Antisemittisme

Palestinakomiteen mobiliserer for jødefrie soner i Oslo

"Denne kvelden gir vi kampanjen Apartheidfrie soner (AFS) en skikkelig boost" heter på Palestinakomiteen i Oslos nettsider når de inviterer til "årets første Palkveld" den 30. januar. Komiteen vil jobbe for BDS - boikott, deinvesteringer og sanksjoner mot alle israelske varer og tjenester og vil målrette blant annet kafeer, enkeltpersonforetak og småbedrifter, opplyser de. Noen mer motbydelig referanse til nazistenes rop om judenfrei skal vanskelig finnes. 

Palestinakomiteens leder Line Khateeb må være det mennesket her til lands som i størst grad har gitt meg frysninger i kjølvannet av Hamas’ bestialske terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. Hvordan hun sto på NRK Dagsrevyen og kommenterte angrepet, mens voldtekter, brenning av levende, tortur og kidnappinger fremdeles foregikk, var dypt sjokkerende.

– Jeg så bilder av palestinske motstandskjempere som tok paragliders og krysset grensen inn til Israel. De brøt hull i gjerdet, de på en måte frigjorde seg, sa hun.

Smilet lekte i munnvikene på henne.

Deretter har både Khateeb og Palestinakomiteen holdt på. Som da de valgte å demonstrere foran Utenriksdepartementet på årsdagen for Hamas-terroren. Vi kommenterte det i oktober i fjor.

Hadde nynazister valgt 22. juli som demonstrasjonsdato og ropt om hvit makt ville det vakt oppstandelse. Med rette. Datoer har betydning. Terroren der 77 personer ble brutalt drept, åtte av dem mistet livet i Oslo, 69 i massakren på Utøya, i all hovedsak tenåringer. 66 skadde. For livet.

Det krever ikke mye snev av empati for å skjønne at datoen er spikret fast, det er en dato som bærer i seg menneskers aller verste traume.

Israel fikk sitt Utøya. Ganget opp med 15-gangen både med tanke på antall drepte og bestialitet. Dokumentasjonen er overveldende og gruoppvekkende. Bilder og videoer av brente babyer, torturerte familier og henrettede voldtektsofre. Kidnappinger, tortur, avskårne kroppsdeler. Terroristenes metoder er så bestialske at foreldre til kidnappede ungdommer gikk ut i mediene og sa de håpet at barna deres var drept. Dersom du som forelder tar de ordene i din munn, er alternativet så forferdelig at man ikke klarer å tenke tanken helt ut.

Men Palestinakomiteen jobber videre. Denne gang er de historiske parallellene så åpenlyse at det bør vekke bred debatt i offentligheten. De ønsker ganske enkelt at Oslo skal bli judenfrei.

Judenfrei

komiteens Facebooksider ligger invitasjonen til arrangementet som skal gå av stabelen 30. januar.

Les hvert eneste punkt grundig og tenk gjennom hva disse oppfordringene i realiteten betyr. De påståtte «apartheidfrie sonene» skal altså innføres ved nettopp apartheid. Sivile jøder i Norge skal målrettes og presses til å gi opp sitt levebrød.

Bit merke i det ekleste: Palestinakomiteen fryder seg over den norske antisemittismen.

En apartheidfri sone kan være alt fra en kafé, restaurant, butikk, til små og store bedrifter, enkeltpersonsforetak, organisasjoner eller fagforeninger. Norge er et av landene der kampanjen har vært mest aktiv. Det er i dag over 250 apartheidfrie soner i Norge, men når engasjementet i Norge nå vokser i takt med grusomhetene som rammer palestinerne, er potensialet stort for å bli flere.

At det skal finnes 250 soner som er erklært judenfrei i Norge i dag bør vekke alt annet enn den optimismen Palestinakomiteen forfekter. Det bør vekke en politisk ledelse som har ført en politikk som er så propalestinsk at den vekker oppsikt langt utover landegrensene.

I kommentarfeltet er det heldigvis noen sjeler som registrerer den historiske parallellen og påpeker den.

«Dersom man skal greie å få hele Oslo apartheidfritt må man først og fremst legge ned palestinakomiteen. De er såvidt meg bekjent de mest aktive av de som driver med apartheid i Norge. Boikottforslaget minner om nazityskland rett før krigen, der man gikk til angrep på jødiske forretninger i den såkalte krystallnatten. Dere framstår som historieløse og onde, rett og slett», er det en som skriver.

