Nyhetssøk

Spørsmålet tilhører Aftenpostens kommentator Christina Pletten i en kommentar som handler om hvordan "vi" aktivt unngår "de blodige marerittbildene fra Gaza". Selv orker hun "ikke se flere barn med isønderbombede kropper", noe hun skammer seg over - fordi krigen trenger vitner. Med det tilkjennegir Pletten (og Aftenposten) nok en gang sitt ensidige verdensbilde, hvor de har slukt Hamas-propagandaen rått. Kan journalister i mainstream media tillate seg det?

Den somaliskættede norskfødte komikeren Jonis Josefs karriere har visst buttet i det siste, ifølge ham selv. Da tyr man til - i fullt alvor - beskyldninger om det rasistiske og muslimfiendtlige Norge, og vips var oppmerksomheten tilbake.

Vi vet at elevers uroligheter og vold i grunnskolen øker, men hva vet vi egentlig? Fra høsten kan ansatte i skolen gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep. Dette kommer i tillegg til at ansatte allerede kan gripe inn overfor vold og skadeverk. Men selv om slike, inngripende vil noen si, tiltak settes inn, så synes vi mer eller mindre likeglad med hva økningen skyldes. Burde det ikke iverksettes en nasjonal gransking av problemet, både for å finne årsaker og for å stå bedre rustet for fremtiden?

I dagens Norge er det ikke propaganda eller konspirasjonsteorier som utgjør den største trusselen mot et mangfoldig og åpent samfunn – det er konsensus. Når høy grad av konsensus kombineres med lav toleranse for avvikende meninger, oppstår et miljø der frykt og indoktrinering kan få fotfeste – to trekk som historisk har vært kjennetegn på autoritære regimer, ikke frie demokratier.

Boken "Original Sin" handler om hvordan Det hvite hus, det Demokratiske partiet, andre støttespillere og mediene prøvde å skjule Joe Bidens problemer med hukommelse og mental forvirring da han forsøkte å bli gjenvalgt som USAs president i 2024. Boken har fått betydelig oppmerksomhet. Den inviterer til selvransakelse blant dem som bidro til å dekke over sannheten. Men forfatteren Jake Tapper, nyhetsanker på CNN, kritiseres for å være en del av det problemet han har påtatt seg å beskrive. 

Opprinnelig ble de straffeforfulgt for å ha trakassert en jødisk medstudent på campus på Harvard, men saken kom aldri opp for retten. Samme uke som dommeren bestemte at de aggressive antisemittene i stedet skulle på sinnemestringskurs, tildelte Harvard Law Review en av dem et stipend på 65.000 dollar. Denne uken ble det rapportert at den andre er utnevnt til marskalk for dette årskullet studenter - en hedersutmerkning som tildeles en student i hvert avgangskull.

Jerusalem Post beskriver hvordan terrorgruppen Hamas deler seg opp i mindre celler på Gaza. - Det er mareritt for alle som bor i dette helveteshullet som heter Gaza. Celledelingen som det pekes på er hinsides, men det kan i verste fall være slik at gislene nå spres for alle vinder i forskjellige deler av Gaza. Siden spres det info som kan føre til bakholdsangrep på IDF i nærheten av «soft targets», forklarer E-tjenesteveteran. Han forteller videre at det rimelig å forvente anslag mot Vesten. 

I det før-islamske Iran var vin både en rituell drikk og en sosial bærebjelke. I det stille, i mørklagte rom, bak lukkede dører, fortsetter iranere å nyte de edle dråpene – i hjertet av en streng islamsk forbudstid. Vinen flyter fortsatt, men som vers. Som en fløyelsmyk protest mot hykleri, som en brennende påminnelse om at ingen lov kan forby lengsel, og ingen mulla kan stanse et dikt.

En ny sveitsisk lov som forbyr Hamas og relaterte organisasjoner trådte i kraft denne måneden. Ikke bare skal loven hindre den palestinske terrorgruppen i å bruke Sveits som et trygt tilfluktssted ved å muliggjøre innreiseforbud og utvisninger, men loven tar også sikte på å forhindre terrorfinansiering. I lys av den norske regjeringens lefling med de samme terroristene Sveits nå forbyr, framstår Norge som en moralsk skamplett i Europa. 

Internasjonale konvensjoner står i veien for at europeiske land kan utvise kriminelle innvandrere. Det henger ikke minst sammen med at EU-domstolen overkjører landenes selvråderett av hvem som skal få bli i Europa, og gir innvandrere, også kriminelle, et hav av rettigheter. Nå har ni europeiske land undertegnet et åpent brev, etter initiativ fra Danmark og Italia, med krav om at EU-domstolen strammer inn sin fortolkningspraksis. Og mens EU-kommisjon virker å være på gli for å endre asylsystemet, så glimrer Norge og andre Nord- og Vest-Europeiske land med sitt fravær.

Tidligere ambassadør Carl Schiøtz Wibye har skrevet flere bøker der han deler tanker og opplevelser fra de land der han har vært stasjonert. Denne gangen har han skrevet om landet mange formuende nordmenn flykter til, Sveits.

Den dystre beskjeden dalte ned fra himmelen eller dukket opp på mobiltelefoner. Avsenderen var det israelske militæret, som advarte innbyggerne i Khan Younis i sørlige Gaza om at byen deres ville bli utsatt for et «omfattende angrep». Men hva gjorde hundrevis av de palestinske mottakere? De tok til gatene for å lufte sitt raseri - mot Hamas, Gazas islamistiske herskere.

