#Marie Simonsen

Den nådeløse virkeligheten innhenter nå norsk presse i ekspressfart: Æreskulturen har for fullt slått røtter i Norge. Overalt. Det kan ikke benektes dersom man vil forholde seg edruelig og sannferdig til den nådeløse virkeligheten. Vil pressen klare å erkjenne hvordan den har sviktet sitt samfunnsansvar innen vår tids viktigste tema: innvandringens konsekvenser? Og hvis pressen våkner, hvordan har den tenkt å rydde opp i miseren den til de grader har vært med på å skape?

Kapitals redaktør, Vibeke Holt, serverer i dag en pølsefest som fortjener at alle benker seg rundt bordet. Det handler om samrøret mellom politikk og journalistikk, der Arbeiderpartiet disker opp og der Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Dagbladet - ispedd Try reklame og Agenda - fråtser. 

Karikaturer er kompliserte greier, i alle fall i «disse» tider. Thomas Knarvik, også aktuell med karikaturboken In His Name, lot seg inspirere, ja, kanskje til og med provosere, av Dagbladets Marie Simonsens tekst om gruppeangrepene på nyttårsaften mot europeiske kvinner, hovedsakelig utført av de «unevnelige», der hun slår seg selv på…

Det skjer nå. Paradigmeskiftet. Karrieristene kommer derfor halsende disse dager. Dagbladets Marie Simonsen kan nå fortelle oss at feminister og Dagbladet alltid har vært på verdipletten knyttet til importert negativt kvinnesyn. Hun ønsker «velkommen etter». Den avisen som i størst grad gjennom årene har brukt nær sagt alle metoder for…

Dagbladets Marie Simonsen går hardt ut mot Sylvi Listhaug og Solveig Horne. Simonsen lener seg på lureforskning, som går langs denne malen: Hiv ut snøret, og antall fisk du (eventuelt) får, forteller, i forskningens navn, hvor mange fisker det er i havet. Slik behandles temaet kjønnslemlestelse i anledning Kvinnedagen 8.mars. Simonsen bør svare på hvorfor hun fortsetter å misbruke politisert forskning, som dertil har gått utover vergeløse spedbarn.

Tittelen er uttalelse på Twitter fra en revolusjonær på venstresiden, musikkjournalisten Arild Rønsen. Rønsen mener Tybring-Gjedde gjør seg ”veldig bra i bokform!” Det ser ut til at Rønsen og Tybring-Gjedde treffer hverandre på noen grunnleggende verdier, som kvinners likestilling og homofiles rett til å slippe tukt. Det ser ut til å ha gått opp også et annet lys for Rønsen: Tybring-Gjedde er ikke mot innvandrere, like lite som han er mot pasienter. Det handler om kritikk av innvandringspolitikkens (mangel på) bærekraft.