«Dette er det stikk motsatte av apartheidfritt, dere er med dette i ferd med å forsøke å innføre apartheid i Oslo. (Hvis man da i det hele tatt kan snakke om apartheid i dette tilfellet).
Et lite PS: Jeg er sionist, født og oppvokst i Oslo. Når dere roper «ingen sionister i våre gater», vil dere da nekte meg å bevege meg rundt i min egen by? Hva kan i så fall være mer apartheid enn dét?» spør en annen.

Noen svar fra komiteen har de ikke fått.

Antisemittisk sikkerhetstrussel

Når jøder flytter fra Norge bør vi ta innover oss hva det er de utsettes for. Antisemittismen har vokst voldsomt de siste 15 månedene, godt hjulpet av Palestinakomiteens aktivister.

Judenfrei-utspillet er bare det siste i rekken av mange utspill, og at jødene frykter for egen sikkerhet er ikke underlig. Det er heller ikke underlig at PST måtte heve trusselnivået i Norge til høyt etter at synagogen markerte årsdagen for terroren, et trusselnivå som senere er senket – men ikke for jødene.

Kvinnefrigjøringsdagen 8. mars var et annet eksempel på hvordan det intense Israelhatet og åpenlyse antisemittismen kan se ut. Den jødiske gruppen kvinner som skulle delta i 8. mars-toget i Oslo ble fysisk stoppet fra å gå i toget av propalestinere, både blant de øvrige deltakere og blant organisatorer i rosa vester. Politiet måtte beskytte gruppen ved å danne en jernring rundt dem. – Det verste var hatet, de var helt ville i blikket, fortalte en av deltakerne til HRS i et intervju i etterkant.

At Palestinakomiteen er i stand til mer enn fredelige demonstrasjoner er også illustrert ved at en Palestinakomitetopp ville finansiere sabotasje mot eget land. Da Ole Bertheus Sørensen tok seg inn på militært område på Rygge flystasjon med mål om å ødelegge deler til kampfly i protest mot israelsk krigføring i Gaza, gikk Palestinakomiteens sentralstyremedlem, Magnus Barka Hjelle, ut i NRK med støtte til sabotasjeaksjonen og ønske om å betale boten. Palestinakomiteens landsmøte satte nylig av 100.000 kroner i et fond som skal støtte sivil ulydighet.

At disse spinnville aktivistene er i stand til å ty til vold når de går i gang med sitt arbeid for å gjøre Oslo «apartheidfri» er ingen spekulativ hypotese.

Politisk uansvarlighet

Det hviler et stort ansvar på sittende politisk ledelse for at tilstanden for jødene er slik at man kan mobilisere for jødefrie soner i hovedstaden uten at det vekker oppsikt. Statsminister Jonas Gahr Støre bør holdes ansvarlig etter ordene han uttalte i synagogen under minnemarkeringen.

– Vi skal synliggjøre identitet og kultur, ikke minst religiøs identitet, og motvirke utenforskap. Vi skal få være de vi er, og bære de symboler vi identifiserer oss med; et kors, en Davidsstjerne, et hodeplagg, skjerf, Pride-flagg eller hva det enn er.

Og kanskje er dette det viktigste akkurat nå, i Norge, uttalte han da.

Vel, det aller viktigste kan være å registrere at de med synligst identitet og kultur, de som bærer Palestinaskjerf og -flagg, utgjør en reell trussel mot den bittelille minoriteten jøder som fortsatt er bosatt i Norge.

«Markeringen av årsdagen for Hamas’ terrorangrep mot Israel ble et ubehagelig innblikk i akademisk ordlegging, omskriving av reelle hendelser og en falsk balanse mellom jødehat og muslimhat. Det er ikke bare statsminister Jons Gahr Støre (Ap) som bør børste støv av Flemming Roses bok «Taushetens tyranni», det samme bør Høyre-leder Erna Solberg. Tausheten fra dem som har lovet å «aldri tie, aldri glemme» ga jødenes markering et svært ubehagelig skjær» kommenterte vi i saken Et glimt av hvordan Holocaust kunne skje.

Judenfrei. Nå bør politikerne kjenne sin besøkelsestid.