Ei 15 år gammel jente rømmer hjemmefra og ender opp hos IS. Nå vil den gravide 19-åringen hjem til London. Historien om hva som skjedde for fire år siden, da fire skolevenninner forsvant til Syria, er som tatt ut av radikaliseringsboka i lokale miljø i Vest-Europa. Den forteller oss vanlige borgere at politisk ledelse, også her i Norge, har satt oss i en situasjon der fremtiden vår er høyst usikker. Det eneste sikre man kan si er at den pågående islamiseringen ikke kan ende på en god måte. Det er kanskje den største politiske synden i vår tid.

Hva er det befolkningen i verden bekymrer seg mest og minst om? Og hvordan står det til med nabolandet Sverige?

Utgiftene til innvandring bare øker, det samme gjør integreringsutfordringene, likevel er mange tilhengere av fortsatt høy innvandring. Hvorfor?

Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold mener at kulturelle koder, som hevn og æresbegrepet, er utslagsgivende både for integreringsproblemer og råere kriminalitet. Han viser til at politet sliter med unge kriminelle med innvandrerbakgrunn, også fra 2. og 3. generasjon. Dermed har han sluppet katta ut av sekken: Kultur betyr noe.

Det har vært en kraftig økning av antallet uføretrygdede i 2018. Per desember 2018 var det i alt 339.200 mottakere av uføretrygd, som er 13.400 flere enn året før. Økningen er størst blant innvandrere.

Etter at justisminister Tor Mikkel Wara og hans familie er blitt utsatt for et tredje angrep, skal det denne gangen være funnet brennbar væske festet under bilen. I tillegg kan HRS bekrefte at det er snakk om flere trusselbrev.

Mens Oslo bytter ut sin befolkning raskt, og problemene tårner seg opp. Men Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg avviser tallene som avdekker utviklingen. Og det med støtte fra integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Hva forteller det velgerne?

Kan tåkepraterne på innvandring- og integreringsfeltet holde opp å lire av seg floskler som perler på en snor og ta tak i problemene?

Hvor kommer troen på det vellykkede multikulturelle samfunnet fra? Hvilke konkrete historiske erfaringer er det som skulle tilsi at kulturer med ulike oppfatninger av hva som bør gi straff og belønning, skulle ende opp med harmoni?

Offentlige ansatte, som lærere, politi, barnevern, møter stadig mer trusler og vold. Hvordan kan vi da forvente at de orker å stå i jobben?