#Europa

Det er et unisont krav om opprustning av Europa, og at det skal brukes mye, mye mer penger på forsvar og sikkerhet. Da må vi ikke falle i fellen med blind militær opprustning. Det er mye annet som må rustes opp. Når det pekes på at Russland nå produserer mer forsvarsmateriell enn Europa, kan ikke Europa bruke krigen i Ukraina for å kjøpe oss tid. Vi er blitt tvunget til å tenke nytt, og da kan vi ta lærdom av de feil stormakter har gjort.

Mens europeisk vilje til å støtte Ukraina er sterk og et samlet Storting vedtar en historisk stor økonomisk støttepakke til Ukraina, skal USA og Ukraina møtes i Saudi-Arabia. Møtet markerer en gjenopptakelse av samarbeidet mellom landene etter noen svært turbulente uker. Europeisk støtte til Ukraina er et viktig og riktig signal om forsvar av demokratiet, og på samme tid bør Europa være like støttende om Ukraina velger å legge våpnene ned som vi er støttende dersom Ukraina vil kjempe videre. 

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

Siden Donald Trump tiltrådte som USAs president i slutten av januar, har han tatt flere skritt for å begynne arbeidet med å «tømme sumpen». Ett av disse trinnene innebærer en etterforskning av bistandsorganisasjonen USAID, som utbetaler titalls milliarder dollar i ulike prosjekter rundt om i verden. Det har nå kommet frem at USA har brukt bistandspenger til å finansiere venstreorienterte liberale journalister og medier, samt ulike påvirkningskampanjer i andre land. I Ukraina, for eksempel, er 9 av 10 såkalte «uavhengige medier» angivelig finansiert av USA.

Det brer seg en holdning, berettiget eller ikke, om at USA vender Europa ryggen. Oppvåkningen i så måte er erkjennelsen at vi må kunne ta vare på oss selv, og bli mer uavhengige. Da bør kanskje europeiske politikere bruke mer av kreftene sine på å finne hva som forener, som for eksempel at alle ønsker kontroll over grensene, kontrollert innvandring og mindre kriminalitet. For dette er det ingen som er imot, likevel lager en barriere-politikk mot det en kaller ytre høyre. 

De fleste er bevisst at nordmenn kan kunsten "å kose seg", men vi er også mestere i kunsten å bagatellisere. Derfor var det med en viss spenning jeg så frem til både Kongens og statsministerens nyttårstale. Ville de gripe fatt i de største utfordringene vi står overfor i 2025 eller ville det bli de samme uforpliktende frasene - som mest av alt ikke må ødelegge for idyllen? Vi bør kanskje minnes om at vi allerede står i en hybridkrig?

Ikke et bra sted, om vi skal lytte til kronikkredaktør Anne Sofie Allarp. For året som har gått har gitt europeere et nøkternt innblikk i hvor vi står akkurat nå, der den gamle verden er i forandring.

I sommer kastet Frankrikes president Emanuelle Macron seg rundt og skrev ut nyvalg. Bakgrunnen var at det nasjonalkonservative partiet til Marine Le Pen gjorde et brakvalg til EU-parlamentet. Men resultatet av parlamentsvalget skapte mer kaos, og gikk slett ikke Macrons vei. Og nå, etter historisk korte tre måneder, har et flertall i parlamentet uttrykt mistillit til statsminister Michel Barnier og hans koalisjonsregjering. Det er også et nytt nederlag for president Macron som nettopp utnevnte Barnier, alt for å forhindre at ytre høyre i Frankrike fikk mer makt. Ikke bare sliter Frankrike, men det kan få konsekvenser for Europa, ikke minst fordi problemene også tårner seg opp i Tyskland. Den største og neststørste økonomien i Europa er begge i trøbbel.

Boualem Sansal er en kjent og prisvinnende algerisk forfatter med fransk statsborgerskap. Nå er han arrestert i Algerie – ingen vet den konkrete årsaken. Det er ingen tiltale. Men årsaken er nok hans skarpe kritikk av islam, en kritikk der han mener Europa kommer til å gå under grunnet islams fremvekst.

Tyskland har gjort fatale feil som vil hjemsøke tysk og europeisk økonomi i årevis, sier Wolfgang Münchau i et debattintervju med Berlingske. Han mener at ingen av de politiske partiene har forstått årsaken til krisen. Derfor foreslår de heller ikke de riktige løsningene. Tysklands kriser vil påvirke hele Europa, men denne gangen er det ikke sikkert at så mange vil le av Donald Trump.

Norske mediers fascinasjon for amerikanske politikk og personligheter som Trump og Musk er forståelig, men de samme burde kanskje interessere seg langt mer for krisene i Tyskland - selv om tysk politikk mer kjennetegnes av trauste personligheter, kanskje særlig representert ved forbundskansler Olaf Scholz. Men både Tyskland og Europa for øvrig har mye å lære av Trump.

