Mannsdominert innvandring fører til en farlig forskyvning av Europas kjønnsbalanse

Bae i 2015 ankom rundt en million migranter fra Midtøsten og Afrika til Europa. I tillegg til å være en humanitær krise, er den enorme tilstrømningen et politisk og moralsk dilemma for europeiske regjeringer. Et vesentlig moment får lite oppmerksomhet: kjønnsfordelingen blant de som ankommer. Mannsdominansen er så stor at den medfører radikale endringer av kjønnsbalansen i visse aldersgrupper i de enkelte land, noe som medfører risiko for destabilisering, sosial uro, økt kriminalitet og forverrede forhold for kvinner. Sveriges kjønnsfordeling i aldersgruppen 16-17 år er allerede verre enn Kinas.

Rundt en million migranter fra Midtøsten og Afrika ankom Europa bare i løpet av 2015, hvilket er en massiv humanitær krise så vel som et politisk og moralsk dilemma for europeiske regjeringer. Men et vesentlig moment får lite oppmerksomhet: kjønnsfordelingen, skriver Valerie Hudson i Politico Magazine.

Valerie Hudson er professor i statsvitenskap og hennes forskning inkluderer utenrikspolitiske analyser, nasjonal sikkerhetspolitikk, sosialvitenskapelig metodologi og kjønn i internasjonale relasjoner. Hun er også medforfatter til boken Bare Branches: The Security Implications of Asia’s Surplus Male Population (Belfer Center Studies in International Security) om de negative effektene av Kinas kjønnsfordeling.

Ifølge offisielle tall utgjør unge, ugifte, enslige menn et disproposjonalt antall av tilstrømmingen til Europa. I realiteten er kjønnsfordelingen blant innvandrerne så ensidig at vi snakker verre enn den i Kina, hvilket i noen tilfeller medfører en radikal endring av kjønnsbalansen i visse aldersgrupper i europeiske land, fortsetter Hudson.

Mens mange regjeringer debatterer hvor mange migranter landet deres skal ta i mot, gjør de lurt å ta kjønnsbalansen med i vurderingen, skriver hun. Rent overfladisk kan det lyde kjønnsdiskriminerende, men årelang forskning har vist at mannsdominerte samfunn er mindre stabile fordi de er tilbøyelige til å ha høyere nivåer av vold, sosial uro og dårlig behandling av kvinner.

Hudson mener at de uhørte masseovergrepene på kvinner i Köln på nyttårsaften, hovedsakelig begått av gjerningsmenn som beskrives som av arabisk og nordafrikansk opphav, kanskje vil gjøre den politiske ledelsen oppmerksomme på risikoen ved den mannsdominerte innvandringsbølgen.

For hvorfor skulle europeiske samfunn, hvorav mange rangerer høyest på den globale målestokken når det gjelder likestilling, stabilitet og fred, risikere denne hardt tilkjempede og misunnelsesverdige rankingen?, spør Hudson.

At så mange unge menn forlater land som Afghanistan, Irak og Syria er høyst forståelig: de løper større risiko for å bli tvunget med i væpnede grupper eller drept fremfor å bli fanget av slike grupper. Men resultatet er at 66,26 prosent av alle voksne innvandrere som ble registrert i Italia og Hellas i fjor var menn.

Denne ubalansen virker kanskje ikke radikal, men det er den, spesielt hvis du ser litt nærmere på hvem disse mennene er, konstaterer Hudson:

“Sant nok håper mange mannlige migranter at dersom de får innvilget asyl vil de få familiegjenforening i Europa med sine koner og barn, hvilket ville bidra til å utjevne den nasjonale kjønnsfordelingen. Imidlertid er mer enn 20 prosent av migrantene mindreårige, under 18, og International Organization of Migration (IOM) anslår at mer enn halvparten av de mindreårige som reiser til Europa, reiser som enslige. 90 prosent av disse er mannlige. De er i praksis nesten garantert asyl på grunn av deres status som enslige mindreårige, men de får ikke noen spesiell dispensasjon til familiegjenforening med ektefeller, særlig ikke siden Den europeiske menneskerettsdomstolen nylig bestemte at europeiske land ikke er forpliktet til å anerkjenne lovligheten av barneekteskap blant migranter.”

