Innvandring

Revolusjon av europeisk asylpolitikk

Christian Tybring-Gjedde (FrP) ønsker å revolusjonere den europeiske asylpolitikken. Det vil han gjøre ved å opprette ett felles FN finansiert europeisk asylmottak. Mottaksstrukturen skal kunne håndtere en til to millioner asylsøkere.

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Fremskrittspartipolitikeren Christian Tybring-Gjedde er kjent for å være en sterk kritiker av dagens flyktning- og asylpolitikk, melder Nettavisen, og da vil jeg legge til: Kritisk til dagens flyktning- og asylpolitikk er det mange som er av våre politikere både til høyre og venstre i politikken, men de holder «klokelig» kjeft om det. Temaet kan kun brukes legitimt politisk når det gjelder å være verdensmester i å vise godt hjertelag.

– Vi bør avslutte den nasjonale behandlingen av asylsøknader og opprette ett felles FN finansiert europeisk asylmottak, fortrinnsvis i Tyrkia, sier Tybring-Gjedde til Nettavisen.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Ideen om en felles mottaksstruktur er absolutt verdt å diskutere, ikke minst sett ut fra hvor mye ressurser som benyttes på den nasjonale saksbehandlingen og dagens klagesystem. Dette er altså penger som kunne vært brukt direkte til målrettet hjelp for de hjelpetrengende.

Langt på vei fungerer også mottakssystemet slik i dag, men da bare rettet til FN-flyktninger/kvoteflyktninger. Det er altså asylsøkerne, det vil si dem som selv påberoper seg retten til asyl, det ikke finnes noen organisert europeisk mottaksstruktur for. Derfor må hvert land inneha kompetanse om så og si hvert land utenfor Europa for deretter å avgjøre hvorvidt asylsøkeren faktisk oppfyller retten til opphold (jmf. også at langt de fleste asylsøkere kommer uten identitetspapirer). Og her kommer det inn en rekke konvensjoner og andre internasjonale avtaler samt nasjonalt lovverk som en skal forholde seg til. Så blir det selvsagt ikke bedre av at ulike land har forskjellig nasjonalt lovverk – og det til tross for at de samme landene stort settt forholder seg til de samme konvensjoner og avtaler.

Men (den europeiske) debatten uteblir. Enn så lenge – for jeg er ikke i tvil om at den vil trenge seg på, nettopp fordi det bare vil komme flere og flere asylsøkere til Europa. Antall er i så måte interessant, og det er også interessant hvordan disse tallene blir benyttet.

I 2013 var det stipulert at om lag 45,2 millioner mennesker var på flukt, herav ca. 16,4 millioner mennesker utenfor eget land. I dag, ikke minst med referanse til Syriakonflikten, er det stipulert at rundt 50 millioner mennesker er på flukt (jeg har ikke sett noen referanse til antallet utenfor eget land).

– Vi ser en region der millioner er på flukt. Verden har ikke sett noe verre siden andre verdenskrig. De landene som kan gi et ekstra bidrag, må gjøre det, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til partiets landsmøte i åpningstalen.

Støres «nyhet» om at partiet ønsker at Norge skal ta imot 10.000 syrere, 5.000 i år og 5.000 til neste år, beleilig nok når Ap selv ikke sitter med makten, begrunnes altså med at «verden ikke har sett noe verre siden andre verdenskrig». Det er billig politisk retorikk. For øvrig har Støre selv lagt inn en klasul i forslaget som tilsier at det aldri kommer til å bli noe av: For forslaget fordrer at kommuene tar imot og bosetter disse 10.000, mens de samme kommunene har sagt nei til de over 5.000 med oppholdstillatelse som bor i mottak. Videre opererer Støre med en kostnad som bevitner hvor urealistisk tilnærmingen er. 2 milliarder over to år, sier Støre, over 10 milliarder på fem år, svarer Regjeringen. Jeg tør vedde på at kostnadene blir høyere, hvilket ikke vil bli bevist så lenge det er inhumant å regne på dette. Men Ap kan sole seg i glansen av sitt humane selvbilde, mens Regjeringen får ansvaret og kommunene skylda. Og dette biter folket på? Vil vi virkelig ha slike politikere?

Den uredde Tybring-Gjedde lar seg derimot ikke diktere av medias fritt-vilt-kampanje mot hans «feile» meninger:

Frp-politikeren mener det er nødvendig å redusere tempoet i asylinnvandringen til Norge og Europa.

– Dagens asylpolitikk har ført til en kollektiv masseforflytning av mennesker fra sør til nord. Det vil på sikt undergrave mottakerlandenes økonomiske og kulturelle bærekraft, sier Tybring-Gjedde.

( … )

– Systemet er uten bærekraft og klart for skraphaugen. Nasjonale folkevalgte er fratatt sin mulighet til å forvalte asyl- og flyktningestrømmen, fordi man er bundet opp av konvensjoner som hører fortiden til, sier Frp-politikeren.

