#EU

Nye retningslinjer hos Migrasjonsverket sier at personer med tilknytning til terrororganisasjonen IS kan anses å ha behov for beskyttelse. Samtidig blir behovet for beskyttelse for kristne fra Syria betydelig nedtonet. Retningslinjene lener seg på en EU-beslutning. Beslutningen møter sterk kritikk internt hos svenske UDI.

En rekke EØS/EU-land er enige om å etablere et felles rettslig grunnlag for asyl- og utreisesentre i tredjeland utenfor Europa. Nå ønsker 19 land at EU-kommisjonen skal sørge for at finansieringen kan skje gjennom EU-midler. Men Norge er ikke blant disse 19. Dette kan sees på som en julegave - til Europas fremtid.

EU-domstolen har i et par tiår vært utsatt for sterk kritikk fra flere av EUs medlemsland. Kritikken handler om domstolens "aktivistiske praksis" som forhindrer medlemslandene i å føre en restriktiv innvandringspolitikk, for eksempel å kunne bestemme hvem som skal få opphold og hvem som kan utvises. Men nå skjer det kanskje store ting - og denne gangen er til og med Arbeiderpartiet med på laget. Ap åpner også opp for asylsentre i tredjeland.

Grunnsteinen for mottakssentre utenfor EU-området er lagt. På mandagens ministermøte i Brussel ble et lovforslag som åpner for asylbehandling i tredjeland godkjent, og de ble også enige om å lage en felles liste over trygge opprinnelsesland. Men vi skal ikke glede oss for tidlig; lovendringen forventer å ta fem til ti år. Så spørs det hvor mye som kan rotes til i mellomtiden.

I Klassekampen peker Bjørgulf Braanen på klassemotsetningene i Høyres ledervalg: Mangemillionæren Nikolai Astrup fra Bygdøy og bergenseren Peter Frølich fra generasjoner av overklasse mot Ine Eriksen Søreide, som har klatret uten arvet selvtillit. Kommentarfeltet svarer treffende: Arbeiderpartiets ledere Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er selv mangemillionærer med elitebakgrunn, mens venstresiden preges av akademikere fjernt fra materiell verdiskaping. Høyre og Ap er elitepartier forkledd som motstandere, der valgets kvaler om hvem som skal lede Høyre er åpenlyst teater. 

Henrik Dahl, tidligere medlem av det danske Folketinget, nå medlem av Europaparlamentet, har skrevet en meget interessant bok der han tar et overblikk over de politikerskapte problemer som har hjemsøkt Europa etter Berlinmurens fall og frem til i dag. Boken er selvsagt sett fra Danmark. Når får vi en tilsvarende bok, men sett fra Norge?

Malteserordenen – eller mer formelt Den Suverene Militære og Hospitaliære Orden av Sankt Johannes av Jerusalem, Rhodos och Malta - ble grunnlagt i middelalderen. Ordenen har ingen territorium, men er anerkjent som en suveren aktør i internasjonal rett, med diplomatiske relasjoner til over 110 land og observatørstatus i FN. Medlemskapet er eksklusivt og basert på invitasjon - det er kun ca. 13.500 medlemmer globalt - og på Malteserordenens nettsider smiler Arbeiderpartiets Andreas Motzfeldt Kravik forsiktig idet han lover Malteserordenens stormester, Riccardo Paternò di Montecupo, "styrkede bilaterale relasjoner på alle nivåer".

Hele 20 land i Europa, Norge inkludert, ser ut til å ha fått nok av afghanere som oppholder seg ulovlig på det europeiske kontinentet. Sammen har disse landene signert et brev til EUs kommisær for migrasjon, for å få verktøy til å returnere dem til Afghanistan, samtidig som man er i forhandlinger med Taliban om retur. Ser vi et Europa som våkner fra tornerosesøvnen?

Tidligere Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan, er klokkeklar når han analyserer Norges posisjon som ikkemedlem av EU. - Landets ikke-medlemskap gir landet frihet til å avvike fra den kollektive europeiske posisjonen. Denne større frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser.

Norge kan stå ved et historisk veiskille. For hvordan skal Støre og co. klare å etablere et fornuftig samarbeid med ytre venstre i norsk politikk? Et ytre venstre som vil stenge olje- og gasskrana, som vil øke antall kvoteflyktninger og asylinnvandring. Et ytre venstre uten magemål på offentlig pengebruk. Forhandlingene om statsbudsjettet er allerede i gang, og de forhandlingene kan føre til en helt ny politisk konstellasjon i norsk historie, der Ap og Høyre stiller seg skulder ved skulder.

- En drone er én feil, flere droner er én test. Omtrent slik lyder konklusjonen til Jim Townsend, en tidligere høytstående amerikansk tjenestemann i Pentagon etter nattens krenkelse av Polens luftrom med fiendtlige droner. Hendelsen fikk Polen og Nato til å sende jagerfly på vingene. Krenkelsene skal ha skjedd i forbindelse med russiske angrep på Ukraina nær grensen til Polen, men de færreste synes å tro at det hele beror på noen misforståelse eller feil. Hva svarer Nato nå?

Forslaget til ny nasjonal forsvarsstrategi for USA har lekket ut fra Pentagon, men lekkasjene avslører egentlig ikke annet enn at Trump virkelig vil stå for America First denne perioden, snarere enn konfrontasjon med globale trusler som Kina og Russland. Tilbaketrekning fra Europa vil være et faktum dersom planen iverksettes, og NATO-allierte forventer nå at opptil 80.000 amerikanske soldater vil reise hjem de kommende årene. "Isolasjonistisk og autoritært" hevdes det, mens kritikerne selv har valgt å alliere seg med Midtøsten og Afrika. Europa har valgt islam uten å si det tydelig til egen befolkning, og USA ønsker ikke å gjøre det samme.

