#ytre høyre

Interessen for Storbritannias snuoperasjon i innvandringspolitikken gjør seg også gjeldende i Norge. Det handler ikke minst om at den grunnleggende asylreformen er foreslått av Labour. Mediene kan bare bivåne at land etter land i Europa fører en stadig mer restriktiv innvandringspolitikk, men det finnes jo alltid noe å skyte på; nå er det "remigrasjon" som er det forferdelige. Samtidig er det nå stuerent å være for en innstramning uten å være "fremmedfiendtlig". Gir de innvandringsliberale tapt for realitetene?

Italias brødre, Fratelli d’Italia, vant det italienske valget med et brak i 2022. Statsminister Giorgia Meloni har i NRK blitt beskyldt for å skape "et samfunn med mer hat", men etter at USAs president Donald Trump stanser all militærhjelp til Ukraina, kan Meloni raskt bli Europas viktigste kort i mekling mellom Trump og den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskyj. Melonis tilnærming så langt viser en dobbeltstrategi: Hun opprettholder en sterk pro-ukrainsk linje for å beholde troverdighet i Europa og NATO, samtidig som hun fremhever Trumps potensial som en konstruktiv aktør. 

Det brer seg en holdning, berettiget eller ikke, om at USA vender Europa ryggen. Oppvåkningen i så måte er erkjennelsen at vi må kunne ta vare på oss selv, og bli mer uavhengige. Da bør kanskje europeiske politikere bruke mer av kreftene sine på å finne hva som forener, som for eksempel at alle ønsker kontroll over grensene, kontrollert innvandring og mindre kriminalitet. For dette er det ingen som er imot, likevel lager en barriere-politikk mot det en kaller ytre høyre. 

Vest-Europa har i flere tiår prioritert mer velferd fremfor sikkerhet. Vi har tillatt masseinnvandring, selv om mange av velgerne er imot. Vi har fått ekstrem dyr strøm som konsekvens av den mislykkede grønne omstillingen. Vi har latt våre byråkratier ese ut som har gitt regler og reformer som hindrer å skape nye store virksomheter og vekst. Vi, og kanskje i særdeleshet i Norge, har laget skatteregler for "å ta de rike", som bare har gjort oss fattigere og ført til et mindre dynamisk samfunn. Hvorfor? Den liberale eliten tror ikke lenger på de liberale idealene. Og nå sutrer vi fordi USA har valgt en president som gir et kontant tilsvar til det som er Vest-Europas svakheter - og en amerikansk milliardær som "blander seg inn" i europeisk politikk.

Timingen for å lufte Musk-advarsler kunne neppe vært dårligere for Jonas Gahr Støres (Ap) del. Det vil komme en forutsigbar rekyl.

I sommer kastet Frankrikes president Emanuelle Macron seg rundt og skrev ut nyvalg. Bakgrunnen var at det nasjonalkonservative partiet til Marine Le Pen gjorde et brakvalg til EU-parlamentet. Men resultatet av parlamentsvalget skapte mer kaos, og gikk slett ikke Macrons vei. Og nå, etter historisk korte tre måneder, har et flertall i parlamentet uttrykt mistillit til statsminister Michel Barnier og hans koalisjonsregjering. Det er også et nytt nederlag for president Macron som nettopp utnevnte Barnier, alt for å forhindre at ytre høyre i Frankrike fikk mer makt. Ikke bare sliter Frankrike, men det kan få konsekvenser for Europa, ikke minst fordi problemene også tårner seg opp i Tyskland. Den største og neststørste økonomien i Europa er begge i trøbbel.

Vi så det i helgen da statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk ut å hevdet at FrPs politikk og Sylvi Listhaug vil skape "svenske tilstander". Det vi så, er sentrumspartier som beveger seg mot høyre fordi de har mistet grepet om velgerne. Utvilsomt er det politiske landskapet i Europa i endring der en stadig mer høyredreining av politikk er blitt en normalitet, men hvor god er strategien med å dilte etter andre partier?

Den stadige undringen i mediene over hvorfor "ytre høyre" får økt oppslutning i Europa, besvares for enkelt av de samme mediene med å foreslå en historisk parallell til 1930-tallet. Det er en logisk feilslutning som mangler tanker om den muslimske voldskapitalen folk reagerer på. Analysen mangler alltid det vesentlige: De nevner aldri noe om at muslimer nyter godt av både rettigheter og goder i de vestlige samfunnene, mens jødene som gruppe ble drevet på flukt og diskriminert på svært mange måter. Den reelle høyreekstreme trusselen kommer fra islam, og økt oppslutning om "ytre høyre" kan enklere forstås som at folk flest er bedre skolert i sin samtid enn både folkevalgte og mediene.

Det foregår IKKE en utskiftning av befolkningen i Frankrike. Denne påstanden slås stort opp i Aftenposten ved at to skribenter sendes på banen. De underbygger ikke sin påstand med noen som helst fakta. Det hele er et ideologisk skrift fra venstresidens blinde ekkokammer. Virkeligheten er tydeligvis for vanskelig å ta i. Da er det enklere å ty til skitne grep for å tilsløre sannheten. Nemlig å angripe dem som våger å fortelle sannheten.

Man må leve i et ekkokammer på Operahuset i Oslo for å klare å fremme en slik påstand, samtidig som "fakta" etterlyses. Og hvorfor i all verden satser Regjeringen så stort på et "integreringsløft"?

Jonas Gahr Støre gir førstehjelp til blodsbrødrene sine i Sverige. Vil Støre virkelig det svenske folket så vondt?

Det er på høy tid at vi begynner å klassifisere hva den illiberale venstresiden bedriver som hatprat i likhet med hatpratet til ytre høyre.

Da DagenMagazinet ved redaktør Vebjørn Selbekk, trykket en faksimile av karikaturtegninger av Profeten Muhammed fra Jyllandsposten på nyåret i 2006, ble det rabalder. På fjernsyn kunne vi se utenriksstasjoner ble angrepet og det norske flagg bli brent og tråkket på. Statsminister Jens Stoltenberg reagerte med en offentlig fordømmelse av redaktør,…