Nordmenn er blitt mer skeptiske til å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Dette er ikke underlig. For den største og viktigste kapitalen Norge har er ikke oljen, men tillitssamfunnet. Når tilliten borgere i mellom begynner å slå sprekker, er det helt naturlig at folk blir skeptiske. For det er verdt å minne om følgende: Samfunn kollapser sjelden over natten. De begynner å forvitre når realiteter ikke lenger kan diskuteres ærlig. Nå er tiden kommet for en ærlig debatt om Norges største utfordring: en innvandring som tærer på tilliten mellom folk og verdiene våre.

Integreringsbarometeret 2026 viser at stadig flere blir mer kritisk til ulike sider ved innvandringen og integreringen. Resultatet ser vi ikke minst på partimålinger der FrP troner på toppen. Barometeret bør ikke overraske. Jo flere som har kommet og etter hvert som tiden går, vil også konsekvensene bli mer påtrengende. Sagt på en annen måte: De negative konsekvensene av en ikke-bærekraftig innvandring kan ikke lenger skyves under teppet av gammelmediene. Ei heller kan Ap fortsette å prøve å dekke over problemene de har skapt med en innvandringspolitikk uten realitetsorientering. Tiden for ærlighet er kommet - om enn på overtid.

Å lokke migranter med opptil 5 millioner kroner for å reise hjem, nytter ikke. De blir værende. Dette viser en ny studie som konkluderer med at dess lengre en innvandrer eller flyktning har bodd i landet, dess mindre sannsynlig er det at tilbud om millioner av kroner for å dra hjem vil friste. Hva gjør politisk ledelse da?

Ny norsk undersøkelse viser med all tydelighet at motstanden mot islam og hijab er sterk i befolkningen. Hele 6 av 10 mener verdiene i islam står i strid med norske verdier. Motstanden mot hijab øker også. Så mange som 7 av 10 mener "muslimske kvinner blir tvunget til å gå med hijab". Men lytter politisk ledelse til denne mostanden? Nei, alt tyder på at politikerne fortsetter å ignorere folkets vilje. Hvor lenge skal dette få fortsette?

Gjennom hele sin historie har BBC hatt et nært og ofte hemmelig forhold til britisk etterretning og statlig propaganda. Dette forholdet er veldokumentert historie – og det reiser viktige spørsmål om hvor «uavhengige» de store, redaktørstyrte mediene egentlig er i dag. 

Tretti år med forhandlinger med Teheran har ikke moderert regimet. Kanskje er tiden inne for å investere i menneskene som faktisk ønsker et annet Iran.

Er det noe den tidligere tyske - og mektige - forbundskansler Angela Merkel burde vært kjent for, så er det underkastelse. Men EU har kommet til at hun fortjener The European Order of Merit (Den europeiske fortjenstordenen), og dermed viser EU sitt sanne jeg. Europa gjør knefall for autoritære statsledere som Tyrkias Erdogan og Russlands Putin i tillegg til å akseptere, ja, endog verdsette, Europas fullstendige uansvarlige innvandringspolitikk.

Jeg husker fortsatt første gangen jeg gikk inn på Azadi stadion i Teheran. Lyden traff kroppen før tankene rakk å reagere. Et hav av mennesker. Trommer. Flagg som bølget over tribunene. Lukten av varm asfalt, solsikkefrø og sigaretter i den tørre Teheran-luften. Jeg var bare en gutt, men følelsen av å stå der blant titusenvis av mennesker gjorde noe med meg.

Høyesterett har åpnet døren for at politiet og domstolene kan bruke fengsling som verktøy for å hindre ytringer på internett – selv før personen er endelig dømt. Professor Anine Kierulf og vitenskapelig assistent Patrick Løkken mener dette er en farlig utvikling som strekker Grunnloven for langt, og at Stortinget bør gripe inn og klargjøre.

Fasen før Israel ble etablert er ikke en del av narrativet i dag, men det er avgjørende å kjenne historien. - I disse "nakbatider"er historiske fakta et viktig korrektiv, sier vår faste kontakt i etterretningstjenesten. Han har skrevet om slaget som ikke bare reddet de allierte under Andre verdenskrig, men også reddet jødene fra total utslettelse.