Innvandring

Masseovergrep i Østerrike: – Aldri opplevd noe lignende

Østerriksk politi leter etter en større gruppe menn med bakgrunn fra Nordafrika eller Midtøsten etter at 18 kvinner ble utsatt for seksuelle overgrep under nyttårsfeiringen i Innsbruck. Mennene organiserte seg i grupper og gikk målrettet etter unge kvinner som var blitt atskilt fra vennene sine i folkemengden eller simpelthen danset alene. Hørt det før?

Menn med bakgrunn fra Midtøsten eller Nordafrika organiserte seg i grupper og forgrep seg seksuelt på unge kvinner i folkemengden som feiret nyttår på en konsert i Innsbruck. Så langt har 18 unge kvinner anmeldt gruppeovergrep.

Mennene beskrives alle som mellom 20 og 30 år, mørke i huden og snakket engelsk eller dårlig tysk: – Det dreier seg helt sikkert om utlendinger, sier en talsmann for det østerrikske politiet.

Ifølge politiet gikk gruppene av menn systematisk og målrettet etter unge kvinner som var blitt atskilt fra sine venner i folkemengden eller som simpelthen danset alene under konserten. Deretter omringet de kvinnen, forsøkte å kysse dem og forgrep seg seksuelt på dem. Samtlige av ofrene er mellom 19 og 25 år gamle.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

25.000 mennesker festede og fejrede indgangen til 2017 under en koncert på en central plads i byen Innsbruck i Østrig. Men efterfølgende har 18 kvinder nu henvendt sig til politiet, fordi en gruppe udenlandsk udseende mænd forsøgte at kysse dem og forgreb sig seksuelt på dem. Hændelserne minder om de sexovergreb, der fandt sted i Køln forrige år under fejringen af årsskiftet fra 2015 til 2016.

– Vi har aldri opplevd noe lignende før, sier Ernst Kranebitter i Innsbruck-politiet til nyhetsbyrået AFP.

Men det har de – i Saltzburg under nyttårsfeiringen i 2015/2016.

Beskrivelsene av overgrepene, gjerningsmennene og deres modus operandi er til forveksling lik dem som kom fra en rekke europeiske byer etter nyttårsaften 2015/2016. I kjølvannet publiserte avisen Die Welt et intervju med den tysk-syriske statsviteren og professor i internasjonal politikk ved Georg-August-Universität Göttingen, Bassam Tibi, som mener at masseovergrepene i Köln var en kulturelt forankret hevnakt begått av arabiske unge menn som bringer med seg en patriarkalsk voldskultur, ditto kvinnesyn og er skuffet og sinte over at de ikke får sine urealistiske forventninger til Europa innfridd.

Det samme mener den tyske historikeprofessoren Jörg Baberowski, som nylig medvirket i Nordrhein-Westfalens offentlige kringkastingsselskap Westdeutscher Rundfunks dokumentar om masseovergrepene og deres konsekvenser (Snaphanens oversettelse):

“I Marokko tager politiet anderledes fat, og gerningsmanden er vokset op med, at mennesker der overtræder loven, får en grusom straf af politiet. De er opdraget med, at hvis de voldtager en kvinde, så vil kvindens bror eller far slå dem ihjel. Ganske simpelt. Alt det sker ikke her. Det bevirker, at de i deres hoveder, drager den slutning, at når det ikke sker, så kan det ikke være så slemt.”

“Volden har en symbolsk betydning. Volden er ikke kun rettet mod ofrene, men også mod tilskuerne. Og disse overgreb mod kvinder, er en måde at fortælle mændene på: ‘I kan ikke forsvare Jeres kvinder’. Og når I ikke kan gøre det, så kan vi gøre som vi vil.”

