#Israel

Det er ikke lenger mulig å se for seg en fremtid for jødene i Vest-Europa. Det har politisk ledelse sørget for sammen med den utvidede venstresiden i samfunnsdebatten. De lot islam vinne, og lot slik jødene i stikken. Men dette er først og fremst Europas tap, ikke jødenes.

Under årskonferansen til verdens største sammenslutning av fagorganisasjoner gikk den norske LO-lederen på talerstolen og ønsket internasjonal boikott av Israel. Det er så skammelig at ord blir fattige.

I dag flytter USA ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Al-Qaidas oppfordrer i denne sammenheng muslimer til å gå til hellig krig (jihad).

Selv om ulike statsledere i Europa innrømmer økende antisemittisme, så tør ikke de samme peke på grunnen til økt jødehat i våre befolkninger. Selvbedraget er påfallende, like påfallende som Israels vellykkethet som et høyteknologisk samfunn.

Det er ikke bare i Frankrike at det slås alarm om betydelig fremvekst av antisemittisme. Krisen for jødene er vel så sterk i land som Spania, Belgia og Tyskland. Vi merker tendensen i Norge også. Utvikling er akseptert av EU.

En ung jødiske kvinne står modig frem på svensk TV og forteller at det er muslimer fra Midtøsten som gjør at jøder forlater Sverige. Reporteren virker ikke helt fornøyd med akkurat det svaret.

Hun fikk drapstrusler fra muslimske elever på skolen. Familiens bil ble sprayet ned med hat mot dem. Derfor flyttet Shirley (27) fra Sverige til trygge Israel.

Denne norskfødte gutten har blitt trent opp til å bli islamsk leder siden han var fem år gammel. Hva sier Barnevernet?

At NRK velger å fronte en hijabkledd ung kvinne i program for å vekke unges stemmelyst, har skapt rabalder. NRK godtar nemlig ikke et lite kors i halsgropen, men samme statskanal en gigantisk reklameplakat for islam på hodet. Hva er dette? Antakelig kommer Faten til å lande ned på samme politiske side som NRK, nemlig sosialistisk side. Tror NRK at ungdom liker forskjellsbehandling og at de derfor vil stemme som Faten?

Ja, er svaret, hvis man skal lytte til antropolog Thomas Hylland-Eriksen. Men jødenes botid utenfor Israel er på ca. 2 000 år, repliserer Mona Levin, kvinnen med norsk pass og Norge i sitt hjerte, født som hun er her. Det samme er hennes over 100 år gamle mor, Solveig Levin. Like fullt parallellfører Hylland Eriksen den nasjonale tilhørigheten til norske jøder med tyrkere i Nederlands røtter til Tyrkia. Hvorfor denne forvirringen fra professorhold?

Terrorangrepene i Brussel i mars i fjor på Zaventem flyplass og metroen hadde som formål å drepe flest mulig jøder og amerikanere, ifølge en internasjonal etterforskningsgruppe.

Britenes nei til EU har skapt reaksjoner blant politikere, ”eksperter” og medier som vi knapt noen gang før har observert i vår del av verden.

Siste dagene har det vakt bred debatt om at jeg er «bannlyst» som foredragsholder av Med Israel for fred (MIFF). MIFF er selvfølgelig i sin fulle demokratiske rett til å nekte meg talerstol i deres lokaler. Men det lønner seg å legge en logisk og overbevisende forklaring på bordet for hvorfor et slikt valg tjener deres sak.

I går kveld var Sandvika sentrum i Bærum omgjort til en ren krigssone. Alle veier som førte inn til kulturhuset var sperret av politi med maskinpistoler og pansrede kjøretøy. Jeg stoppet å telle antall uniformerte og bevæpnede menn og kvinner da jeg nådde et halvt hundre. Vi ble sluset inn i kulturhuset gjennom ”flyplass”-kontroll på utsiden, og sjokket på innsiden var vel så overveldende: Menn i sorte dresser og hvite skjorter – med maskinpistoler inntil brystkassen. Jeg kjempet med gråten, for jeg forstod hva jeg bevitnet. Og jeg kjempet med sinnet. Hvorfor hører vi ikke et offentlig ramaskrik?

