Innvandring

Akk, de så «gode». Nå Canada med fake news

I disse dager får man ikke sjeldent følelsen av at verden faktisk vil bedras. Eller i alle fall «eliten», anført av et pressekorps som fremstår som en samlet innvandringsliberal politisk blokk. Derfor kan Canadas statsminister late som om han er så liberal, så human. Da handler det selvsagt om Donald (du vet hvem av dem), og det unisont avskydde midlertidige vedtaket om å blokkere innreise fra syv islamdominerte land. Nei, Canada har ikke åpnet hjertene sine for de mistrøstige i verden. Tvert om. Og landet tar imot langt færre asylsøkere enn Norge.

Donald Trump gjør som Obama også gjorde; blokkerer innreise fra visse land. Midlertidig, til man får et realpolitisk overblikk. Pressen tidde i stort monn om Obamas grep. Nå er kortene stokket om: Obama skulle løftes på stjernehimmelen, Trump skal skylles ned i toalettskålen, om så fake news må benyttes som verktøy. (Nei, jeg synes ikke sistnevnte er særlig sjarmerende, for å si det på den måten. Det er ikke tema for denne artikkelen.)

Dere er velkomne!

Statsminister i Canada, Justin Trudeau, prøver seg på en velkommen-hilsen i ren Angela Merkel-stil i kjølvannet av Trumps innreisestopp: «Mangfold er vår styrke!» Konkret sier Trudeau dette:

Til dem som flykter fra forfølgelse, terror og krig, canadiere ønsker dere velkommen, uansett hvilken religiøse tro du har. Mangfold er vår styrke. #WelcomeToCanada.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

En melding på Twitter, altså.

Tankene går til en av de aller fremste populistene i norsk politikk, Abid Q Raja, som benytter enhver sjanse til å fremme det «samlende» budskapet om at Sylvi Listhaug fremmer «hverdagsrasisme. Han gjorde det for kort tid siden, selvsagt uten å ville gi konkrete eksempler som underbygde påstanden.

Slike politikere skaper hverdagsirritasjon, mener nå jeg.

I går var det nok et populisme-utspill fra samme mann, fordi han så gjerne ønsker Venstre inn i ny regjering – uten FrP. Vel, velgerne er ikke akkurat overbegeistret for mikropartiet. Vi kan vel si det på den måten. Det er langt mer sjokkerende at et statsbærende parti som Ap ved Jonas Gahr Støre, medvirket til den høye asylinnvandringen i 2015 ved å presse Regjeringen Solberg til å hente 8 000 ekstra syrere til landet. Denne «velkommen-hilsenen» ga ekstra støt til andre grupper om å søke seg hit. Regningen for bare de enslige mindreårige asylsøkerne som kom, i overkant av 5 000, blir på rundt 29 milliarder kroner over en seksårsperiode. 29 milliarder!

Canada = beinharde

Så la oss se på disse så gode, som statsministeren i Canada og den førte politikken der. Canada grenser til USA, og Grønland. Altså banker ikke asylsøkere fra Midtøsten, Asia og Afrika på døra. De har hele Atlanterhavet som en «mur».

«Rause» Canada, liksom. Fakta er at med unntak av smålandene Malta og Liechtenstein (Liechtenstein har bare 36 000 innbyggere), var Norge det landet i den vestlige verden som tok imot nest flest asylsøkere etter befolkningsstørrelsen, etter Sverige, i perioden 2008-2012.

Norge tok imot 12,4 asylsøkere per 1 000 innbyggere de nevnte fem årene, mens Sverige tok imot 16,4 asylsøkere per 1 000 innbyggere. Vårt nivå er tre ganger høyere enn Danmark (3,8) og Finland (3,7). Det er fem ganger flere enn et samlet EU (2,6). Vi tok imot ti ganger flere enn Canada og USA (1,3), og over 100 ganger flere enn Japan (0,1).

Men det var ikke tilstrekkelig mange asylsøkere for Aftenposten. Før Stortingsvalget i 2013 fremhevet avisen hjertevarmt den svenske åpne dørens-politikk.

Streng siling før innreise

Canada har kjørt en poengbasert innvandringspolitikk i mange år, akkurat som Australia. Dette er gammelt nytt, men det er fortsatt situasjonen. Folks helse sjekkes, deres rulleblad det samme. Biometri benyttes ved registrering, kun familier får innvandre, samt enslige kvinner med barn. Unge menn avvises. Ikke minst skyldes sistnevnte at den kjønnsubalansen vi nå ser vokse frem i Europa, vil canadierne unngå. Den gjør samfunn mer voldelig. Dette ser Canada ut til å ha oppfattet som kanskje det eneste landet i den vestlige sfæren. Unntaket er personer som tilhører LGBTQ-grupper.

Norge fikk i henhold til solid statistikk nesten dobbelt så mange nyankomne asylsøkere som Canada i 2015. Det til tross for at en befolkning nesten syv ganger større enn Norges. Canada har mottatt en flyktning per 2 000 innbyggere, mot Norges ca 12 etter samme målestokk. Etter Paris-angrepet i november 2015 fikk Trudeau kalde føtter. Han hadde sagt at Canada skulle ta imot 25 000 flyktninger fra Den islamske staten dette året, og det endte på 6 000.

Det er ikke slik asylsøkere/flyktninger/migranter ankommer Canada.

Tilbake til Canadas grenser: Nettopp vår situasjon på det europeiske kontinentet, der personer vi ikke vet hvem er, banker på døren og ber om beskyttelse, viser Trudeaus sanne ansikt. Han sender først og fremst sine eksperter som nøye vurderer hvem som får komme fra FNs leirer til Canada. Ikke minst teller utdannelse.

Derfor er det viktig at Sylvi Listhaug sender kraftfulle signaler ut i verden om at «du må yte for å nyte». Slik snur menneskesmuglerne rutene. Trudeau trenger ikke å frykte en million nyankomne på døren sin. Derfor kan han øse uhemmet av sin «godhet».

Respekt? Nei, tvert om.