Bør det være krav om «norsk i hjertet» for å få statsborgerskap? Diskusjonen raser i Danmark og er like aktuell i vårt eget land. Tanken er at man må dele verdiene til majoritetssamfunnet for å være del av fellesskapet.

EU er rask med å straffe Ungarn hvis landet fører en streng asylpolitikk. Mens når Spania gir minst 500.000 illegale migranter opphold handler ikke EU, det til tross for at den spanske sosialistiske regjeringen med sitt vedtak bryter ned de europeiske nasjonalstatene med en massiv økt innvandring som spres utover kontinentet. Samtidig står en spansk politiker med mikrofonen i hånden og roper ut at hun ønsker seg en befolkningsutskiftning for å bekjempe høyreorienterte og spanske "rasister" og "fascister".

I flere årtier har det blitt påpekt at etniske nordmenn innen relativt kort tid vil bli i mindretall i eget land. Men ikke så mange ser ut til å bry seg nevneverdig. Vi fortsetter å stemme på innvandringsliberale partier, inkludert Arbeiderpartiet og til dels Høyre, og vi føder for få barn. Er det fordi vi ikke vil ivareta Norge som det gode landet det har vært, at vi tror at den ikke-bærekraftige innvandringen ikke vil bety en kulturell omveltning, eller gir vi rett og slett blanke fordi vi satser på å ha et godt liv selv - så får det gå som det går med de neste generasjoner?

Den danske regjeringen holdt i dag en pressekonferanse som handler om utvisningsreformen som regjeringen ønsker skal implementeres så raskt som mulig, sier statsminister Mette Frederiksen (S). Det handler ikke om deg som «er en del av det danske samfunnet», fastslår hun. «Det handler om de andre - de som begår kriminalitet og oppfører seg dårlig».

Det står slemt til i Sverige. I den nye globale risikorapporten, som måler risikoene som bedriftsledere i ulike land er bekymret for, fremkommer det at kriminalitet og ulovlig økonomisk aktivitet regnes som den største kortsiktige risikoen i Sverige. Det setter dem i samme divisjon som Bangladesh, Ecuador, Chile, Costa Rica og Peru. Sverige er ett av få OECD-land med et slikt resultat på risikovurderingen.

Nye retningslinjer hos Migrasjonsverket sier at personer med tilknytning til terrororganisasjonen IS kan anses å ha behov for beskyttelse. Samtidig blir behovet for beskyttelse for kristne fra Syria betydelig nedtonet. Retningslinjene lener seg på en EU-beslutning. Beslutningen møter sterk kritikk internt hos svenske UDI.

Steinar Vadla Risa, Sikkerhetssjef i Vadla Trygghetsbyrå, setter i en kronikk skapet på plass når det gjelder regjeringens reaksjoner på utvikling av ungdomskriminaliteten. Han fremstår lut lei, som så mange av oss, av den stadige henvisningen til at «de fleste ungdommer er snille». For det er fullstendig irrelevant, fastslår Risa, det er verstingene som ødelegger. Men skal politikere, SSB og MSM fortsette å bortforklare realitetene?

Flere og flere røster de to siste tiårene har advart om at europeere er i ferd med å bli i mindretall i sine egne land. Men politikerne vil ikke høre på det øret. De benekter det åpenbare folk ser med egne øyne, og de fortsetter å tro på den utopiske ideen om "integrering". I løpet at ett til to tiår nå vil det som fremstår som uunngåelig skje: Gjennom de demografiske endringene som kan observeres, seiler islam opp som den nye dominerende maktfaktoren. Europeisk kultur fortrenges. Dette er politisk villet. Folket er etterlatt fortapte på perrongen av ikke minst en statsminister som Jonas Gahr Støre.

En avstemning i FNs menneskerettighetsråd som fordømmer det iranske mullaregimets massakrer på egen befolkning har nok en gang vist at FNs medlemsstater forfølger sine egne interesser - gjerne stikk i strid med rådets formål. Få betviler at det iranske regimet holder befolkningen i et jerngrep av frykt gjennom tortur, vilkårlig fengsling, systematisk forfølgelse av kritikere og drap. Metoder som FNs menneskerettighetsråd ble opprettet for å bekjempe.

Systematisk gjengjeldelse mot og trakassering av varslere, bestikkelser, seksuell utnyttelse av flyktninger og misbruk av bistand er noen av stikkordene som gjentas av stadig flere tidligere FN-ansatte. Påstandene støttes av forskjellige undersøkelser og lekkede dokumenter.