#mottak

Igjen hører vi om kvinnelige ukrainske flyktninger på mottak må beskyttes mot menn. Menn som enten prøver å finne seg en kone eller utnytte dem som billig arbeidskraft eller til prostitusjon. Men hvem er disse mennene? Da vi stilte spørsmål rundt dette for noen dager siden, fikk vi Aftenposten på nakken.

Frykter "hviterussiske tilstander" ved Storskog, melder Aftenposten, og Utlendingsdirektoratets direktør Frode Forfang bekrefter at Norge øker mottakskapasiteten. Er det bare andre land som har plikt til å forsvare Europas yttergrense?

Det ser ikke ut til at noe fungerer med dagens asylinstitutt. Det eneste vi antakelig kan være sikker på er at alt fortsetter sin skjeve gang. Tusener forsvinner fra mottak, ingen vet hvor de blir av, hva de bedriver og om de utsetter seg selv eller andre for fare. Til tross for at stadig flere rømmer fra mottakene, så iverksettes det ingen mottiltak.

Sensommerens europeiske migrantkrise får ringvirkninger der du bor. Ikke bare nå. Ikke bare neste år, men i mange år fremover.

En tidligere beboer ved Haslemoen transittmottak beskriver forholdene ved mottaket som «grusomme». TV2 viser deg bildene som denne asylsøkeren har tatt, samtidig som de viser til at driftsoperatøren, det private selskapet Hero, tjener millioner av kroner på mottaket.

Allerede i dag venter tusenvis av mennesker i mottak på bosetting i kommuner, men kommunene har ikke kapasitet til å bosette flere. Samtidig forventes det asyl- og flyktningstrømmen vil fortsette i samme tempo i år. Statsråd Solveig Horne har gitt klart uttrykk for at hun vil prioritere bosetting av dem som allerede har fått opphold, og har truet både med tvangsbosetting i kommuner og lokket med flere integreringsmidler. Nå kommer forslaget om å sette integrering på anbud, etter modell for driften av asylmottak. Det er ikke et godt forslag.

Fremskrittspartiet (FrP) har lovet bot og bedring i asylpolitikken, men det er vel bare å slå fast at utfordringene står i kø for FrP-ledelsen i Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Arven etter de rødgrønne er betydelig, om lag 16 000 er i mottak og omkring 5 000 av disse venter på bosetting i kommunene, og stadig flere asylsøkere ankommer. Driftsoperatørene av asylmottak har gode dager, mens kommunene kvier seg, ikke fordi de lider av fremmedfrykt eller mangler humane gener, men fordi de mangler bolig, arbeid, skole- og barnehageplasser. Samtidig kan det se ut som Utlendingsdirektoratet (UDI) har lagt om praksisen, og det på en måte som tjener kommunene enda mindre. Det heter desentraliserte transittmottak. Dette lever neppe FrP godt med.