Stemningen ble spent i svensk politikk da en dukke som forestilte den tyrkiske presidenten plutselig hang og dinglet i hovedstaden sist uke. Blant dem som mener regjeringen håndterte situasjonen ugreit, er SD-lederen, som mener det får være grenser for hvor langt Sverige skal strekke seg for å blidgjøre Tyrkia i forbindelse med den svenske NATO-søknaden.
Til den svenske avisen Dagens Nyheter sier Jimmie Åkesson onsdag at dukke-hengingen utenfor rådhuset var uansvarlig, men at slike uttrykk er omfattet av ytringsfriheten. Han mener Tyrkia trolig allerede har passert grensen for hva de kan kreve av Sverige og at regjeringen derfor må være forsiktig med hvordan den håndterer de tyrkiske utspillene. Og der må regjeringen fortsette å balansere på «en veldig stram line», fastslår han.
Han legger til at han har «sterke synspunkter» på at Erdogan blir kalt «den folkevalgte presidenten».
– Jeg er partileder for det antiislamistiske partiet SD og har sterke synspunkter på en islamistisk diktator som Erdogan. Han er valgt, ja. Men det er Putin også i den forstand, sier Åkesson til avisen.
Ble sterkt preget
Socialdemokratenes partileder Magdalena Andersson sier på sin side at hun ble «svært sterkt berørt» av aksjonen utenfor rådhuset.
– Vi sosialdemokrater har hatt to ledende representanter som ble myrdet på åpen gate. Det er klart at jeg tar stor anstøt av handlinger som involverer drap på politikere. Men når det er sagt, har vi en veldig sterk lov om ytringsfrihet i Sverige. Ikke alt som er avskyelig er ulovlig, sier hun til Dagens Nyheter.
Hun understreker til den svenske avisen at det i avtalen mellom Sverige og Tyrkia ikke framsettes noen krav om at Sverige skal endre lov om ytringsfriheten.
Andre krav framsettes dog fremdeles av Tyrkia. NRK oppsummerte søndag:
Tyrkia og Ungarn er dei einaste Nato-landa som ikkje enno har formelt godkjent søknadane om medlemskap frå Sverige og Finland.
Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina, starta debatten i dei to landa om å søke medlemskap i Nato. Dei sende inn søknadane sine 18. mai i fjor.
Ungarn har heile tida lova å samtykke, og at dette skulle skje tidleg i 2023.
Tyrkia har sagt at det hovudsakleg er Sverige som er problemet, og kan framleis vere villige til å godkjenne den finske søknaden sjølv om Sverige ikkje innfrir krava.
At Erdogan ikke vil godkjenne den svenske NATO-søknaden handler om at Sverige nekter å utlevere 70 personer fra den såkalte Gülen-bevegelsen som har politisk asyl i Sverige og vurderes å kunne utsettes for forfølgelse dersom de blir utlevert til Tyrkia.
Ytringsfrihet
Både Magdalena Andersson og Moderaternas statsminister Ulf Kristersson har måttet tåle kritikk for manglende evne til å stå opp for svensk ytringsfrihet etter episoden forrige uke. Mens Andersson ble «sterkt preget», avviser Kristersson kritikerne som mener at regjeringen ikke ville stå opp for svensk ytringsfrihet.
– De tar helt feil, sier han og legger til at kritikerne først og fremst består av personer som er imot svensk NATO-medlemskap.
– Det er et veldig legitimt standpunkt. Det har jeg ingen problemer med. Men nå har vi tatt en beslutning om å bli med i NATO.
– Vi lover å gjøre en del ting som er viktig for både svensk og tyrkisk sikkerhet. Og vi lever opp til akkurat den avtalen, sier Kristersson til Dagens Nyheter.
Det er derimot tvilsomt om den svenske statsministeren vil ta ordene «islamistisk diktator» i sin munn. Til det er nok forholdet til Tyrkia anstrengt nok fra før.