Som eksempel bruker Hudson Sverige, som speiler den overordnede trenden i Europa og viser de overnevnte tallenes effekt på enkeltland:

“Ifølge det svenske Migrationsverket var hele 71 prosent av alle asylsøkere til Sverige i 2015 mannlige. Mer enn 21 prosent av alle asylsøkerne er klassifisert som enslige mindreårige, hvilket utgjør mer enn halvparten av alle mindreårige innvandrere til landet. For mindreårige med følge var kjønnsfordelingen 1,16 gutter for hver jente. Men for de enslige mindreårige er fordelingen 11,3 gutter for hver jente. Med andre ord: Sverige bekrefter IOMs statistikk om at mer enn 90 prosent av alle enslige mindreårige er mannlige. I gjennomsnitt ankom det faktisk 90 enslige, mindreårige gutter hver eneste dag til Sverige i 2015. Til sammenligning kom det åtte enslige jenter.”

“Disse tallene er en oppskrift for en slående ubalanse innad i Sverige. Ta i betraktning at mer enn halvparten av de enslige mindreårige som ankommer Sverige er 16 eller 17 år gamle, eller i alle fall hevder å være det (Sverige bruker ikke medisinske tester på asylsøkere, og asylsøkere som sier de er under 18 blir tatt spesielt hensyn til i søkeprosessen). I denne aldersgruppen er mer enn tre fjerdedeler enslige, hvilket betyr at de i overveldende grad er mannlige. Kalkuleringer basert på den svenske regjeringens tall viser at 18,615 gutter/menn i alderen 16 og 17 år ankom Sverige i 2015, mot 2.555 jenter/kvinner i samme alder.”

“Når disse tallene legges til de eksisterende kullene av 16 og 17 år gamle gutter og jenter i Sverige – respektive 103,299 and 96,524 ifølge U.S. Census Bureau’s International Database – ender du med totalt 121,914 mannlige 16- og 17-åringer og 99,079 kvinnelige i samme aldersgruppe. Resultatet er forbløffende: kalkulasjonene antyder at det på slutten av 2015 var 123 mannlige 16- og 17-åringer for hver 100 kvinnelige i samme alder.”

“Hvis denne trenden fortsetter i 2016 eller videre utover det, vil hvert kull med 16- og 17-åringer bli tilsvarende abnorme, skriver Hudson. Over tid vil abnormaliteten være et etablert faktum for den bredere unge befolkningen i Sverige”, konkluderer Hudson.

Det er hun for øvrig ikke alene om. Svenske Hans Rosling, som grunnla GapMinder Foundation, har gjort tilsvarende anslag når det gjelder endringen av den svenske kjønnsfordelingen. I den nevnte aldersgruppen er Sverige nå verre enn Kina, som hittil har hatt verdens verste kjønnsubalanse med en fordeling på rundt 117 gutter for hver 100 jente.

Oppdatering: Også i Norge endrer innvandringen kjønnsbalansen mellom kvinner og menn. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det per 1. januar 2015 31.800 flere menn enn kvinner i Norge, og antallet menn vokser nå raskest.

Kinas kjønnsfordeling er stadig mest abnorm når man ser alle aldersgrupper under ett; ubalansen omfatter hele veien fra fødsel til landets strenge fødselsrestriksjoner, mens Sveriges ikke gjør det. Men unge voksnes kjønnsfordeling er unektelig det viktigste av alt når det gjelder sosial stabilitet, forklarer Hudson, som peker på at Canada tilsynelatende ser ut til å være det eneste landet som hittil oppfatter utviklingen som bekymringsfull.

Stilt overfor tilsvarende kjønnsfordeling blant asylsøkere til landet, erklærte den nye liberale administrasjonen under Justin Trudeau i november 2015 at man i 2016 kun vil akseptere kvinner i følge med barn og familier fra Syria. Dette ekskluderer enslige mindreårige gutter og enslige, voksne menn (unntatt medlemmer av LGBTQ-grupper). Primært har den canadiske regjeringens tiltak ekskludert eldre tenåringer og unge voksne menn.

