Flere av lederne i EU har omfavnet Italias statsminister Giorgia Meloni i kampen for en strengere innvandringspolitikk. Men nå ser det ut til å ha blitt knuter på tråden. Det skyldes ikke minst tolkningen av et viktig punkt i EUs nye pakt om migrasjon og asyl.

"Oppreisning er temaet for Black History Month Norway 2026. Oppreisning står i sentrum av debatter om frigjøring, likeverd og sosioøkonomisk rettferdighet i Afrika og den afrikanske diasporaen" heter det på Black History Month Norways nettsider. Fokuset synes å være todelt. Først skal majoritetssamfunnet be om unnskyldning for en slavehandel ingen nålevende har noe med å gjøre, deretter skal det betales.

Vesten står overfor tre store motstandere: Kina, Russland og islamismen. De er forskjellige, men deler en interesse i å splitte og svekke vestlige land. Og vi biter på, ifølge Mathias Döpfner. 

Rasismeparagrafen §185 skulle beskytte minoriteter og dempe hat. I praksis har den bidratt til det motsatte. Det er mindre dialog, mer mistenksomhet og en stadig strengere grense for hva som kan sies. Jakten på den hatefulle ytringen har blitt viktigere enn forsøket på å forstå den andres ståsted. Den samme politiske fløyen som stadig maner til dialog – til og med med terrorgrupper – er ofte den som hardest undergraver den vanskelige, nødvendige samtalen mellom vanlige mennesker.

Dominanskulturen og negativ sosial kontroll innen islam er et økende problem i Vest-Europa, noe som ikke minst kommer frem i skolene. I Danmark diskuteres disse problemene relativt åpent, men uten at noen har kommet frem til effektive tiltak. Siden islam bare vokser og forskning viser at generasjoner etter foreldrene kan bli mer fundamentalistiske, kan vi heller ikke ta tiden til hjelp. Nå vil Danmarksdemokraterne "rive av plasteret" og begynner med ungdomsskolene og videregående skoler.

Hvor lenge skal vi fortsette å be et regime om å respektere menneskerettighetene når hele dets historie viser at undertrykkelsen ikke er et avvik fra systemet, men en del av måten systemet overlever på? I 47 år har Vesten fordømt, sanksjonert, forhandlet og forsøkt dialog med Den islamske republikken. Regimet har likevel fortsatt å fengsle, torturere, henrette og skyte mennesker som utfordrer det. På et tidspunkt må erfaring få konsekvenser.

Ambulansepersonell i Sverige tvinges i økende grad til å operere i miljøer preget av våpen, trusler og klankultur. Forbundet Ambulansförbundet beskriver situasjonen som en form for lavintensitetskrig og krever sterkere sikkerhetstiltak, inkludert beskyttelsesvester, ballistiske hjelmer, sikkerhetsvakter, og i forlengelsen bevæpnet personell. 

Etter henvendelse fra HRS til UIO tidligere i dag, der vi pekte på at Muslimsk Studentsamfunn (MSS) har invitert en jihadist til å holde foredrag, har UIO avlyst arrangement i morgen. UIOs rektor Ragnhild Hennum viser til teknaliteter bak avgjørelsen: MSS samarbeider med en kommersiell aktør, hvilket strider mot UIOs retningslinjer.

I en nylig og mye omtalt debatt i NRKs Politisk kvarter, beskyldte Høyres Ola Svenneby Frps Jon Helgheim for å være "blottet for empati" for avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø. Svenneby har selvsagt ingen tilgang til Helgheims følelsesliv, men langt viktigere er det at han tar feil om empati generelt. Empati er et dårlig egnet moralsk kompass i politikken, og Svennebys moralposering vitner om Høyres forfall.

På islams helligdag i morgen åpner Universitetet i Oslo dørene for foredrag med en amerikansk-libanesisk borger som nektes innreise både til Danmark og Storbritannia. Mohamad Baajour er en helstøpt jihadist, noe han ikke legger skjul på. I januar i år var han invitert til Rabitamoskeen i Oslo, men foredragsturneen i Europa ble avlyst da en rekke land stengte dørene for ham. Nå er han her i Norge, denne gangen omfavnet av Muslimsk Studentsamfunn som kaller seg "brobygger", men som har en forkjærlighet for å menge seg med ekstremister av verste sort. Terrorforsker Magnus Ranstorp reagerer kraftfullt på at Baajour turnerer i Europa.