Forslaget fra Tybring-Gjedde ble også lansert i rapporten fra FrPs Bærekraftsutvalg. Her ble det ikke minst satt søkelyset på hva som var intensjonen med Flyktningkonvensjonen (fra 1951, ratifisert av Norge i 1952), men hvor en endret verden nettopp bevitner at konvensjonen er klar for søppelhaugen eller en kraftig revisjon.

Flyktningkonvensjonen en folkerettslig avtale som omhandler mellomstatlige rettsforhold. Konvensjonen inneholder vilkårene for anerkjennelse som flyktning, men pålegger ikke statene å gi beskyttelse til de som faller inn under flyktningdefinisjonen. Folkerettslig asyl er således ikke noe enkeltpersoner eller grupper har krav på. Tvert imot heter det at asylretten er en stats rett til å gi asyl uten derved å krenke eller foreta en uvennlig handling overfor den stat vedkommende har flyktet fra. Den enkelte flyktnings rett til asyl er derfor overlatt til hver stats interne lovgivning. Dette korresponderer med at en rekke land, herunder Norge, har vedtatt en kvote for FN-flyktninger. Som regel er disse anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) før de blir overført til et annet land. Altså det samme systemet som kan opprettes for asylsøkere.

Et nytt internasjonalt asyl- og flyktningsystem, for eksempel i regi av FN-systemet, må ta utgangspunkt i den nåværende situasjonen og de realiteter som faktisk lå til grunn for Flyktningkonvensjonen. Ikke minst er prinsippet om opphold av midlertidig karakter og nærhetsområde vesentlig. Videre vil det bidra til at menneskesmugling vil bli mindre attraktivt, og det i seg selv burde motivere enhver ansvarlig politiker. Tybring-Gjedde begrunner det slik:

– Et felles FN-finansiert europeisk asylmottak i Tyrkia vil redusere antall grunnløse asylsøkere betraktelig. For disse vil motivasjonen for å komme til Tyrkia være liten. Samtidig vil det sterkt begrense menneskesmuglingen. Hvem uten reelt beskyttelsesbehov vil vel betale for å bli fraktet til et vestlig land dersom man vet at man ved ankomst umiddelbart blir fraktet til Europas asylmottak i Tyrkia? Også de livsfarlige båttransportene med flyktninger fra Afrika til Italia vil langt på vei opphøre.

– For Tyrkia vil etableringen av en stor FN-institusjon innebære betydelige internasjonale investeringer i landet, samtidig som mottaket vil tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft fra hele Europa.

– For mottakslandene av flyktninger vil senteret gjøre saksbehandlingen langt mer oversiktlig og rettferdig. Landene vil selv kunne rapportere inn antallet flyktninger de evner å motta fra år til år. Jeg ser heller ingen grunn til at også land utenfor Europa kan motta flyktninger i større enn i dag. Foreløpig har jeg ikke sett noen minuser med dette. Alle vinner, sier Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde forteller at han kommer til å ta forslaget videre til sine kontakter i Europaparlamentet.

– Jeg er overbevist om at dette forslaget vil bli mottatt med interesse av partier med ulik valør i Europa. Det er mitt håp at man kan legge generell politisk uenighet til side for å løse en utfordring som stadig øker i omfang, sier Tybring-Gjedde.

– Forslaget fremsettes ikke for å provosere, men for å få folk til å reflektere og tenke alternativt. Det er helt sikkert mulig å finne ankepunkter, men mitt utgangspunkt er at vi i dag har en felles europeisk utfordring og at vi derfor bør finne en felles europeisk håndtering. Jeg både utfordrer og inviterer gjerne Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre til å tenke høyt om dette. Som EU tilhenger, burde ikke minst Støre finne dette forslaget interessant.

– Jeg innser at et felles europeisk asylmottak er et ambisiøst mål og vil kreve tverrpolitisk vilje og handlekraft. Det er uansett mitt håp at et slikt senter vil være operativt innen 2022, sier Tybring-Gjedde.

Avslutningsvis understreker Tybring-Gjedde at forslaget ikke er offisiell FrP-politikk per i dag. Nei, men det burde det være.

Forslaget får støtte fra jusprofessor Mads Andenæs, som dertil mener at det er «et veldig godt forslag».

– Det er ingen tvil om at hvis det finnes en løsning i nærheten av hjemlandet til flyktningene, kan det både være bedre for flyktningene og billigere enn å motta dem i for eksempel Norge. Sånn sett er dette et veldig godt forslag, og det er bare å presse på for å få satt av penger til å bistå, for eksempel FNs høykommissær for flyktninger og forskjellige hjelpeorganisasjoner, i deres arbeid, understreker Andenæs til Nettavisen.

Aps innvandringspolitiske talsperson, Eirik Sivertsen, vender selvsagt tommelen ned. Så overraskende.