Fjordman, 8.000 IS-sympatisører, muslimhets og tallmisbruk

Overskriften forteller i hovedsak om hva HRS generelt og Hege Storhaug spesielt anklages for. Rettmessig eller urettmessig? Her finner du svaret.

Som leserne av rights.no sikkert er kjent med foregår det to «kamper» rundt Human Rights Service (HRS), rettet spesielt mot vår informasjonsleder Hege Storhaug, for tiden.

(PS: Alle sakene lenkes til under denne artikkelen.)

Hege Storhaug

Hege Storhaug

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Den ene kampen, som kanskje også var utløsende for den andre, ble startet av en famøs lederartikkel i avisen iTromsø av sjefredaktør Stig Jakobsen. Så langt har den endt i to lederartikler, to tilsvar, noen intervjuer og et møte (mellom Jakobsen og undertegnede).

Den andre kampen ble startet av Kjetil Rolness som en helgekommentar i Dagbladet, der Rolness brøt ut av mediemenigheten og tok Hege og HRS også i forsvar. Så langt har det avstedkommet fem kommentarartikler, den siste i dag fra Rolness sin Dagbladkollega Aksel Braanen Sterri (som den andre kommentaren i rekken fra han).

Sistnevnte kamp har ikke HRS blandet seg inn i, og det kommer vi heller ikke til å gjøre. Det jeg har tenkt å gjøre her, er å gripe fatt i det som blir benyttet som hovedbeskyldninger mot oss.

Forsvart bloggeren Fjordman. Påstanden fremsettes både av Jakobsen og Braanen Sterri. Førstnevnte har ingen kilde, Braanens Sterris  kilde er frilansjournalist Øyvind Strømmen fra et innlegg i Dagbladet 12. august 2011. Strømmen viser her til et innlegg fra seg selv i Dagbladet 9. august 2011. Begge innleggene er for meg, som kjenner historien, tendensiøse. Strømmen forsøker febrilsk å klistre HRS, og Storhaug spesielt, til Fjordman og Bat Ye’ors bok «Eurabia» og dermed til terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik. Og dette bare dager etter 22/7.

La meg ta det kort: Det som har vært skrevet om Fjordman og Bat Ye’or hos oss, er hovedsakelig ført i pennen av en tidligere ansatt i HRS. Vedkommende har ikke jobbet hos oss siden 2007. Som daglig leder i HRS, og med personalansvar, kan jeg ikke gå nærmere inn på hvorfor vedkommende sluttet, men siden vedkommende selv har bekreftet i media at det var en konflikt regner jeg med at de fleste tenker sitt.

Deretter at Storhaug og jeg har møtt Fjordman. Storhaug har forklart om dette møtet tidligere, som også fremkommer i Strømmens artikkel fra 9.august. Problemet er bare at han ikke tror oss: «Likevel er det en del som skurrer,» sier Strømmen. La meg ta det igjen: Vi ble en gang, vi trodde det var i 2003, senere har Fjordman sagt i media at det var i 2005, spurt av en tredjeperson om vi ville møte en mann som jobbet med innvandringsproblematikk og Europa. Det kunne vi jo selvsagt og møtet fant sted en ettermiddag på en kafé i Oslo. Vi ble presentert for hans bloggnavn og virkelige navn. Møtet varte vel i 30 minutter eller deromkring og det var det. Vi snakket ikke noe mer om det. Før i 2011. Da det ble kjent at Anders Behring Breivik i sitt manifest hadde hentet inspirasjon fra Fjordman og medie-Norge prøvde å finne ut hvem Fjordman er, ringte vi selv til Dagbladet og fortalte at vi hadde møtt han for noen år siden og omstendighetene rundt møtet. For vi skjønte umiddelbart at mediene ville finne ut av det – og beskylde oss herfra og til evigheten om både det ene og andre hvis vi tidde om dette møtet. «Problemet» vårt, årevis etter, var at vi ikke husket hans virkelig navn (bare at det var et «vanlig» navn). For vår del var det ganske enkelt et kort møte med en perifer person. Men ble vi trodd? Vel, i alle fall ikke av Strømmen og hans like. Det kan vi ikke gjøre noe med.

