#Europa

Vi bør ikke lenger se på innvandrere som individer som kommer til Europa for arbeid og et bedre liv. Tvert imot, vi bør se på innvandring som kolonisering. Dette sier Renaud Camus, fransk forfatter og mannen bak begrepet befolkningsutskiftning. Han fortsetter slik: «Prinsippet for kolonisering er at man flytter en befolkning. I dag er det minst 20 ganger flere afrikanere i Frankrike enn det noen gang har vært franskmenn i Afrika.»

Interessen for Storbritannias snuoperasjon i innvandringspolitikken gjør seg også gjeldende i Norge. Det handler ikke minst om at den grunnleggende asylreformen er foreslått av Labour. Mediene kan bare bivåne at land etter land i Europa fører en stadig mer restriktiv innvandringspolitikk, men det finnes jo alltid noe å skyte på; nå er det "remigrasjon" som er det forferdelige. Samtidig er det nå stuerent å være for en innstramning uten å være "fremmedfiendtlig". Gir de innvandringsliberale tapt for realitetene?

Henrik Dahl, tidligere medlem av det danske Folketinget, nå medlem av Europaparlamentet, har skrevet en meget interessant bok der han tar et overblikk over de politikerskapte problemer som har hjemsøkt Europa etter Berlinmurens fall og frem til i dag. Boken er selvsagt sett fra Danmark. Når får vi en tilsvarende bok, men sett fra Norge?

Tysklands økonomi er sykemeldt, og det har den vært siden 2018. Dette får ringvirkninger i Europa, også i Norge, da Tyskland er et stort eksportmarked for oss. Den tyske økonomien lider under en rekke strukturelle problemer som både fører til lave offentlig investeringer, og lav produktivitetsvekst som sammen med økte lønninger har gitt økte omkostninger. Virksomheter sliter med å finne kapital, samt at tyske virksomheter er lavt prissatt, noe som igjen fører til at utlendinger kjøper opp. Så har landet et spesielt pensjonssystem som tapper de offentlige finanser og mange tyskere eier ikke sin egen bolig. Nå skal Tyskland sparkes i gang, der den tyske kansler Friedrich Merz har nok å ta tak i.

Statsminister Mette Frederiksen åpner opp for muligheten for religionskrig i Europa. Hun tror dog ikke at det blir krig mellom islam og kristendommen i Danmark, sier hun, og begrunner det med landets strenge innvandringspolitikk. Igjen viser Frederiksen at hun er innforstått med at islam og koranen ikke kan forenes med et fritt og åpent sekulært demokrati. Kan man se for seg statsminister Støre uttale seg om dette spørsmålet? Nei, fordi mediene spør ham ikke.

En britisk professor kommer med en advarsel som absolutt bør tas på alvor. De brede lagene i befolkningen vil ikke på sikt akseptere at kulturen i storbyene forandres til det ugjenkjennelige, eller at kvinners og seksuelle minoriteters stilling i samfunnet svekkes og begynner å ligne forhold man kjenner fra Midtøsten.

Om man skal tro mainstream media kan det knapt overvurderes hvor viktig dagens møte i Washington D.C. mellom Trump, Ukrainas president og europeiske ledere er. Og da ikke bare for Ukraina, men for Nato, Europa, ja, hele den såkalte frie verden. Hvorfor et bredt sammensatt lederskap fra Europa setter kursen mot USA sammen med Zelenskyj finnes det flere forklaringer på, langt fremme er troen på å skulle forhindre samme katastrofale møte som skjedde 28. februar, da Zelenskyj og Trump havnet i krangel foran åpent kamera. Men nå - nå har visstnok europeiske ledere - lært seg å tøyle Trump. Med andre ord er selvhøytideligheten like stor som alltid, sammen med fraværet av selvkritikk. 

Rangert etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Europas tre største økonomier henholdsvis Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Landene har til felles at på meningsmålingene leder de mest høyreorienterte politiske partiene - og deres posisjon svekkes ikke. 

Ifølge The Wall Street Journal blir ikke bare Europas terrorister yngre, det er også vanskeligere å finne dem. Det får internett skylden for, da de fleste radikaliseres der - og det raskt. I de siste månedene er dusinvis av tenåringer, ned i 13-14-årsalderen, blitt arrestert i Europa. I fjor ble for eksempel en Taylor Swift-konsert i Wien avlyst etter at tre mistenkte mellom 17 og 19 år ble arrestert. CIA forteller at de hadde nådd langt i planleggingen av et angrep med mål om å drepe hundrevis av mennesker.

Det er et unisont krav om opprustning av Europa, og at det skal brukes mye, mye mer penger på forsvar og sikkerhet. Da må vi ikke falle i fellen med blind militær opprustning. Det er mye annet som må rustes opp. Når det pekes på at Russland nå produserer mer forsvarsmateriell enn Europa, kan ikke Europa bruke krigen i Ukraina for å kjøpe oss tid. Vi er blitt tvunget til å tenke nytt, og da kan vi ta lærdom av de feil stormakter har gjort.

Mens europeisk vilje til å støtte Ukraina er sterk og et samlet Storting vedtar en historisk stor økonomisk støttepakke til Ukraina, skal USA og Ukraina møtes i Saudi-Arabia. Møtet markerer en gjenopptakelse av samarbeidet mellom landene etter noen svært turbulente uker. Europeisk støtte til Ukraina er et viktig og riktig signal om forsvar av demokratiet, og på samme tid bør Europa være like støttende om Ukraina velger å legge våpnene ned som vi er støttende dersom Ukraina vil kjempe videre. 

