Det er ikke første gang Frankrikes president Emmanuel Macron prøver å få med seg alle EU-landene til en felles økonomisk innsats. Denne gangen dytter han den amerikanske presidenten Donald Trump foran seg. Ifølge Macron kan vi bare vente "flere politiske angrep og mer fiendtlighet fra USA". Derfor bør EU sette i gang en «økonomisk revolusjon» med en rekke reformer som kan gjøre EU til en ekte global makt. Slik taler en statsleder for et land i økonomisk krise.

I dag har pipen fått en annen lyd. For nå er det blitt kjent at utenriksminister Espen Barth Eide sønn ble UD-praktikant ved ambassaden i Paris rett før jul. - Jeg har gjort en feil, sier Barth Eide. - Alvorlig, mener Støre, og sier at det er viktig at Barth Eide beklager, "og vil rydde opp". Samtidig påpeker Støre at han fortsatt har tillit til Barth Eide. Det betyr oversatt til norsk at det ikke får noen konsekvenser for Barth Eide som utenriksminister. 

Løgn er en bevisst strategi overfor oss ikke-muslimer. Det avslører den frafalne danske konvertitten Ayo Hansen fra indre sirkler i fremtredende sunnimuslimske miljø: "De troende skal ikke ta de vantro til venner. Vi må ikke lyge, nei, men det er tillatt overfor kuffar hvis det fremmer islam. Det er ikke løgn, men en nødvendighet. Og det er for Allahs skyld." Hansen forteller at løgnen overfor oss ikke-muslimer er svært utbredt. Det er en strategi for å fremme islams makt og skjule den mørke og fiendtlige teologien.

Epsteinsaken som vi nok bare har sett starten på ennå bør åpne øynene på noen og enhver. Etterhvert som det amerikanske justisdepartement legger ut stadig flere dokumenter dukker det opp stadig flere navn som bør få oss til å tenke. Har vi vært for naive? Er det som hittil er rullet opp bare toppen av et isfjell?

Henger statsminister Gahr Støre og utenriksminister Barth Eide i en tynn tråd? Norge står antakelig overfor den største politiske skandalen i nyere tid. Arbeiderpartiet fremstår mer og mer som selve arkitekten bak de avsløringene som avdekkes i det norske diplomatiet. De ikke bare vingler, jamfør at de ikke ville ha ekstern granskning, for nå å hevde at det har de ønsket "hele tiden", men de forsøker å glatte over alvoret og synes vel vant med å slippe unna. De vrir seg unna kritiske spørsmål, og tror åpenbart at å gjenvinne tilliten til det politiske systemet er fort gjort. Det kan ta årevis å rydde oppi skandalen - og mange kan gå med i dragsuget.

Bildet av henne i nikab omfavnende en politibetjent i København i 2018 gikk verden rundt. Sammen med andre nikab-brukere demonstrerte hun mot det den dansk nikabforbudet innført i 2018. Ayo Hansen, som hun nå kaller seg, beskriver en reise innen islam og muslimske miljøer i Danmark som kan ta pusten fra enhver. Hansen kan islam til fingerspissene, og hun har sett hvordan islam fanger kvinnen i et mørkt nett bestående av tvang, lydighet og underkastelse, der mannen alltid er den øverste autoritet. Boken hun har skrevet er en beretning fra mørket som bør slå ned som en bombe i politiske miljø.

Mens offentligheten stirrer på kongehuset, ser vi nå noe langt mer alvorlig: Hvordan personer med reell makt – ikke symbolverdi, men styringsmakt – har latt seg kompromittere.

Det er nesten ikke mulig å henge med på Epstein-gate lengre. Skjelettene ramler ut av skapet i et forrykende tempo. Og - endelig - begynner flere å ta bladet fra munnen, som for eksempel Terje Osmundsen, næringslivsleder og tidligere politiker for Høyre. Samtidig er det blitt flertall på Stortinget for å sette ned et uavhengig granskningsutvalg, et utvalg som Arbeiderpartiet ikke ønsker. Det er ikke det minste rart at Ap motsetter seg det, for det er lite som tilsier at det ikke finnes flere skjeletter. Begrunnelsen til Ap er også syltynn: At dette handler om personer, ikke om systemer. Skjønner Ap hva systemer er? Hva kontrollrutiner er?

For noen uker siden avsa Borgarting lagmannsrett en dom der tre palestinaaktivister ble frikjent fra straffeansvar etter å ha fotfulgt Frp-leder Sylvi Listhaug gjennom Oslo sentrum mens de ropte slagord. Lagmannsretten delte seg nesten på midten og dommen er nylig anket til Høyesterett. Vi har gjennomgått dommen fordi den er prinsipiell og fordi det reiser spørsmålet om hva våre politikere må finne seg i.

Offentlige tall over pengetransaksjoner ut av Norge foretatt av privatpersoner avslører at afghanerne nå har overtatt 1. plassen foran somaliere. I 2025 klarte afghanerne å sende ut over 400 millioner kroner til sin "brødre og søstre" i Afghanistan. Hvordan er dette mulig for "fattige" folk? Bryr Stortinget seg? Bryr finansminister Jens Stoltenberg seg? Hva med Økokrim?