#barn i utlandet

Arbeiderpartiet lovet i opposisjon å gjøre noe for barna som sendes på lange opphold i utlandet, typisk foreldrenes opprinnelsesland. Da kom de med noen glimrende forslag. Så ble det stille, inntil i fjor. Men da var det pakket inn i "negativ sosial kontroll" og det ble pekt på straffeloven. Men skjer det noe?

I går kom det en offentlig unnskyldning på vegne av Stortinget og den norske stat for barn og unge som er blitt etterlatt i utlandet uten at myndighetene har hjulpet dem. Det er en hyklerisk unnskyldning for politikernes egen unnfallenhet. Våre folkevalgte har langt mer de bør unnskylde for.

År ut og år inn: Norske barn dumpes i foreldrenes hjemland uten at politikerne klarer å ta grep. Handlingslammelsen handler selvsagt om at det først og fremst handler om barn med innvandringsbakgrunn, da kan jo noen føle seg støtt - og så kan man miste velgerstemmen til grupper som stadig blir større. Men tror virkelig noen at vi har oversikt over antallet? Nei, det har politikerne elegant utelatt å få på bordet.

Ap er i fall. Partiet vil nå satse på tapte stemmer i folket. Men det er for sent, og de fleste tiltakene er gårsdagens løsninger. La oss likevel få dem vedtatt så vi kan komme inn på riktig vei.

Da avsløringen om norske barn i utlandet kom i 2004 var hovedfokuset på pakistanere. Det fikk raskt Abid Raja på banen med krav om norsk skole i Pakistan. Den gangen hadde Raja forståelse for at pakistanske foreldre sendte sine barn til Pakistan, ikke minst på grunn av verdiforskjeller. I dag peker Raja på somalierne - og ber dem "våkne og ta tak i ukulturen". Raja bytter standpunkt igjen.

Minerva kan i dag presenteres oss for "nyheten" om at det er mange barn som sendes på koranskoler for å hindre fornorskning. Og problemet er "større enn antatt". Aps Jan Bøhler mener Regjeringen gjør for lite. Du snakker om hykleri.

Akhtar Chaudhry som i mange år har representert SV på Stortinget har fått seg jobb. Han jobber nå i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og skjønner "plutselig" at det er et problem at foreldre i Norge lar sine barn ha lange opphold i opprinnelseslandet. Ja, til og med begrepet "dumpe" er blitt legitimt.

Statsråd Solveig Horne (FrP) ønsker kutt i barnetrygden for familier som har sine barn på lange utenlandsopphold. Ønsket er sikkert velment nok, men for puslete.

Det har gått opp for skolebyråden i Oslo at hun både mangler elever og at mange elever har et svært høyt fravær. Nå vil hun ved hjelp av regjeringen stramme inn barnetrygdutbetalingene for disse barna, for å sikre barna skolegang etter opplæringsloven. Men det finnes en rekke tiltak som kan iverksettes, de følger her. Dessuten kan vi fortelle skolebyråden at hun mangler flere elever enn hun tror.

HRS møtte Solveig Horne i går, statsråd for barn og integrering, der vi la frem sentrale tema vi mener tidligere regjeringer har vanskjøttet. Da handler det særlig om to verkebyller som vi mener er vår tids klareste uttrykk for statlig diskriminering: rituell legemsbeskadigelse og aktive anti-integreringstiltak fra foreldres side.

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge

Hvert år skjer det samme: En rekke barn i grunnskolen uteblir til skolestart. De fleste av disse antas å være i foreldrenes opprinnelsesland. Men ingen vet og nasjonale regler er ikke kommet på plass. Samtidig er de avdekkende tallene bare toppen av et isfjell, men å få tallene på plass er ikke Utdanningsetaten i Oslo veldig behjelpelig med.