#Palestinakomiteen

Å være vitne til Debatten tirsdag var mildt sagt en underlig opplevelse. Det er for meg en gåte at partiet Rødt kan mobilisere velgere overhodet, gitt innholdet i det representantene for partiet klarte å lire av seg av sludder. Temaet var kvinnedagen, 8.mars-toget og hva som skjedde da en gruppe jødiske kvinner stilte for å gå, men ble nektet av den propalestinske arrangøren. 

Så var den her, den årlige kvinnefrigjøringsdagen. Men man må kunne si at kvinnefrigjøringens ring er sluttet når kvinner roper taktfast for at de mest brutale, kvinnehatende lederne i denne verden skal få mer makt. For de kvinner finnes - og i rikelig monn. En liten gruppe jødiske kvinner fikk ja til å gå under egne paroler i Oslo. De er ikke nevnt i programmet til 8. mars-komiteen.

Som resten av Norge og verden forøvrig har også vi sittet klistret til TV-skjermen gjennom helgen. Og til X, tidligere Twitter, der rapportene ikke er filtrert. Man må stålsette seg. Noe er helt umulig å se på. Det brenner seg fast, det er regelrette lystdrap. Det minner mest av alt om bestialiteten vi ble vitne til da IS publiserte sine groteske handlinger. Strippede, døde kropper, jublende drapsmenn og det usigelig kalde gufset fra norske kommentatorer som relativiserer det de ser.