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

Siden Donald Trump tiltrådte som USAs president i slutten av januar, har han tatt flere skritt for å begynne arbeidet med å «tømme sumpen». Ett av disse trinnene innebærer en etterforskning av bistandsorganisasjonen USAID, som utbetaler titalls milliarder dollar i ulike prosjekter rundt om i verden. Det har nå kommet frem at USA har brukt bistandspenger til å finansiere venstreorienterte liberale journalister og medier, samt ulike påvirkningskampanjer i andre land. I Ukraina, for eksempel, er 9 av 10 såkalte «uavhengige medier» angivelig finansiert av USA.

Det brer seg en holdning, berettiget eller ikke, om at USA vender Europa ryggen. Oppvåkningen i så måte er erkjennelsen at vi må kunne ta vare på oss selv, og bli mer uavhengige. Da bør kanskje europeiske politikere bruke mer av kreftene sine på å finne hva som forener, som for eksempel at alle ønsker kontroll over grensene, kontrollert innvandring og mindre kriminalitet. For dette er det ingen som er imot, likevel lager en barriere-politikk mot det en kaller ytre høyre. 

De fleste er bevisst at nordmenn kan kunsten "å kose seg", men vi er også mestere i kunsten å bagatellisere. Derfor var det med en viss spenning jeg så frem til både Kongens og statsministerens nyttårstale. Ville de gripe fatt i de største utfordringene vi står overfor i 2025 eller ville det bli de samme uforpliktende frasene - som mest av alt ikke må ødelegge for idyllen? Vi bør kanskje minnes om at vi allerede står i en hybridkrig?

Ikke et bra sted, om vi skal lytte til kronikkredaktør Anne Sofie Allarp. For året som har gått har gitt europeere et nøkternt innblikk i hvor vi står akkurat nå, der den gamle verden er i forandring.

I sommer kastet Frankrikes president Emanuelle Macron seg rundt og skrev ut nyvalg. Bakgrunnen var at det nasjonalkonservative partiet til Marine Le Pen gjorde et brakvalg til EU-parlamentet. Men resultatet av parlamentsvalget skapte mer kaos, og gikk slett ikke Macrons vei. Og nå, etter historisk korte tre måneder, har et flertall i parlamentet uttrykt mistillit til statsminister Michel Barnier og hans koalisjonsregjering. Det er også et nytt nederlag for president Macron som nettopp utnevnte Barnier, alt for å forhindre at ytre høyre i Frankrike fikk mer makt. Ikke bare sliter Frankrike, men det kan få konsekvenser for Europa, ikke minst fordi problemene også tårner seg opp i Tyskland. Den største og neststørste økonomien i Europa er begge i trøbbel.

Boualem Sansal er en kjent og prisvinnende algerisk forfatter med fransk statsborgerskap. Nå er han arrestert i Algerie – ingen vet den konkrete årsaken. Det er ingen tiltale. Men årsaken er nok hans skarpe kritikk av islam, en kritikk der han mener Europa kommer til å gå under grunnet islams fremvekst.

Tyskland har gjort fatale feil som vil hjemsøke tysk og europeisk økonomi i årevis, sier Wolfgang Münchau i et debattintervju med Berlingske. Han mener at ingen av de politiske partiene har forstått årsaken til krisen. Derfor foreslår de heller ikke de riktige løsningene. Tysklands kriser vil påvirke hele Europa, men denne gangen er det ikke sikkert at så mange vil le av Donald Trump.

Norske mediers fascinasjon for amerikanske politikk og personligheter som Trump og Musk er forståelig, men de samme burde kanskje interessere seg langt mer for krisene i Tyskland - selv om tysk politikk mer kjennetegnes av trauste personligheter, kanskje særlig representert ved forbundskansler Olaf Scholz. Men både Tyskland og Europa for øvrig har mye å lære av Trump.

Etter at terrororganisasjonen Hamas for ett år siden stormet over grensen til Israel og drepte, voldtok og maltrakterte mer enn 1.200 mennesker, de fleste sivile, og tok 240 som gisler, har Jyllands-Posten fått gjennomført en undersøkelse for å avdekke hva muslimer i Danmark mener om terrorangrepet. Resultatet er nedslående - like nedslående som lignende undersøkelser i Europa. 

Terrorforskeren Magnus Ranstorp mener at håndgranatene som ble kastet i nærheten av den israelske ambassaden i København, minner mye om lignende hendelser i Sverige. Og der er det  sterke mistenker om at Iran står bak. Men Den Nye Terroren har også et annet moment med seg; de som utfører den kan kun være motivert av penger. Da kan Iran relativt enkelt hyre inn gjengkriminelle, de trenger ikke finne noen som er radikalisert.

Mange frykter nå en migrasjonsbølge på høyde med 2015-2016, da året startet med svært mange ankomster til Europa. Nå forteller nye tall fra Frontex en annen historie - med unntak for Spania.

Verdens ledende islamkritiker, Ayaan Hirsi Ali, kommer med en kraftig advarsel: Hun som flyktet fra islamsk fundamentalisme, klanvelde og ufrihet i Somalia, ser nå at Europa rammes av nøyaktig det samme grunnet de dramatiske demografiske endringene på kontinentet. – Mange bydeler ser ut som de jeg forlot, og dette har skjedd innenfor de siste tre tiårene, sier Hirsi Ai. Hun mener at et nytt dramatisk taktskifte vil komme i 2040/50. Da er muslimer blitt en så stor maktfaktor at det blir svært vanskelig å stagge deres aggressive krav om at islam skal få enda mer plass i de europeiske nasjonalstatene. Enhver beskyldning om konspirasjoner, filleristes av Hirsi Ali og hennes ideologiske partner, forfatteren Douglas Murray.