Den spanske regjeringen ledet av Pedro Sanchez (PSOE) jobber med planer om å overføre, i første omgang, 500 mindreårige asylsøkere til fastlands-Spania. I et forsøk på å unngå mer bråk, skal de unngå regionene som er styrt av de høyreorienterte partiene Partido Popular (PP) og Vox. Både PP og Vox har nektet å ta imot flere migranter enn de allerede har, og vil i alle fall ikke anerkjenne noen som kommer fra Ceuta. Dermed bryter regjeringen sine lovnader om at "alle skulle returneres". Nå begynner også uroen og kritikken å spre seg internt i det sosialistiske partiet PSOE. 

Det koker i dansk toppolitikk. Bakgrunnen er en somalier som ikke har ett eneste godt ord å si om Danmark, tvert om. Mohamed Abdi Kahn kaller Danmark et "sykt" og "islamofobisk" samfunn, og han tar fullstendig avstand fra danskenes levemåte med disse ordene: "Hvis dere velger å knulle hverandre både forfra og bakfra og kalle det danske verdier, eller velger å drikke alkohol og spise svinekjøtt, så er det deres valg. Våre unge mennesker vil aldri ta i bruk slike urene verdier." Flere toppolitikere ber nå Kahn om å forlate Danmark, men for at han skal gjøre det sammen med hustru og seks barn, krever Kahn 3,5 millioner danske kroner.

I slutten av mars i år kom den britiske Labour-regjeringen med en kunngjøring: Britisk politi vil ikke lenger rutinemessig registrere såkalte ikke-kriminelle hathendelser (Non-Crime Hate Incidents, NCHI).

«Vi fortsetter å insistere på at forventningen er at alle som oppholder seg ulovlig i Ceuta vil bli returnert», sier en talsperson for EUs innenrikskomité.

Mens debatten raser i Norge om bruk av "trusler og hets" på sosiale medier og hvor mye politikere skal tåle, ryker både svenske og danske ledende politikere i tottene på hverandre. I Sverige krangler M-leder Ulf Kristersson og S-leder Magdalena Andersson om "tonen i debatten", mens den danske DF-leder Morten Messerschmidt og R-leder Martin Lidegaard møtes i en rettssak om "ærekrenkelse".

Den største salafistiske gruppen i Norge, Islam Net, er nå et av de desidert sterkeste økonomiske trossamfunnene i landet. Ved utgangen av 2024 hadde trossamfunnet en egenkapital på 285 millioner kroner. Dette er kun noen titalls millioner kroner mindre enn Den norske kirke. Selv benekter de hardnakket at penger skulle stamme fra udemokratiske krefter i Midtøsten. Hvor kommer pengene da fra? Fra donasjoner, særlig fra internasjonalt hold, hevder lederen Fahad Qureshi som har intensivert arbeidet med å utsondre muslimer fra det norske fellesskapet.

Myndighetene på fastlands-Spania vil så gjerne at "alt skal være normalt igjen" i Ceuta etter invasjonen for snart tre uker siden. Svært mange av de som ankom er returnert, men mange er fortsatt igjen. Og det er fortsatt problemer i den spanske eksklaven. Ifølge politiet har det blitt begått 15 voldtekter og flere andre forbrytelser i denne perioden. Én er arrestert for terrorrelatert lovbrudd. Men vår Ap-regjeringen skryter av den spanske regjeringen.

Utallige debatter, inkludert dagens debatt i Politisk kvarter, omhandler "trusler og hets" og hvor mye av dette politikere skal måtte tåle. Mens alle er enige om at trusler bør slås ned på, er begrepet "hets" så ullent at det minner om et spøkelse. Hvordan ser det ut? Hvor går grensen for hva som karakteriseres som "hets"? Når politikere ønsker å regulere nettet tettere, er det vesentlig at "hetsen" dokumenteres. Elon Musk har nylig gjort sensurkrav på X synlige. Det er et konkret bidrag til prinsippet om at den som ønsker å begrense ytringer, bør måtte gjøre det i fullt dagslys. 

Hvor lenge har de politiske partiene kranglet om sysselsetting og trygdebruk? Det vi kan slå fast er at det synes helt umulig å få konkrete og korrekte tall. Forklaringen er antakelig at politikerne er blitt eksperter på dekkoperasjoner slik at deres egen udugelighet ikke blir synliggjort. Arbeidslinja har vært en sentral politisk sak for de fleste partier, og det har det vært siden etter krigen, men hvor blir det av resultatene av alle skattepengene som pøses inn? Mange frykter nok for at fattigdommen skal øke, men den er en konsekvens av ført politikk, ikke minst innvandringspolitikken. 

Jan Egelands Flyktninghjelpen har vært en av de mest synlige internasjonale organisasjonene som har kjempet mot at giverland skal kreve terror-screening av partnere, ansatte og mottakere av bistand. Under fanen «humanitære prinsipper» har Flyktninghjelpen argumentert for at slik kontroll undergraver deres tilgang og uavhengighet. Samtidig viser internt materiale fra Hamas’ sikkerhetsapparat at organisasjonen i praksis har operert i tett samarbeid med terrorgruppen i Gaza. Og Flyktninghjelpen er ikke alene om Hamas-engasjementet. Flere sentrale nordmenn dukker opp i dokumentene.