8.000 IS-sympatisører. Tallet er hentet fra en artikkel av Storhaug på rights.no med tittelen «Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge?». Og nei, dette er ingen god artikkel fra Storhaug, noe hun også har beklaget. Men det hjelper ikke. Det er det lite vi kan gjøre med. Vi kan selvsagt, slik som sjefredaktør Jakobsen anbefaler oss, fjerne den fra rights.no, men da kan vi være sikre på at vi blir beskyldt for å «fjerne spor». Denne og andre artikler ble dessverre publisert og det kan vi ikke gjøre om på. Så de får heller bare ligge til påminnelse for oss selv om det vi produserer skal kvalitetssikres av andre, internt eller eksternt (f.eks. kvalitetssikres alle våre rapporter av eksterne).

Muslimhets. Påstanden om at vi bedriver med hets av muslimer dokumenteres ikke, men fremsettes på et generelt grunnlag. Jeg vil anta at konklusjonen hentes fra at vi kritiserer islam, som vi også tillater oss å kalle en ideologi, og at vi kritiserer islamsk praksis. Noen kaller det religionskritikk. Og at vi gjør det mye, kanskje for mye. Men det er stor forskjell på å gjøre noe mye og å påstå at det er hets, dertil hets av mennesker (her muslimer). Vi hetser ingen. Det er heller ikke hets når vi peker på enkeltindivider og viser til islamistiske koblinger, men vi kan selvsagt også ta feil. Ingenting er verre enn å ta feil når vi snakker enkeltindivider, men så langt mener jeg vi har klart oss bra. Da i betydningen at det er flere enn oss som har noe å svare for.

Tallmisbruk. Her er vi heldigvis på min banehalvdel (ja, jeg er veldig lei av islam). Jeg kan bare slå fast én ting med det samme: HRS misbruker aldri tall. Jeg kan statistikk og jeg kan lese tall. Så da er det bare å komme med konkrete eksempler, så skal jeg forholde meg til det. Men problemet er nok ikke tallene i seg selv, men analysene og konklusjonene. Det er akkurat det samme som vi kritiserer SSB for. Ett eksempel (og faktisk det eneste jeg har fått med meg) som blir brukt som «bevis» på vår «tallmisbruk» er påstanden om «flest båtflyktninger fra Gambia». Tallene kommer fra en artikkel signert meg på rights.no, og allerede i ingressen gis premissene og hvor tallene kommer fra. Her heter det:

«International Organization for Migration, IOM, har avdekket at båtflyktningene til Italia i årets tre første måneder i hovedsak kommer fra syv land. Statistikken toppes ikke av syrere, slik som norsk offentlighet gir et inntrykk av, men av gambiere.»

Tallene er altså fra IOM, ankomst er Italia og det er for de tre første månedene av 2015. Og hva sier kritikerne? Jo, at de ikke godtar premissene for artikkelen. Braanen Sterri viser til den anonyme bloggeren Doremus Schafer for å kildebelegge sin påstand om at vår «bruk av tall og statistikk har vært tendensiøse og villedende». Schafer åpner med å si «… baserer seg på snevre og allerede utdaterte tall.» For øvrig har jeg tidligere svart på denne kritikken i en artikkel på rights.no med tittelen «Flyktninger»: Hva er korrekte tall?

Lite konkrete påstander. De påstandene som videre fremsettes, både av Jakobsen og Braanen Sterri , er mer diffuse og derav vanskelig å forholde seg til. Som f.eks. fra Jakobsen: «mildt sagt tvilsomme, vitenskapelige grunnlag», «vask den stygge munnen» og at vi behandler muslimene slik som jødene i sin tid ble behandlet, og fra Braanen Sterri: «en rekke tendensiøse artikler med ett formål, å spre islam- og innvandringskritikk», en vurdering av «Storhaugs motiver», «HRS og Storhaug er ikke primært opptatt av verken velferdsstatens bærekraft, demokratiet eller humanismen», og » … det forutsetter at HRS er en ærlig og sannhetssøkende aktør. Det er det få tegn til.»

Vi kan ikke stoppe noen fra å mene noe som helst om verken HRS eller navngitte personer i HRS, men skal en nå først skal kritisere oss så er det jo en fordel at en ikke bruker de metodene som en beskylder (og kritiserer) oss for å bruke.