Frykt for terrorisme kan være en del av Canadas vurderinger, medgir Hudson, med tanke på angrepene begått av innvandrere i Europa og USA; den overveldende majoriteten av terrorangrepene er begått av enslige unge voksne menn. Flesteparten av disse mennene er ugifte og praktisk talt ingen har barn.

Indeed, the Islamic State reportedly discourages its male fighters from having children so that they are more willing to engage in suicide attacks, and widows of suicide bombers are quickly forced to remarry, while remaining on birth control.

“Men frykt for terrorisme er ikke den eneste grunnen til å være bekymret for en høyst abnorm kjønnsfordeling blant den unge voksne befolkningen. I boken Bare Branches: The Security Implications of Asia’s Surplus Male Population argumenterer Hudson og medforfatter Andrea Den Boer at samfunn med ekstremt forskjøvet kjønnfordeling er mer ustabile – selv uten jihadist-ideologer i sin midte. Tallrike empiriske studier har vist at kjønnsbalansen i betydelig grad korrelerer med vold og eiendomskriminalitet, jo høyere kjønnsubalanse, jo verre kriminalitetsnivå. Hudsons og Boers forskning påviste også en sammenheng mellom kjønnsfordeling og fremveksten av voldelige kriminelle gjenger og anti-regjeringsbevegelser. Når unge voksne menn feiler i å stifte bo – særlig de unge mennene som allerede er i risikosonen for sosiopatisk atferd på grunn av marginalisering, en alminnelig bekymring blant innvandrere – blir deres misnøye forsterket.”

“Det er også klare negative effekter for kvinner i en mannsdominert befolkning. Forbrytelser som voldtekt og seksuell trakassering blir mer vanlig i svært maskuliniserte samfunn og kvinners mulighet til å bevege seg fritt og uten frykt i samfunnet blir begrenset.”

– I tillegg øker etterspørselen etter prosituerte, hvilket ville være et høyst ironisk utfall for Sverige, som oppfant den banebrytende abolisjonistiske tilnærmingen til prostitusjon”, skriver Hudson.

“Europa er velkjent for å være progressive når det gjelder kvinners rettigheter og noen europeiske regjeringer har til og med startet frivillige kurs for innvandrere for at de skal forstå at behandlingen av kvinner er grunnleggende annerledes i deres nye hjemland. Men selv med slike anstrengelser er det potensiale for virkelig regress når den unge voksne kjønnubalansen er så høy. Og hva som ofte kommer dårlig frem i innvandringsdebatten er at kvinnene som blir etterlatt av denne store mannlige exodusen vanligvis etterlates i en desperat situasjon: i leire for internt fordrevne i Syria eller flyktningleire i Tyrkia, Jordan eller omkringliggende land, lever husholdninger som styres av kvinner i frykt og ekstrem fattigdom, sårbare for utnyttelse og misbruk. Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, understreker med rette sitt lands “feministiske utenrikspolitikk” – man kan virkelig Sverige anse sin innvandringspolitikk som feministisk?”, spør Hudson.

“Mens flyktningene som strømmer inn i Europas humanitære behov må komme først på dette tidspunktet, bør den politiske ledelsen i Sverige og andre land også vurdere de langsiktige konsekvensene av en hittil ukjent endring av kjønnsbalansen mellom de unge voksne i deres samfunn. Den canadiske tilnærmingen bør studeres nøye og kanskje benyttes av andre land. Når det kommer til stykket, hvis kjønnsfordelingen i migrantenes opprinnelsesland er jevn, er det ikke da underlig å innvilge asyl til overveiende mannlige søkere?”, fortsetter Hudson og avslutter:

“Som antropologen Barbara Miller overbevisende argumenterer, så er en normal kjønnsbalanse et “offentlig gode” og fortjener derfor statens beskyttelse. Om Sverige eller andre europeiske land ender opp med den verste kjønnsfordelingen i verden er det en tragedie både for europeiske menn og kvinner”.

Politico Magazine: Europe’s Man Problem – Migrants to Europe skew heavily male—and that’s dangerous

Relevante norske lenker:
Dagbladet: Innvandringen endrer balansen mellom kvinner og menn i Norge
VG: Canada sier nei til enslige mannlige flyktninger