Den italienske konservative statsministeren, Giorgia Meloni og den danske sosialdemokratiske statsministeren, Mette Frederiksen, har kommet med en felles melding på Instagram. Der forklarer de «partnerskapet» sitt, ikke minst ut fra at de kommer fra to ulike politiske leire, men at de har til felles ønske om å beskytte Europa. Det gjelder både å bekjempe den illegale innvandringen og at de europeiske verdier respekteres. 

EU-parlamentariker Henrik Dahl har i europeisk kontekst beskrevet det nye politiske landskapet med tre poler: et svekket teknokratisk sentrum, en nasjonalistisk eller kulturkonservativ opposisjon, og en identitetspolitisk venstreside som i økende grad omfatter islamistiske eller pro-palestinske elementer. Tripolariteten er kanskje enda mer synlig i amerikansk politikk. Når den identitetspolitiske venstresiden med sine allianser til miljøer med Brorskaps-bånd vinner primærvalg, samtidig som Qatar finansierer institusjonene som former debatten, ser man hvordan den tredje polen styrkes. Zohran Mamdani er ikke det eneste eksemplet.

Angrepet i Tauba-moskeen, drevet av Det Islamske Trossamfund i Danmark, skal ha skjedd med brekkjern, spade og jaktkniv og angriperen skal ha vært voldsom og svært truende. Derfor måtte de ty til nødverge. De tilstedeværende, herunder også 15-17-åringer, skal ha fryktet for livet. I alle fall lød det slik fra Det Islamske Trossamfund, men det var bare ett problem: Det var ikke sant. 

Dearborn i Michigan er blitt et av de mest omtalte eksemplene på hvordan rask demografisk endring kan omskape en amerikansk by. Islam inneholder en klar ekspansjons- og erobringsdimensjon, og hvordan disse utspiller seg i praksis, ser man tydelig i Dearborn. Mønsteret er gjenkjennelig fra flere vestlige byer. Først kommer krav om religiøs toleranse og tilrettelegging. Deretter følger politisk representasjon og innflytelse i institusjoner. Til slutt oppstår forventninger om at religiøse normer skal prege det offentlige rommet. 

Den spanske regjeringen vedtok i 2021 en omfattende arbeidsreform for å bekjempe usikre arbeidsforhold i landet. Men reformen, sammen med amnestiet av opp mot 1,2 millioner illegale innvandrere, som kan ende på 3 millioner, har avdekket at arbeidsmarkedstilknytningen er blitt rene kamuflasjen av arbeidsledige og at det svarte arbeidsmarkedet har gode kår. Regjeringen erkjenner at det vil være nødvendig å tolke dataene på nytt for å isolere virkningen av den omfattende reformen og amnestiet.

Frankrike har siden 2022 hatt sin egen "uavhengige tilsynsmyndighet for audiovisuelle medier og digital kommunikasjon". Dette organet har mandat til å "beskytte publikum mot hatytringer og diskriminering". Det gjør de ved å jakte på uttalelser og påfølgende bøtelegge plattformer som har publisert "hat". Nylig har nyhetskanalen CNews fått en bot på 200.000 euro, blant annet for uttalelsen «islam er fortsatt en erobringsreligion».

På bare noen få år har innbrudd i boliger og fritidsboliger samt båt- og kjøretøyrelaterte tyverier sunket betraktelig. Politiet registrerer at i chatter på nett advarer kriminelle nå hverandre om å begå forbrytelser i Sverige. I Spania ser det ut til å gå stikk motsatt vei. Så kanskje det faktisk har betydning hvem som styrer?

Spanske antiterrorenheter etterforsker nå rapporter om at minst et dusin tidligere dømte terrorister var blant dem som krysset grensen inn i Ceuta. Den marokkanske grensebyen Fnideq, som også er kjent under det spanske navnet Castillejos, var en av Nord-Afrikas viktigste rekrutteringsbaser for Den islamske staten IS. 400 av de den gang 1122 registrerte marokkanske jihadistene i Syria og Irak stammet fra denne grensebyen.

Hizbollah har, med massiv iransk støtte, i over førti år systematisk bygget opp et utdanningssystem designet for å indoktrinere og radikalisere generasjoner av sjiamuslimske barn. «Mobiliseringsskolene» kombinerer den offisielle libanesiske læreplanen med en intensiv parallell glorifisering av martyrdød, «motstand» mot Israel og Vesten, og lojalitet til den iranske revolusjonen. NRK Brennpunkt-dokumentaren «På innsiden av Hizbollah» fra 2009 dokumenterte hvordan norsk støtte kanalisert via Utenriksdepartementet har bidratt direkte til radikaliseringen.

Skriver kommentariatet i MSM mot bedre vitende? Skriver de bevisst for å provosere (les: klikk-horeri)? Eller er mange av dem fortsatt så langt inne i boblen sin, høyt oppe i elfenbenstårnet sitt eller så høye på seg selv at de ikke /aner/ hva som i realiteten foregår der nede på bakken, der tross alt folk flest lever og bor? Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde er en stadig tilbakevendende oppsigelsesgrunn på abonnementet på en avis der leser- og debattinnlegg fra eksterne skribenter for lengst har overtatt som det mest interessante stoffet.