Caesar-artikler. En annen kritikk som vi ofte møter er våre publiseringer av artikler fra (pseudonymet, nå «outet» av svensk media) Julia Caesar (JC). Jeg har ved flere anledninger, ikke minst fordi Antirasistisk senter (ARS) gjentatte ganger har brukt JC mot oss i diverse leserinnlegg og intervjuer, forklart at JCs ord ikke er våre. JC har skrevet knallharde artikler om innvandringen i Sverige og jeg har sett dem som et tegn på hvordan tonen blir når media legger lokk på debatten. Tonen er hardere enn den er i Norge og de fleste som har fulgt svensk innvandrings- og islamdebatt vet hvorfor. Trykkokerdebatt, har jeg definert den som. Derfor begynte jeg å publisere noen av disse (jeg var da også redaktør av rights.no), men gjorde det klart at dette var JC, ikke HRS. Selvsagt var jeg for optimistisk, JCs tone var mat for Monseantirastistene og de fastlåste på venstresiden. Gjenferdet er imidlertid at JC-artiklene som er blitt publisert på rights.no viser «med all tydelighet hvem HRS egentlig er«, om vi skal tro kritikerne. Men det skal vi altså ikke. Så la meg nå benytte sjansen til beklage overfor dem som føler seg støtt av artiklene.

Samtidig er jeg dørgende lei av at HRS skal tillegges meningene til en ekstern skribent, som vi dertil ikke har publisert siden våren 2014, at jeg personlig ønsker å ta sjefredaktør Jakobsen på ordet her: å fjerne artiklene fra rights.no. Det er imidlertid slik at de ble publisert, så å fjerne dem nå vil rett og slett være historieforfalskning.

Til sammenligning: i Dagbladet 13. mars i år lekte Aksel Braanen Sterri med spørsmålet om tvangmedisinering for å få folket til å tenke mer moralsk. Han skrev riktignok om to filosofers bok, men lot til å stille seg positiv både til tankegangen og en utbredt overvåkning for å sikre oss mot negative effekter av medisineringen:

Medikamenter bør derfor ikke råde grunnen alene for å gjøre oss mer moralske. Fortsatt vil utdanning spille en sentral rolle, og vi bør øke innsatsen innen både moralfilosofi, rasjonell tenkning og innsikt i markedsøkonomiens virkemåte.

Vi bør også arbeide hardt for å få på plass globale, demokratiske institusjoner som gjør oss alle til «globale borgere». Kanskje kan moralmedisin gjøre oss mer tilbøyelige til å støtte opp om og delta i dette arbeidet.

Noen vil kanskje si at massemedikasjon gjør oss mindre menneskelig. Men med tanke på at vår omtanke for andre enn de nærmeste er en av de egenskapene som virkelig skiller mennesket fra resten av dyreriket, kan man heller si at det gjør oss mer humane.

Skal påstanden om at JCs meninger «med all tydelighet forteller hvem HRS egentlig er» tas for pålydende, innebærer det faktisk at Braanen Sterris meninger også er Dagbladets. Dagbladet er dermed positive til tvangsmedisinering av folk som tenker «feil» og utbredt overvåkning av samme. Virker dette rimelig eller gjelder det bare andre regler for oss?

Det gjør det selvsagt bare hvis man aksepterer de aktuelle kritikernes premiss, som er en åpenlys dobbeltstandard og ditto dobbeltmoral.

Vi aksepterer ikke dette premisset og det bør heller ingen andre gjøre.

Samtlige artikler som jeg har fanget opp i sakens anledning:

Lederartikkel av Stig Jakobsen iTromsø 26.09.15: «Arven etter Behring Breivik»
Tilsvar av HRS/Rita Karlsen iTromsø 27.09.15: «Det nedrigste nivået»
Nyhetsartikkel Nordlys 27.09.15: «Truer iTromsø med søksmål etter leder» 
Lederartikkel av Stig Jakobsen iTromsø 28.09.15: «Når Fanden leser Koranen»
Intervju med Stig Jakobsen Nordlys 28.09.15: «- Jeg har ikke hevdet at noen skal skytes»
Tilsvar av HRS/Rita Karlsen iTromsø 30.09.15: «Skjønnheten og Udyret»
Nyhetsartikkel medier24 01.10.15: «Nå skal iTromsø-redaktøren møte Human Rights Service. Men han vil ikke ha noen offentlig debatt.»
Referat fra møtet mellom Stig Jakobsen og Rita Karlsen rights.no 07.10.15: » – Djevelen på G»

Helgekommentar av Kjetil Rolness Dagbladet 03.10.15: «Hatet mot Hege»
Kommentar av Aksel Braanen Sterri Dagbladet 06.10.15: «Kritikk som fortjent»
Kommentar av Mina Bai Dagbladet 06.10.15: «Oss mot dem»
Kommentar av Kjetil Rolness Dagbladet 08.10.15: «Hva med friheten, Aksel?»
Kommentar av Aksel Braanen Sterri Dagbladet 09.10.15: «Tendensiøst forsvar av Hege Storhaug fra Rolness»