Antallet anmeldelser og straffesaker etter sexovergrepene i Hamburg stiger og er nå oppe i 133. Et av ofrene er en jente på bare ti år.
Beretningene som kommer fra europeiske byer etter menn med bakgrunn fra Midtøsten og Nordafrikas omfattende, gruppebaserte seksuelle og voldelige angrep på jenter og kvinner på nyttårsaften vitner om at det som skjedde var langt verre enn myndigheter og politi har villet innrømme.
I Hamburg begikk grupper bestående av 5-15 menn i alderen 30-40 år seksuelle overgrep på kvinner, det samme skjedde i Frankfurt og Stuttgart. Nyhetsbyrået AFP melder om tilsvarende tilfeller, om enn i mindre skala, i Zürich i Sveits og Saltzburg i Østerrike, mens politiet i Finland rapporterer om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering i Helsinki på nyttårsaften. Politiet var også på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere planla å sextrakassere kvinner og hadde derfor forberedt seg. Som følge av tipsene ble seks asylsøkere pågrepet i preventiv hensikt dagen før nyttårsaften. Tre konkrete tilfeller fant sted på sentralstasjonen i Helsinki, hvor rundt tusen asylsøkere – hovedsakelig fra Irak – hadde samlet seg. Tre asylsøkere ble pågrepet.
I Kalmar i Sverige etterforsker politiet minst åtte anmeldelser om seksuell trakassering av 15 kvinner mellom 16 og 20 år samme kveld. Så langt er to asylsøkere under etterforskning.
Samtidig er det blitt kjent at svensk politi bevisst fortiet at store grupper av enslige, mindreårige asylsøkere fra hovedsakelig Afghanistan i to år har seksuelt trakassert jenter på ungdomsfestivalen We are Sthlm i Stockholm. Fremgangsmåten var den samme som ved de andre tilfellene, man flokker seg om en jente og således holder henne fanget mens man beføler henne. På et tidspunkt ble det så ille at politiet faktisk vurderte å innføre kjønnssegregering av publikum.
Under festivalen fikk flere stukket fingre inn i underlivet, hvilket i Sverige kategoriseres som voldtekt. Totalt ble 200 unge gutter/menn bortvist for denne typen atferd i løpet av de fem dagene festivalen varte i august 2015. Dette til tross varslet ikke politiet offentligheten om saken, og det enda flere av ofrene for overgrepene var barn på bare 11-12 år.
Ingen ble pågrepet, anmeldt eller etterforsket og ingen er blitt rettsforfulgt i ettertid. Svenske medier har ikke nevnt saken med et ord, til tross for at avisen Dagens Nyheter fikk tips om den i august. Ordensmakten i rettstaten Sverige holdt altså med hensikt overgrepene skjult av politiske hensyn, da de antok at nyheten ville være fordelaktig for Sverigedemokratene. Som politisjef Peter Ågren sier det:
– Det er et ømt punkt, iblant våger vi ikke å si det som det er fordi vi tror det spiller Sverigedemokratene i hendene.
Også i Hamburg skal en gruppe unge afghanske menn i alderen 17 til 24 år ha vært involvert. I Ohlstedt ble en ti år gammel jente seksuelt misbrukt og en 23 år gammel somalisk mann har tilstått forbrytelsen.
Imidlertid begynner det så smått å gå opp for europeisk presse at fenomenet ikke er nytt, men kjent og utbredt i de landene gjerningsmennene har bakgrunn fra:
Prøv engang at slå udtrykket »taharrush gamea« op. Så får du en fornemmelse af, at der blev tilføjet et nyt kedeligt afsnit i den europæiske kriminalitets historie nytårsaften på banegårdspladsen i Köln. Betegnelsen dækker seksuelle overgreb mod kvinder, begået af mænd i fællesskab i det offentlige rum, og fænomenet har længe været kendt i flere arabiske lande, skriver Welt am Sonntag.
Som sagt og gjentatt: Det eneste som er nytt her, er at det nå forekommer i Europas gater.
Den politiske ledelsen og politiets – for ikke å nevne medias – håndtering av saken bringer tankene hen på den offentlige unnfallenheten og handlingslammelsen som tillot grupper av britisk-pakistanske menn å systematisk sexmisbruke og mishandle mindreårige, hovedsakelig britiske jenter gjennom mange år i en rekke byer. Foreldre og organisasjoner gjorde oppmerksomme på at godt voksne britisk-pakistanske menn gikk målrettet etter jenter helt nede i 12-årsalderen. Mønsteret var tydelig påvist allerede i 2003. Bare i Rotherham er det anslått at antallet ofre for det groteske sexmisbruket er oppe i 1400. Saken var imidlertid så politisk ubekvem at myndigheter, politi og andre samfunnsinstitusjoner valgte å late som om de ikke så.
Da som nå spilte organiserte såkalte antirasister og politiet en lite flatterende rolle når det gjaldt å undertrykke virkeligheten:
Så langt opplysningene som kom frem i 2007. De overveiende britisk-pakistanske mennenes virksomhet ble imidlertid oppdaget allerede i 2003, da TV-stasjonen Channel 4 fikk kjennskap til detaljene i en 18 måneder lang etterforskning av anklager om at unge britisk-pakistanske menn målbevisst så seg ut mindreårige jenter for sex og prostitusjon i byen Keighley. Anklagene ble ansett som “eksplosive” fordi alle mennene var det britiske aviser kaller “asiater”, mens pikene var hvite briter.
Lokalpolitiker for Labour, Anne Cryer, mente da som nå at mennenes kulturelle bakgrunn med arrangerte ekteskap var nøkkelen til å forstå problematikken. Det ble kontant tilbakevist av lederne for det “asiatiske miljøet” og sosialarbeidere.
Men Channel 4 hadde nok stoff til å lage en dokumentar – Edge of the city – og etter planen skulle programmet sendes i 2004. Men som så ofte før i betente saker som dette, ble Channel 4 prompte anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det pakistanske miljøet. Det rasistiske British National Party hadde nemlig fått snusen i saken og ville benytte seg av den i det kommende lokalvalget. Politiet mente på sin side at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i byen og ba kanalen utsette programmet til etter valget. Channel 4 følte seg presset og valgte å trekke dokumentaren fra sendeplanen.
I magasinet National Review stiller John O`Sullivan noen betimelige spørsmål:
Either the misogynistic rioters included a significant number of recently arrived migrants or they did not. If they did, then the migration fed directly into the riots; if they did not, then the rioters were people of “North African and Arab appearance” who had previously been law-abiding but who now felt able and entitled to assault local women in public without much fear of the consequences. What changed them? What gave them that confidence? The obvious answer is that those rioters who had been living in Germany for some years, maybe even having been born there, have been emboldened by the arrival of many others of similar origin, faith, or “appearance,” and the potential arrival of many more. They sense that the German authorities are restrained from halting immigration or imposing Western values on the migrants, or even preventing them from imposing their values on the locals. And as the feminists say, they feel “empowered” as a result.
Det er på tide at Europas politiske ledelse, ordensmakt og medier forsøker å finne noen svar isteden for å forsøke å skjule årsakene til at ubehagelige spørsmål som dette i det hele tatt blir stilt.