
Sannelig er det rart hvordan folk som følger med på disse tingene alltid kjenner til de forskjelliges ekstremisme, mens de som faktisk inviterer ekstremistene som foredragsholdere – gang på gang – aldri kjenner til det, eller hvor ufattelig viktig det plutselig blir for enkelte å skille (gjentatte) uttalelser fra person.
Det blir nesten litt som om vi skulle invitere lederen for den nazistiske organisasjonen Hvit Arisk Motstand, og så unnskyldt oss med at vi enten ikke kjente til synspunktene hans eller at vi ikke tok stilling til dem fordi han tross alt bare var invitert for å snakke på en engasjerende måte om EU-direktivet om rabiesvaksiner for hunder.
En nærmere beskrivelse av hva slags spørsmål, overskrifter og lederartikler dette ville utløst, er neppe nødvendig.
Men organisasjoner som enten er tilhengere av- eller inviterer disse menneskene blir altså ansett som en slags samarbeidspartnere mot økende radikalisering og ekstremisme i muslimske miljøer. Ja vel, ja.
Vi er visst kommet på en feil klode. Her er så underlig.