Islam

Det første varslet – krigssone i Sandvika

I går kveld var Sandvika sentrum i Bærum omgjort til en ren krigssone. Alle veier som førte inn til kulturhuset var sperret av politi med maskinpistoler og pansrede kjøretøy. Jeg stoppet å telle antall uniformerte og bevæpnede menn og kvinner da jeg nådde et halvt hundre. Vi ble sluset inn i kulturhuset gjennom ”flyplass”-kontroll på utsiden, og sjokket på innsiden var vel så overveldende: Menn i sorte dresser og hvite skjorter – med maskinpistoler inntil brystkassen. Jeg kjempet med gråten, for jeg forstod hva jeg bevitnet. Og jeg kjempet med sinnet. Hvorfor hører vi ikke et offentlig ramaskrik?

-Skandinaviske jøder har nå begynt å kjøpe tomter i Israel.

Ordene tilhører Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz. De falt på onsdag i forrige uke, i møte med han på ambassaden i Oslo. Jeg hadde da nakent lagt ut mine bekymringer for Norge og Europas jøder sin fremtid. Ordene om tomtekjøp bekreftet ytterligere siste års tanker: Vi står i overhengende fare for å miste våre jøder. Mange har begynt å forberede flukt.

Når jøder bryter opp og forlater sine hjemland, forteller historien at noe enda større er under oppseiling. Det så vi sist i Europa på 30-tallet. Forstår vi alvoret i dag?

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

I går feiret Israel fødselsdag nummer 67. Derfor var Sandvika sentrum og kulturhus omgjort til en krigssone. Det var et vannvittig skue. En veritabel ut av kroppen-opplevelse. Tankene gikk ikke minst til jødiske barnefamilier i Oslo. Når barna leveres og hentes i barnehagen i synagogen, voktes også de av politi med maskinpistoler.

 Avsperret hele sentrum

Avsperret hele sentrum

Hvor lenge orker man å leve slik? Hvor lenge orker man å utsette sine barn for en slik tilstand – å vokse opp i skyggen av beskyttende maskinpistoler? Hva sier man til barna sine? Hvilke ord velger man for å skåne dem, samtidig som man virkelighetsorienterer dem: det er mennesker der ute som vil drepe dere?

Men enda verre enn alle maskinpistolene er dette: Hvorfor opplever vi ikke et offentlig ramaskrik – fra akademia, fra Stortinget, fra mediene?

Maskinpistoler og menn i dress.

Maskinpistoler og menn i dress.

Jeg så ikke en eneste journalist utsendt fra Marinlyst eller Akersgata (eller andre gater) i går. Vårt Lands Alf Gjøsund, burde absolutt kjent sin besøkelsestid, han som fremhever en imam for våre unge som forbilde, en imam som støtter Hamas sine raketter mot jødene i Israel, og Det muslimske brorskapet.

Selv er jeg i ferd med helt å miste troen på både journalister flest, og det politiske lederskapets evne og vilje til å beskytte jødene våre. Nettopp ut fra det manglende opprøret. Ut fra helt åpenbare forhold knyttet til ideologisk hat. Man våger ikke å adressere ondets rot?

Jo da, vi har nazister i Europas rekker. Dem har vi ingen problem med å forakte ved enhver mulig anledning. Takk Gud for det. I Norge verken ser man eller hører dem. Takk Gud for det også.

Vi vet alle hvorfor maskinpistolene er til stede hver eneste dag i Bergstien der synagogen i Oslo hører hjemme. Vi forstår alle hvorfor Sandvika sentrum var en krigssone i går.

Det handler om 1 400 år gammelt jødehat, og 67 års Israelhat.

Hver eneste gang noen sier: Jeg er for ytringsfrihet, men…, tenk over denne setningen: Jeg støtter jødene, men Israel… Landet som i fjor produserte åtte Nobel-prisvinnere. Det eneste demokratiet i Midtøsten, et land med en suksessliste knapt noe annet land kan oppvise.

Hvis man ikke står opp for Israels selvfølgelige rett til eksistens, et lite land omringet av store fiendestater, da trenger man ikke påberope seg å være venn av jøder.

Vi bør likeledes kunne kreve av våre muslimske borgere som verken er bærere av jødehat eller Israelhat, at de hever stemmene sine. Vi har i overkant av 1 200 jøder i Norge, opp mot rundt 200 000 muslimer. Slik er styrkeforholdet Europa over. De muslimene som er jødevennlige, bør kjenne sin besøkelsestid.

Det samme bør vi kreve av mediene og politikerne. Eller er det slik at nettopp styrkeforholdet gjør at man rygger – i frykt? Frykt for jihadistene, og frykt for å havne utenfor det pene selskapet,? Er det derfor man ikke vil ta i-ordet i sin munn?

Så la meg si det, da: Islams grunntekster ligger til grunn for tomtekjøpene og maskinpistolene. Jødene trodde ikke på Muhammeds budskap om samtaler med engelen Gabriel, og alle forbud og detaljreguleringer av menneskets liv han kom med. De ga han motstand og han mislyktes noe voldsomt som ”profet”: Etter 13 års misjonering i Mekka, samlet han 150 følgere.

Jeg skulle klart det langt bedre.

Stemningen i kulturhuset i Sandvika i går var varm, vennlig, opprømt og inkluderende, til tross for alles sjokk over det massive sikkerhetsoppbudet. For oss i HRS var det ekstra gledelig å oppleve fremmede som tok kontakt og overøste oss med takknemlighet over arbeidet vårt gjennom årene. Det gir inspirasjon i en tid der de sorte ravnene skimtes skrikende på himmelen.

Norge og Europa blir ikke hva det var i over 60 år for jødene. Politikerne våre skifter ut den jødiske minoriteten med en stor og selvbevisst minoritet tilhørende Muhammeds ideologi.

Du kan bare ta det innover deg. Kanskje flere av oss skulle vurdere tomtekjøp i Israel?

Ser at Budstikka har omtalt det voldsomme politioppbudet etter pågang fra lokalbefolkningen som lurte på hva krigssonen handlet om. Her kommer det frem at bombehunder gjennomsøkte kulturhuset på formiddagen, helikopter fra politiet svirret over Sandvika mens arrangementet pågikk, i tillegg til at gjerder blokkerte gater ble det også brukt betongklosser, og politi med kikkertsikter ble observert på hustak. Budstikka lurte på om dette virkelig var nødvendig…