Jeg så en video i går som fikk meg til å stoppe opp. Ikke fordi tallene var nye for meg. Jeg har fulgt det iranske regimets pengebruk i årevis. Men noen ganger er det først når tallene settes ved siden av hverandre at man virkelig forstår hvor grotesk forskjellen er. Ifølge Reuters skal Iran ha overført 200 millioner dollar til Hizbollah.

Frankrike kvalifiserer seg mer og mer til "Europas syke mann". For Frankrikes problemene er ikke begrenset til de videregående skolene, med mangel på lærere, dårlige lærebøker og forfalne skolebygg. Landets gjeld er høyere enn noensinne, det er et tiltrengt behov for sparing, mens kravene om bedre offentlige tjenester bare vokser. Parlamentet er splittet, regjeringen er svak, investorene er engstelige, økonomien vakler og den ikke-bærekraftige innvandringen vokser - sammen med økt fattigdom.

Den som bygger sin makt på den mest radikale delen av sin velgerbase, blir til slutt dens gissel. Nå har New Yorks borgermester Zohran Mamdani fått erfare en smak av nettopp det. Da Mamdani i går deltok på en minnestund arrangert av den venstreorienterte fredsgruppen Israelis for Peace i anledning treårsdagen for Hamas’ massakre 7. oktober 2023, eksploderte hans egen velgerbase i raseri. "Forræder!" skrek de propalestinske demonstrantene mens Mamdani forlot Union Square under stort sikkerhetsoppbud.

Voldtektssaken ved Cornell University har nådd norske sendeflater. Det er fellestrekk ved de ulike unge aktivistene som NRK stadig gir en scene, aktivistene er «mot voldtektskulturen» ved universitene og mot «Israels folkemord». Fellestrekket er en kollektiv vilje til å hoppe bukk over reelle hendelser for deretter å utpeke verdige ofre. Ansvaret for egne handlinger er helt borte, enten det gjelder Hamas-terrorister eller unge kvinner med risikoadferd. 

Når Kirsti Bergstø (SV) og Jonas Gahr Støre (Ap) møter opp i moskeer i Norge, handler det ikke bare om å sanke stemmer. Det handler også om deres syn på hvem som er undertrykkere og hvem som er undertrykte. Førstnevnte er USA, Israel og Vesten som sådan, mens sistnevnte handler om islam og muslimer. Slik har det oppstått et farlig ideologisk fellesskap mellom venstrefløyen og muslimer. Dette viser ny forskning fra Eric Kaufmann.

Det er eit komplisert spørsmål eg har undra meg over ganske lenge: Kvifor tar intelligente jødar og norske politikarar palestinarane sitt parti og overser det Israel har stått i sidan staten blei oppretta i 1948? Eg har sett Jeffrey Sachs og Gabor Maté gjera det. I Norge har politikar Marielle Leraand vist oss sin ståstad.

Er muslimske velgere i Vest-Europa i ferd med å forandre våre demokratier fra grunnen av? Og det - dessverre - ikke til det bedre. Står vi foran et dilemma: Valget mellom frihet eller fred?

I sin ferske bok, Innvandringens skyggesider, er det ingen Anders Magnus fillerister mer enn SV anført av partileder Kirsti Bergstø. Magnus har selv bakgrunn fra SV i yngre dager og er rystet over at partiet har snudd ryggen til feminismen de var så kjent for. SV i vår tid har tvert om valgt å stille seg skulder ved skulder med ekstreme og kjønnsfascistiske krefter i moskeer i Norge. Den samme filleristingen er det mange som har prøvd seg på de siste årene overfor både SV, Ap og Høyre. Vil Bergstø bli tvunget til å ta skjeen i en annen hånd? Eller vet hun at uten moské-stemmene ryker partiet ut av norsk politikk?

I juni 2024 sto statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på strendene i Normandie under markeringen av D-dagen og uttalte at han tror unge menn og kvinner er villige til å ofre livet igjen. Under åpningen av det 171. Storting 2. oktober sa stortingspresident Masud Gharahkhani: «Også i vår tid finnes det mennesker som vil ofre liv og helse for idealene vi har bygget folkestyret på.» Det finnes noen som er villige til å dø, men både Støre og Gharahkhani uttaler mer en ønsket holdning enn en dokumentert realitet blant dem som skal bære byrden.

De som husker litt tilbake vet at Mahmoud Abbas ble valgt til president for 4 år i de palestinske selvstyreområdene i 2005, og han er ennå palestinernes president - i sitt 92. år. Alle tilløp til nyvalg er utsatt, av forskjellige grunner. Det er nå besluttet at nyvalg skal holdes den 28. november, men sannsynligheten er stor for at også dette vil bli utsatt. Et "kinkig" problem er at da PLO undertegnet den såkalte Osloavtalen i 1993, forpliktet PLO seg til å anerkjenne Israels rett til å eksistere som jødisk stat. PLO's oppgaver er i dag overtatt av Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) som ledes av president Mahmoud Abbas. Det ledende parti i PA - Fatah - ledes også av Mahmoud Abbas. Ved det kommende valget (hvis det blir noe valg) har PA (dvs. Mahmoud Abbas) gjort klart at alle kandidatene må anerkjenne Israels rett til å eksistere, mens Fatah (dvs. Mahmoud Abbas) ved dets pressetalsmann kaller det blank løgn. Noen som er forvirret...?