#feighet

I møte med den islamske verden har det oppstått en gisselsituasjon med terror som pressmiddel og innskrenking av ytringsfriheten som gevinst.

Når muslimer påstår at kvinner i miniskjørt er seksualisert og kun omgjort til et sexobjekt, må jeg bare le. For er det noen som er seksualisert, så er det tildekte muslimske kvinner.

Regjeringen vil forby ansiktstildekning i alle utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen begrunner forbudet med best mulig kommunikasjon. Altså ikke ett ord om fremveksten av totalitær ideologi i Norge på linje med Den islamske staten. Ei heller skal plaggene forbys i de daglige møtene med norske borgere på kjøpesentre, i banken, på bussen, i gatene, på sykehuset, og så videre. Jo da, forslaget er et skritt i riktig retning, men det vitner også om feighet og redsel i møtet med totalitære krefter. Hva frykter politikerne våre?

I fjor ble en 14-årig jente voldtatt av to gutter. Alle tre er elever ved samme skole i Sverige. Skolen holder hendelsen hemmelig, der elever og foreldre blir kjent med saken via mediene. Den ene gutten blir dømt for voldtekt mot barn: 100 timer samfunnsstraff og samtaler med sosialarbeider. Sistnevnte fordi gutten åpenbart har problemer med å skille rett fra galt. Men guttene får fortsette på skolen og rektor forsvarer det med at alle er ofre i saken fordi de er barn. Det ender med at rektor må gå og overgriperne blir tatt ut av skolen. Nå har Expressen snakket med en av overgripernes mor. Det er en samtale som langt på vei viser hvorfor integrering er et håpløst prosjekt.

Hvor har du vært, Stanghelle, spør Stig S. Frøland og sikter til at Aftenpostens Harald Stanghelle og store deler av media feiget ut under Muhammedkarikaturstriden i 2006. Nå prøver flere i mediene å krype tilbake på scenen.

Eller har de i det hele tatt begynt? Ordtaket om at "vi får de politikerne vi fortjener" kan bare skrotes, vi får mest sannsynlig de politikerne som manipulerer best. Det gir god grobunn til politikerforakt.

I går kveld var Sandvika sentrum i Bærum omgjort til en ren krigssone. Alle veier som førte inn til kulturhuset var sperret av politi med maskinpistoler og pansrede kjøretøy. Jeg stoppet å telle antall uniformerte og bevæpnede menn og kvinner da jeg nådde et halvt hundre. Vi ble sluset inn i kulturhuset gjennom ”flyplass”-kontroll på utsiden, og sjokket på innsiden var vel så overveldende: Menn i sorte dresser og hvite skjorter – med maskinpistoler inntil brystkassen. Jeg kjempet med gråten, for jeg forstod hva jeg bevitnet. Og jeg kjempet med sinnet. Hvorfor hører vi ikke et offentlig ramaskrik?

Marcus Birro har jobbet i svenske Expressen siden 2008, men nå er det slutt. Han fikk sparken over telefon i går kveld. Den utløsende årsaken skal være at han i helgen lot seg intervjue av bloggen Exponerat, der han tillot seg å kritisere at hans egen avis ikke tok drapstrusler mot ham alvorlig.