#Recep Tayyip Erdogan

Med virkning fra 11. september er det igjen normal adgang til å søke om lisens for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk i Tyrkia, for første gang siden Norge satte foten ned i 2019. Timingen er underlig, for mens Utenriksdepartementet i en pressemelding viser til at Norge og Tyrkia er allierte i Nato, er Tyrkia under Erdogan en hengiven støttespiller til både Russland og Hamas. Åpningen for eksport av forsvarsmateriell er et underlig signal å sende i en tid der Vesten trues av både Russland og arabisk jihadisme. 

Politiet i Stockholm har mottatt søknad om en islamkritisk demonstrasjon som inkluderer brenning av en kopi av koranen. Spørsmålet er om politiet denne gangen blir nødt til å innvilge søknaden for ikke å bryte grunnloven.

Det tyrkiske presidentvalget går videre til en andre runde, etter at hverken Recep Tayyip Erdogan eller motstanderen, Kemal Kiliçdaroglu, klarte å få over 50 prosent av stemmene. Hadde tyrkerne i hjemlandet stemt på samme måte som tyrkere i Norge, ville Erdogan vunnet valget med god margin. 

Tyrkias president Recep Erdogan er igjen begynt å herje med Europa, denne gangen med å blokkere for Sverige Nato-søknad og ved å kreve at koranbrenning skal gjøre ulovlig i Europa. Og hva gjør Europas politikere? De logrer igjen, nok en gang i frykt for hva voldsparate muslimer kan finne på. Ytringsfriheten får stadig dårligere kår.

Da en dukke som forestilte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble hengt utenfor Stockholms rådhus forrige uke, tok den svenske statsministeren Ulf Kristersson og Sveriges utenriksminister Tobias Billström raskt avstand fra aksjonen og kalte den blant annet sabotasje mot Sveriges NATO-søknad. Tyrkia kom også raskt på banen og krevde at den svenske regjeringen skulle reagere kraftig mot dem som utførte aksjonen.  –Vi skal ikke strekke oss for langt. Til syvende og sist er det et antidemokratisk system og en diktator vi har med å gjøre, sier Sverigedemokratenes partileder, Jimmie Åkesson. 

Ledende danske politikere har fått nok av at rabiate moskeer mottar millioner på millioner av kroner fra diktatur som Saudi-Arabia. Nå presenteres en forbudsliste, som skal stanse donasjonene. Hvilke land og eventuelle organisasjoner som kommer på listen skal bli offentlig i dag. Foreløpig er en rabiat predikant satt opp på listen. Et sentralt spørsmål er om man våger å peke nese til Tyrkias president, Erdogan, som har etablert rundt 30 moskeer i Danmark, betalt av Erdogans regime, med imamer utsendt av samme president.

Bønneropene jaller ut over de store tyske byene som München, Köln, Hannover og Dortmund. En islamekspert med røtter i Midtøsten kommenterer utviklingen slik: "Bønneropet begynner med 'Allahu akbar', som også er muslimenes krigsrop. Det betyr at Allah er større. Større enn fienden, større enn folket, større enn livet, større enn Tyskland, større enn alt. Og siden han er større enn alt, vil til syvende og sist bare hans lov, sharia, seire."

Den franske presidenten Emmanuel Macrons kamp mot islamistisk separatisme fortsetter for full styrke. Tirsdag gikk Macron ut med en advarsel mot tyrkisk påvirkning av det forestående franske valget. Deretter ble det kjent at borgermesteren i Strasbourg har gitt økonomisk støtte til oppføring av en stormoské - finansiert av den islamistiske tyrkiske organisasjonen Milli Görüs.

I Frankrike vil president Macron bekjempe totalitær islam etter alle terrorangrepene. Han har varslet nedstenging av moskeer. Mens i andre land i Europa, som Danmark, stiller politikerne seg velvillig bak nye totalitære moskeer.

Mens noen norske politikere ser at Tyrkias valgkamp-fremstøt mot tyrkiske diasporaer i Europa ikke er "business as usual", heiser andre ytringsfrihetsfanen. Som om det er Norges ansvar å ivareta ytringsfriheten til utenlandske representanter for et stadig mer diktatorisk og aggressivt regime. Særlig Nederland og Tyskland har store tyrkiske diasporaer og dårlige erfaringer med regimets oppvigleri. De sier derfor nei. Hvorfor? Skal vi tro Krf-leder Knut Arild Hareide er det fordi Geert Wilders "skremmer mange i Europa". Det kan kanskje hende, men hvor mange - tyrkere og tyrkiske innvandrere inklusive - er enda mer skremt av regimet i Tyrkia og deres europeiskbosatte tilhengere?