“Jeg vil endda sige, at alle der medvirkede, var bevidste om virkningen. Det fandt sted foran en kristen kirke. At det ikke ville få konsekvenser. Det var ikke kun en ydmygelse af kvinderne, men den tyske stat, der i fuld offentlighed, blev udstillet som svag. Men det virkelig fatale var, at politiet befandt sig på pladsen og intet gjorde.»

I etterkant av masseovergrepene i Köln analyserte tysk politi 1178 timer med videoopptak. Det ble registrert 1527 lovbrudd, hvorav 529 var seksualforbrytelser. Antallet ofre kom opp i 1218 og rundt halvparten var ofre for både seksuelle overgrep og tyverier. 153 gjerningsmenn ble identifisert og var nesten utelukkende innvandrere. 149 hadde ikke tysk statsborgerskap. Av disse var 68 asylsøkere, 18 ulovlige innvandrere, 47 «ikke avklart status», mens fire var såkalt enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og ti hadde annen oppholdstillatelse i Tyskland. 103 av de identifiserte var fra Marokko og Algerie.

Samme type atferd ble observert i flere tyske og andre europeiske byer denne nyttårsnatten. Angrepsmennene er like velorganiserte som de er perverterte. Mens en del av mengden forgriper seg på kvinnen, beføler henne, grafser på brystene hennes og stikker fingre inn i enhver kroppsåpning, danner andre menn en beskyttende mur rundt sine medskyldige slik at forbipasserende – eller som det ble rapportert fra Köln: politiet – blir forhindret fra å gripe inn.

I Düsseldorf kom det inn 65 anmeldelser på nyttårsaften. I Hamburg var antallet anmeldelser og straffesaker 133. Likelydende beretninger kom også fra Frankfurt og Stuttgart. Nyhetsbyrået AFP meldte om tilsvarende tilfeller, om enn i mindre skala, i Zürich i Sveits og Saltzburg i Østerrike, mens politiet i Finland rapporterte om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering i Helsinki på nyttårsaften. Politiet var også på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere planla å sextrakassere kvinner og hadde derfor forberedt seg. Tre konkrete tilfeller fant sted på sentralstasjonen i Helsinki, hvor rundt tusen asylsøkere – hovedsakelig fra Irak – hadde samlet seg. I Kalmar i Sverige mottok politiet minst åtte anmeldelser om seksuell trakassering av 15 kvinner mellom 16 og 20 år samme kveld. Det samme ble meldt fra Malmö og Karlstad.

Men tross alt er det noen gode nyheter: fra årets nyttårsfeiring på Larmtorget i Kalmar kom det ikke en eneste anmeldelse om gruppeovergrep. Svenske jenter og unge kvinner har nemlig raskt tilpasset seg det tilvandrede fenomenet og «fravalgte» følgelig å delta på feiringen i det offentlige rom. Det har jo også den fordelen at årets kriminalstatistikk vil se litt bedre ut.

Tilbake til masseovergrepene i Köln, som etterhvert utviklet seg til en politisk, polisær og medial skandale. Tysk politi anslår at det kan ha dreid seg om over 2000 gjerningsmenn bare i Köln, og tyske myndigheter mener at overgrepene – som ble begått av grupper på mellom 20 og 40 menn – må ha vært planlagt på forhånd.

– Ingen kan få meg til å tro annet enn at det var avtalt, sa justisminister Heiko Maas (S) til avisen Bild am Sonntag.

Gjerningsmennene var overtallige, politiet ble fullstendig utmanøvrert og ble til dels maktesløse vitner til overgrepene og kvinnenes fortvilte skrik om hjelp.

For å unngå en lignende situasjon i år, ble 1700 politibetjenter utkommandert på nyttårsaften, samtidig som politiet kontrollerte nærmere 1.000 unge gutter og menn hvis signalement eller atferd passer i kategorien «nafrier» – politiets betegnelse på kriminelle med bakgrunn fra Nordafrika som opererer i gjenger på offentlige plasser som sentralstrasjonen og er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer fraråder uniformerte betjenter å nærme seg dem alene – på vei til eller i Köln sentrum.

