Barn i utlandet

Elever som ikke er på skolen

Det har gått opp for skolebyråden i Oslo at hun både mangler elever og at mange elever har et svært høyt fravær. Nå vil hun ved hjelp av regjeringen stramme inn barnetrygdutbetalingene for disse barna, for å sikre barna skolegang etter opplæringsloven. Men det finnes en rekke tiltak som kan iverksettes, de følger her. Dessuten kan vi fortelle skolebyråden at hun mangler flere elever enn hun tror.

Ferske tall fra Utdanningsetaten forteller at 180 Oslo-elever har hatt mer enn 30 dager ugyldig fravær i år. 70 elever har vært borte 50 dager eller mer, mens 12 elever har vært borte mer enn 100 dager.

«Vi har et problem,» sier skolebyråd Anniken Hauglie (H) til Aftenposten, som forteller at fraværstallene er høyere enn hun trodde.

Hva skolebyråd Hauglie trodde, vites ikke. Og uansett skal ikke politikk bygges på tro, men på fakta. Fakta er dessverre mangelvare på en rekke områder, da de samme politikerne ikke sikrer seg systemer som fanger opp data. For eksempel er det enda ikke innført et nasjonalt elevregister, ergo så er det ingen som vet om barn i Norge faktisk er å finne i grunnskolen eller ikke. Foreldre som ikke ønsker søkelyset på seg og sine valg, kan fint bare flytte, faktisk mellom bydeler i Oslo, og så kan de være vekk fra radaren, om det er skolen eller barnevernet.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Ergo er fraværstallene etter all sannsynlighet mye høyere enn hva byråden trodde. Spørsmålet er om hun er interessert i å få disse tallene på bordet.

Ber statsråder om hjelp

Skolebyråd Hauglie har i et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) bedt regjeringen vurdere lovendringer for å sikre «reelle sanksjoner mot foreldres brudd på opplæringloven».

– Hvilke sanksjonsmuligheter har kommunen i dag?

– Vi har egentlig ikke så mange sanksjonsmuligheter. Vi kan varsle barnevernet, skrive barna ut av skolen og anmelde foresatte til politiet, men sakene henlegges. Jeg mener det er omsorgssvikt når man tar barna ut av skolen på den måten. Når man ikke sørger for at barna får utdannelse, er det som å sende dem ut i verden med bind for øynene og hendene bundet på ryggen. Utgangspunktet deres blir mye dårligere enn for andre barn.

– Du har sendt brev til tre statsråder om saken. Hva vil du at regjeringen skal gjøre?

– Oslo kommune har rutiner på hva man skal gjøre når barn blir borte fra skolen. I ytterste konsekvens er det snakk om å anmelde til politiet, men disse sakene blir som sagt oftest henlagt. Derfor ber vi om muligheten til å sanksjonere på andre måter.

At Oslo kommune i det hele tatt har rutiner, kan tilskrives HRS. Disse rutinene kom på plass etter vår rapport om Norsk barn i utlandet fra 2004. Før det var det ingen som hadde noen oversikt. Per i dag er den bedre, men fortsatt ikke godt nok.

I tillegg til at Oslo kommune skjerpet rutinene og etablerte regler, strammet også daværende regjering inn hvor lenge barn kunne være ute av Norge (uten søknad) med barnetrygd fra 12 til 6 måneder. Allerede den gang sa vi at tiltaket var for dårlig. Nå har vi fått skolebyråden i Oslo på laget.

Hauglie vil at barnetrygden stoppes raskere.

«Dette vil si at eleven kan være borte fra skolen et helt semester uten at barnetrygden stoppes. Jeg mener det bør etableres et regelverk som sikrer at barnetrygden til barn med ugyldig fravær fra opplæringen stoppes raskere, og at man har gode rutiner for at barnetrygden stoppes helt til barnet faktisk er tilbake på skolen», skriver Hauglie.

Hvis Hauglie og statsrådene er interessert i flere tiltak, viser vi til overnevnte rapport. I kapittel 6 (s.113-117) lister vi opp en rekke forslag til tiltak, både som generell tilnærming til situasjonen, avklaring av situasjonen for aktuelle elever, barns rettigheter nedfelt både i FNs barnekonvensjon, barneloven og barnevernsloven, økonomiske virkemidler, aspekter knyttet til utlendingsloven med mer. Og selv om dette er ti år siden, er det en rekke av forslagene som står seg godt enda.

Politianmelder til ingen nytte – og hvor mange elever er egentlig vekk?

I brevet til statsrådene kommer det også frem at Utdanningsetaten har politianmeldt 96 foresatte til elever med særdeles høyt ugyldig fravær de siste ti årene. Alle sakene – bortsett fra én – er henlagt av politiet.

– Det er sånn at man i Oslo til enhver tid har en rekke elever man ikke vet hvor er?

– I forbindelse med ferier ser vi at mange barn ikke er kommet hjem. Pulten er tom og man vet ikke hvor eleven er. Jeg har hørt fra noen skoler at særlig når jentene kommer i en viss alder, så blir de borte.

– Er det ikke noe som heter at du har skolerett, men ikke skoleplikt?

– Du har opplæringsplikt, men ikke skoleplikt. Det betyr at du kan få undervisning hjemme, men du må likevel følge læreplaner. Foreldre kan ikke bare ta barnet ut av skolen og si at dette ordner jeg selv.

Her kan vi svare Aftenposten: Jo, det er slik at en rekke elever tilhørende Oslo, og landet for øvrig, vet man ikke hvor er. For i 2009 tok vi en ny titt på «de glemte barna», som også er tittelen på rapporten. Her avdekket vi at opp mot 4.000 barn i grunnskolealder som er bosattregistrert i Norge, ikke var å finne på norske skoler. I Oslo gjaldt det 1.852 elever.

Skjedde det noe etter den dramatiske informasjonen? Nei, ikke utenom at våre ledende politikere og andre tillot seg å betvile tallene – og vi har siden prøvd å få den til enhver tid sittende regjering til å foreta regnestykket selv, uten å lykkes. Nå utfordrer vi skolebyråd Hauglie å finne tallene for Oslo, de sitter nemlig Utdanningsetaten på, men de vil ikke gi dem til oss.

For øvrig Hauglie, etter opplæringsloven kan du gi foreldrene dagsbøter når de bryter loven, det kunne jo være verdt å prøve? Men uansett bør du sikre deg oversikt over hvor mange elever vi snakker om.