Om man skal tro mainstream media kan det knapt overvurderes hvor viktig dagens møte i Washington D.C. mellom Trump, Ukrainas president og europeiske ledere er. Og da ikke bare for Ukraina, men for Nato, Europa, ja, hele den såkalte frie verden. Hvorfor et bredt sammensatt lederskap fra Europa setter kursen mot USA sammen med Zelenskyj finnes det flere forklaringer på, langt fremme er troen på å skulle forhindre samme katastrofale møte som skjedde 28. februar, da Zelenskyj og Trump havnet i krangel foran åpent kamera. Men nå - nå har visstnok europeiske ledere - lært seg å tøyle Trump. Med andre ord er selvhøytideligheten like stor som alltid, sammen med fraværet av selvkritikk. 

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fronter regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge. Det markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.

Ti italienske jurister har sendt en formell advarsel til den italienske regjeringen, der de krever at memorandumet om samarbeid innen militær- og forsvarssektoren med Israel, som skal fornyes 8. juni for ytterligere fem år, blir oppsagt, og truer med rettslige skritt dersom regjeringen ikke følger opp. Juristene hevder at memorandumet er i «åpenbar, bevisst, systematisk og tverrsnittsmessig strid med generell folkerett, traktatbasert folkerett og humanitær lov» skriver Jerusalem Post.

- På vegne av regjeringen la jeg i dag frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Det skjer i den mest alvorlige tiden Norge har stått i siden 1945, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fredag, og skremte med at vi har Russland som nabo. Det han "glemte" å fortelle er at den nye sikkerhetsstrategien allierer oss med MENA-landene, der EU har en felles sikkerhetspolitikk med sitt "nabolag" - Midtøsten og Nord-Afrika. En farlig tid? Definitivt. 

Leni Stenseth, nå ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, tidligere visegeneralkommissær for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) 2020–2023, var en av de få navngitte i søksmålet fra overlevende og pårørende etter Hamas' terrorangrep 7. oktober 2023. Stenseth, som dro på personlig besøk til Hamas-leder og "hjernen bak terrorangrepet", Yahya Sinwar, var medansvarlig i å «forsyne Hamas med amerikanske dollar i kontanter som de trengte for å betale smuglere for våpen, eksplosiver og annet terrormateriell.» Regjeringen stiller seg på Stenseths side, og fortsetter nå åpent å støtte Hamas i Den internasjonale domstolen (ICJ).

EU har nå bevilget over 100 millioner norske kroner til et prosjekt som skal fremme islam som en sentral del av den europeiske kulturarven. EU vil ha deg til å tro at Europa ikke er formet av kristendommen, opplysningstiden og de suverene nasjonale statene - men av islam. La det være klinkende klart: Islam har aldri vært, og kommer aldri til å bli en del av europeisk kulturarv. Tvert om. Islam står for alt det Europa har kjempet mot i flere hundre år, nemlig kvinneundertrykkelse, mangel på ytringsfrihet og religiøs fanatisme.

Hva er "proporsjonalt" selvforsvar når man forsvarer seg mot en terrorgruppe som etter 1,5 år fremdeles holder 24 gisler fanget?

Tidligere samferdselsminister, USA-ekspert og rådgiver Ketil Solvik-Olsen (Frp,) løfter en viktig problemstilling når han kommenterer statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) uttalelser fra Brussel. Til tross for at Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har forsikret at det er "krystallklart" at Norge ikke havner i skvis ved en eventuell tollkrig, fortsetter Støre å selge inn usikkerhet. I dagens Politisk Kvarter på NRK fortsatte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) det Støre startet. Det er en smart strategi, for når et styrende parti fremstiller seg som beskytteren mot en trussel, skaper det en følelse av avhengighet hos velgerne, men ærlig er det altså ikke. 

"Plutselig" har hele Norge blitt ekstremt opptatt av toll, inkludert meg selv. Men jeg tror ikke at det er verdens undergang vi står overfor, slik som jeg opplever Ap-regjeringen prøver å skremme oss med. Og det selv om ulike land ser ut til å rammes svært forskjellig og noen urettferdig hardt, ikke minst fattige land. Her er neppe Norge så langt fremme. Så heller enn å drive med skremselspropaganda burde regjeringen ta noen helt andre grep.

Flere europeiske virksomheter har mottatt et brev fra den amerikanske ambassaden der de bes om å signere en erklæring om at de ikke har spesielle tiltak for å imøtekomme mangfold (DEI-prinsipper) i strid med amerikansk lovgivning.

Marine Le Pen, presidentkandidat for Rassemblement National (RN) i Frankrike, har vært mistenkt for å ha misbrukt EU-midler og i går falt dommen i en byrett i Paris: fire års fengsel, en bot på 100.000 euro og fem års forbud mot å delta i politiske valg eller inneha offentlige verv. Den politisk karantenen trer i kraft umiddelbart, selv om dommen er anket. Det kan bety at Le Pen ikke kan stille til presidentvalget våren 2027, som hun ifølge meningsmålinger lenge har ligget an til å vinne. Dette samtidig som avdekkede svindelsaker i EU-parlamentet ikke gir rett til å forvise folkevalgte politikere.

Det er den kinesiske telekomgiganten Huawei som er mistenkt for å ha bestukket EU-politikere i et forsøk på å få politisk innflytelse i EU-parlamentet. 15 nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet er angivelig under politiovervåkning. Men vil det få noen konsekvenser?