Politiets preventive tiltak fikk naturligvis såkalte antirasister opp i det røde felt. I likhet med vårt eget Antirasistisk senter, hvis leder Rune Berglund Steen heller ville snakke om en angivelig «voldtektskultur på amerikanske universiteter» enn de groteske masseovergrepene på unge kvinner som fant sted i Europa bare noen dager før, foretrekker man å rette fokus mot politiets påståtte rasisme, diskriminering og raseprofilering. Og ikke minst selve ordet «nafrier» – som om det er det som liksom er det reelle problemet her:

Det er ”fuldstændig uacceptabelt, når et statsligt organ som politiet bruger en nedsættende betegnelse om bestemte grupper”, tordnede De Grønnes leder Simone Peter. SPD-politikeren Christopher Lauer mente, udtrykket ”i den grad var nedværdigende”, mens Simone Peter stillede spørgsmålstegn ved rimeligheden af, at ”knap 1000 mennesker er blevet kontrolleret og nogen tilbageholdt alene på grund af deres udseende”.

Og var det racistisk at hentyde til de mange nordafrikanere som «nafris»?

Ja, mener flere politikere, heriblandt formanden for det venstreorienterede parti De Grønne, Simone Peter, som har sat spørgsmålstegn ved, om en sådan aktion overhovedet er lovlig.

Også partiet Die Linke har kaldt politiets opførsel for »raceprofilering og diskrimination«.

Det minner ikke så rent lite om den ørkesløse debatten om riktig betegnelse på de stadig flere, voksende enklavene – hvor innvandrere og etterkommere fra OIC-land reproduserer og lever etter hjemlandets kulturelt og religiøst betingede lover og verdier, som ikke sjelden går fullstendig på tvers av det omgivende samfunns – rundt om i Europa. «Antirasister» vil helst ikke snakke om de økende problemene, så de avleder heller med en pseudodebatt om korrekte ord og utrykk.

Men utrolig nok fikk politiet denne gangen støtte fra flere medier, som mot normalt gikk løs på «antirasistenes» absurde politiske korrekthet istedet for alle som forholder seg realistisk til situasjonen og forsøker å gjøre noe med den.

Under overskriften «Fakta er ikke rasistiske» skriver Westdeutsche Allgemeine på lederplass at man burde lovprise politiet i stedet for å kritisere. Redaksjonen legger til at det «sees en tabubelagt aggresjon og kriminalitet blant innvandrere fra bestemte land om kulturkretser».

Avisen Nürnberger Nachrichten kaller Simone Peters oppførsel «et absurd tilfelle av politisk korrekthet» på lederplass, mens Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver at det er «en kjensgjerning at visse befolkningsgrupper er overrepresentert i kriminalstatistikkene». «Nafrier» hentyder til de kriminelle, ikke hele befolkningsgruppen, og er derfor ikke rasistisk, heter det i avisens leder.

Vi gjør med andre ord fremskritt, om enn små.

Som en reaksjon på masseovergrepene utformet og vedtok tyske myndigheter en ny lov, spesielt rettet mot denne typen atferd. Man innførte begrepet «seksuell trakassering og seksuelle overgrep begått av enkeltgjerningsmenn i gruppe», hvilket innebærer at dersom en gruppe omringer en person i folkemasse og en eller flere tar på vedkommende uten samtykke, risikerer samtlige i gruppen inntil fem års fengsel uavhengig om de har deltatt aktivt i overgrepet eller ikke.

Europa har våknet opp til en helt ny, utrygg og farlig hverdag for jenter og kvinner, som bør adresseres raskt og bekjempes med ethvert tilgjengelig middel. Mon tro hvilket norske hovedstrømsmedie som blir det første til å sette fokus på utviklingen, som hvis får fortsette uvegerlig vil torpedere europeiske kvinners bevegelsesfrihet og dermed likeverd?