Terrorangrepene i Paris og København i år kan varsle avslutningen på jøders liv på det europeiske kontinentet siste 2 000 årene. Dette skyldes kontinentets uansvarlige politiske ledelse, som har ført en ukontrollert og planløs innvandringspolitikk kombinert med flertallets manglende evne til ærlig å adressere islamsk antisemittisme.

Ethvert ideologisk ”friskt” menneske, tar på autopilot avstand fra drap på jøder, ikke minst når det skjer i religionens navn, dertil en religion man selv tilhører. Jøde-”spørsmålet” kan være det første dramatiske steget mot et ideologisk tapt Europa. For klarer vi ikke å ta vare på våre europeiske jøder, hvordan skal vi i neste runde klare å beskytte andre minoriteter som jihadistene elsker å hate? Derfor er det med forskrekkelse jeg leser at ei 17 år gammel jente og initiativtaker til demonstrasjonen ved synagogen i Oslo i går ikke vil ”beklage” terroren mot jødiske Dan i København. Hva er dette?

Demonstrasjonen mot terroren i Paris samlet nesten fire millioner i hovedstaden. Men vi så nok ikke en mobilisering mot terror, jihad og antisemittisme. Til stede var det saudiske regimet som nettopp hadde startet piskingen av bloggeren Raif Badawi. Mahmoud Abbas, palestinernes president, inkludert Hamas, deltok også. Franske representanter forlot området da Israels statsminister ville si noen ord, mens president Hollande begikk den mentale knebøyningen: Terroren “har ingenting med islam å gjøre”. Islam og jihad ble ikke nevnt. De få muslimske talerørene som deltok var kun opptatt av en ting: «Unngå stigmatisering av det muslimske samfunnet!»

Journalisten utfordret meg til å skrive et innlegg om medias evne til selvkritikk i anledning at deres papirutgave 19. desember 2014, markerer punktum for 98 års pressehistorie til journalistens fagblad. Hvorfor flykter leserne fra de etablerte mediene? Hvorfor vokser nisjemedier som rights.no jevnt og trutt? Stikkord: tillit.

Hvordan forhandle med islamistene i Iran, Hamas eller IS når de åpenbart mener at de handler ut fra Allahs ordre? Eller som en lærd Egypter sa det: ”Hvis jødene overlot Palestina til oss, ville vi begynne å elske dem? Selvsagt ikke. Jødene er vantro, ikke fordi jeg sier det men fordi Allah sier det… De er ikke våre fiender fordi de okkuperer Palestina; de ville vært våre fiender om de ikke hadde okkupert noe som helst.” Vi får håpe vårt nye politiske lederskap forstår dette, og at islamistene har god tid.

For den neste generasjonen jøder i Frankrike kan det å beholde den jødiske identiteten utad bli umulig. Økende islamisering og antatte konsekvenser av IS-krigen ligger til grunn for at dobbelt så mange jøder forlater Frankrike i år som i fjor. At man eksempelvis i en alder av 76 år, som legen Maurice Rapovich, tar valget om å forlate hjemlandet sitt og flytte til et annet kontinent, er ganske dramatisk.

Jeg håper norske politikere merker seg følgende: Qatar har passert Saudi-Arabia hva gjelder sponsing av terrorgrupper, og er nå den viktigste sponsoren av Den islamsk staten. Den ekstremt velstående Gulfstaten har verdens høyeste inntekt per innbygger, og ligger høyt på listen over verdens verste slavedrivere. Tid for litt mer dialogue, Børge Brende?

Spørsmålet burde vært et hett tema disse dager etter at det på søndag ble kjent at De forente arabiske emiratene nå kategoriserer Det islamske forbundet, også kalt Rabita, som en terrorgruppe sammen med rundt 80 andre organisasjoner i verden. Ettersom media viser liten interesse i å gå nærmere inn på temaet, skal vi gjøre det. Ikke minst fordi vi kjenner oss ganske trygge på at Emiratene vet hva de holder på med.

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.

Løsningen på denne gåten, fikk vi servert denne helgen: miseren skyldes at USA og Vesten har skapt dette kaoset, ene og alene for å holde én stat i området sterk: Israel. Man kan altså slå fast at konspirasjonsteorier har funnet innpass i norsk offentlighet. Er det rart at unge blir ideologisk forskrudde i islamske trossamfunn i Norge?