Hun er kjent for nordmenn for sitt store krøllete hår og My Stealthy Freedom-kampanjen der hun kaster hijaben. Ideologisk sett er hun langt mer problematisk, og blant iranere som kjemper for virkelige frihetsverdier både i Iran og i eksil, anses ikke Alinejad som en samlende skikkelse. I en verden der verdier trues og tyranni tiltar, spiller menneskerettighetskonferanser og forum for demokrati en avgjørende rolle - forutsatt at reelle motstandskrefter får en scene.

I flere tiår har Det muslimske brorskapet jobbet diskret - og målrettet - for å spre sin fundamentalistiske versjon av islam over hele Europa. De siste årene har tempoet blitt skrudd betydelig opp. Disse fundamentalistene er blitt så sterke i Europa at de har fått blod på tann. Nå er Brorskapets drivkraft først og fremst utnyttelse av konflikten mellom Israel og Hamas, samt Europas såkalte islamofobi, heter det i den tidligere hemmelige rapporten fra den franske etterretningstjenesten.

Ved den videregående skolen på Oslo Vest der det ble avdekket at eksamensvaktene solgte KI-juks til elevene under eksamen, ble det i første omgang ikke vurdert politianmeldelse. Nå har skolen visstnok snudd. 

For noen dager siden hadde jeg ikke hørt om partiet Fred og Rettferdighet (FoR), men det har deres geniale markedsføringstrategi sørget for at nå de fleste vet. Og etter gårsdagen Debatten på NRK vet vi også hva partiet står for. NRK får mye kritikk for å nærmest delta i markedsføring av FoR, noe jeg er helt uenig i. Det var en viktig debatt, men der FoR i forkant visste hvilke knapper de skulle trykke på. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om noens propaganda er verre enn andres?

En dag i fjor var sykepleier Ingrid Neverdahl (61) på jobb ved legevakten i Strand kommune i Rogaland. På føttene hadde hun joggesko i hvitt og blått med en Davidsstjerne, såkalte Jewish Sneakers, som en pasient med en følgeperson reagerte på. Pasienten, følget eller begge, klaget inn opplevelsen til Statsforvalteren. I klagen heter det at det var «en ubehagelig opplevelse», som gjorde klageren «svært urolig og ukomfortabel». Så var vi der igjen. Debatten - og konflikten - rundt ulike symboler gjentar seg gang på gang, og viser vel bare nok én gang at det såkalte flerkulturelle samfunnet bærer med seg mange kimer til konflikter. Men problemet er: Vi rydder ikke opp. Vi rygger. Vi lar det eskalere.

Unge, kvinnelige eksamensvakter med innvandringsbakgrunn solgte juks ved bruk av KI til elever under eksamensavvikling ved en videregående skole på Oslo Vest. - Rektor mener vi ikke skal "hause opp" saken, forteller kilde ved skolen, som sier videre at det er på det rene at vaktene har mottatt betaling. - Jeg mener vi bør kontakte politiet og behandle det som korrupsjon, sier kilden. Meldingen rektor sendte på skolens interne plattform bekrefter at rektor ikke ønsker saken belyst. 

For noen uker siden fikk HRS e-post fra en barnehagevikar tilknyttet et rekrutteringsbyrå i Oslo. - Forferdelsen over hva jeg så i denne barnehagen, gjorde det umulig å bli der dagen ut, fortalte han. - Vi samlet alle de minste barna på gulvet for «undervisning», 2-, 3- og 4-åringer. Barnehagetanten ba de små barna komme og bøye seg ned på teppet, og forstod de ikke helt med en gang, så «lurte» hun dem i riktig stilling, ved å be dem «lukte» på bønneteppet. Barnehagen har ikke besvart HRS' henvendelser. 

En nigeriansk firebarnsfamilie, som skulle ha vært ute av Danmark innen 12. oktober 2018, har i årevis forsøkt å få varig oppholdstillatelse i landet uten å lykkes. Nå har dansk Høyesterett stadfestet gyldigheten av utvisningen. Det hjalp heller ikke å skyve barna foran seg, der spesielt eldste sønn, som nå er 14 år, har vært i fokus.

Søndag formiddag 30. mars klokka 9 ble beboere på Rommen vekket av betydelig støy i form av høy musikk og høye bønnerop fra et religiøst arrangement på Rommensletta. Dette er andre gang på ett år at et slikt arrangement forstyrrer nabolaget på denne måten. Støynivået var så høyt at det overdøvet normalt lydvolum på TV, og støyen pågikk i flere timer, skrev fortvilte beboere til Oslo Kommune. Svaret de fikk er av det påfallende selvpiskende slaget. 

Nylig stemplet den tyske etterretningstjenesten Alternative für Deutschland (AfD) som antidemokratiske ekstremister. Nå har rapporten lekket, og har utløst en skarp debatt om etterretningstjenestens metoder og politiske motiver. Dette er en debatt som også bør knyttes til andre etater i mange europeiske land, da med samme utgangspunkt; kritiske spørsmål om metoder og politiske motiver.

- På vegne av regjeringen la jeg i dag frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Det skjer i den mest alvorlige tiden Norge har stått i siden 1945, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fredag, og skremte med at vi har Russland som nabo. Det han "glemte" å fortelle er at den nye sikkerhetsstrategien allierer oss med MENA-landene, der EU har en felles sikkerhetspolitikk med sitt "nabolag" - Midtøsten og Nord-Afrika. En farlig tid? Definitivt. 

I Europa er det i mange tilfeller vanskelig å utvise kriminelle utlendinger, selv om de har begått alvorlig kriminalitet. Hindringen er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deres tolkning av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Nå har henholdsvis den danske og den italienske statsministeren, Mette Frederiksen og Giorgia Meloni, fått nok av å bli fratatt selvråderetten på feltet og begynt å samle underskrifter fra europeiske ledere til et åpent brev for å kreve praksisen endret.