Etter at terrororganisasjonen Hamas for ett år siden stormet over grensen til Israel og drepte, voldtok og maltrakterte mer enn 1.200 mennesker, de fleste sivile, og tok 240 som gisler, har Jyllands-Posten fått gjennomført en undersøkelse for å avdekke hva muslimer i Danmark mener om terrorangrepet. Resultatet er nedslående - like nedslående som lignende undersøkelser i Europa. 

Terrorforskeren Magnus Ranstorp mener at håndgranatene som ble kastet i nærheten av den israelske ambassaden i København, minner mye om lignende hendelser i Sverige. Og der er det  sterke mistenker om at Iran står bak. Men Den Nye Terroren har også et annet moment med seg; de som utfører den kan kun være motivert av penger. Da kan Iran relativt enkelt hyre inn gjengkriminelle, de trenger ikke finne noen som er radikalisert.

Mange frykter nå en migrasjonsbølge på høyde med 2015-2016, da året startet med svært mange ankomster til Europa. Nå forteller nye tall fra Frontex en annen historie - med unntak for Spania.

Verdens ledende islamkritiker, Ayaan Hirsi Ali, kommer med en kraftig advarsel: Hun som flyktet fra islamsk fundamentalisme, klanvelde og ufrihet i Somalia, ser nå at Europa rammes av nøyaktig det samme grunnet de dramatiske demografiske endringene på kontinentet. – Mange bydeler ser ut som de jeg forlot, og dette har skjedd innenfor de siste tre tiårene, sier Hirsi Ai. Hun mener at et nytt dramatisk taktskifte vil komme i 2040/50. Da er muslimer blitt en så stor maktfaktor at det blir svært vanskelig å stagge deres aggressive krav om at islam skal få enda mer plass i de europeiske nasjonalstatene. Enhver beskyldning om konspirasjoner, filleristes av Hirsi Ali og hennes ideologiske partner, forfatteren Douglas Murray.

Mens de fleste lar seg bekymre over klimakrisen, der det knapt finnes (økonomiske) begrensninger i det grønne skiftet, er det knapt noen som interesserer seg for de demografiske endringene i Europa. Den demografiske krisen er større og dypere enn klimakrisen. Mens klimakrisen truer vår fremtid, forteller demografikrisen at europeere ikke har noen fremtid. Forklaringen er enkel: Vi føder ikke nok barn. 

Å finne ut av hvor mange som faktisk tar seg ulovlig til Europa, er alt annet enn lett. For eksempel heter det fra UNHCR at det kom over 270.000 personer illegalt til EU i fjor, mens Eurostat forteller om over 1 million asylsøkere samme år. Hvordan er slike sprik mulig?

Tidligere tysk etterretningssjef, Hans-Georg Maaßen, sier rett ut at Europa vil bukke under for islam. Spådommen lener seg på faktiske demografiske endringer, en fortsatt høy innvandring og at Europa ikke er rustet for å stå opp mot innvandret voldelig klankultur. Europa er ikke en gang i stand til å se hva som skjer på egen jord, mener Maaßen.

Det er en stor ulykke, at herboende arabere og muslimer har taget deres konflikter fra Mellemøsten med til Europa.

Over hele Vest-Europa og i USA meldes det om eksplosiv vekst i hets, trusler og overfall mot jøder. Vendepunktet kom med utviklingen i Gaza og de mange demonstrasjonene med et budskap som ikke er til å ta feil av. Vest-Europa blir dratt inn i jihad. 

7. oktober ligger an til å bli et før og etter for Vest-Europas jøder. Den gnagende tanken er om vi står i fare for å miste våre jøder. Skulle det skje, er det et fatalt nederlag for våre demokrati. Et nederlag som varsler slutten på den frie europeiske sivilisasjonen, der islam sammen med jødehat seiler opp som avgjørende maktfaktorer. Så alvorlig er situasjonen.

Den tunisiske terroristen Abdessalem Lassoued (45) som skjøt og drepte to svensker, samt skadet en annen i Belgia, har søkt asyl i flere land i Europa, inkludert Norge. Lassoueds reise rundt om i Europa viser nok en gang at asylpolitikken ikke fungerer. Faktisk er systemet latterlig. For hvor mange mennesker finnes rundt om i Europa som vi ikke vet om? Og hvorfor klarer vi ikke å effektivisere utreiser?

Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen har vært en tur i Afrika, og det skal åpenbart bli flere turer. I en tid der Europa taper terreng, vinner Afrika innflytelse. Danmark trenger "flere venner", sier Løkke, og vil bygge nye "partnerskap basert på likeverd". Samtidig håper han at dansk, og andre vestlige lands, tettere bånd til afrikanske land vil redusere Kinas, og Russlands, innflytelse på det afrikanske kontinentet.

14 personer er dømt til flere års fengsel i Frankrike for organisert menneskesmugling rundt om i Europa. Og igjen er det srilankere som blir tatt i disse smuglerringene.