#Anine Kierulf

§ 185, eller den såkalte rasismeparagrafen, er ment å verne samfunnet mot hatytringer, ikke enkeltindivider, hevder jurist Anine Kierulf. Nå ber hun Stortinget vurdere å endre loven.

Porsgrunns Ap-ordfører vil at SIAN selv skal betale kostnadene ved det store politioppbudet under en nylig SIAN-demonstrasjon i byen. Nei, svarer jussekspert, Anine Kierulf, og setter skapet på plass både hva gjelder ytringsfriheten og hvem som faktisk forårsaker det voldsomme sikkerhetsoppbudet. Det er det ikke de fire til fem personene fra SIAN som gjør, slår hun fast.

Etter en stortingsvalgkamp som har hatt spesielt to skremselsbudskap på agendaen: "klimafrykt" og "hat", er kanskje våre politikere blitt såpass nedkjølt at det er mulig å gripe fatt i de politiske utfordringer på en rasjonell og saklig måte. Det gjelder ikke minst politiets praksis med å foreta såkalte bekymringssamtaler i forebyggingsøyemed.

Slik samfunnets portvoktere utrettelig lette etter det usømmelige, det umoralske og det blasfemiske, er det nå utsagn, påstander og framstillinger som muligens kan krenke en såkalt sårbar gruppes stolthet, identitet eller følelser som det jaktes på og slås ned på. Heldigvis finnes det motstemmer.

Nå vil Stortinget utvide rasismeparagrafen til å ramme det de mener er hatefulle ytringer basert på kjønnsuttrykk og -identitet. Dette har for lengst gått alt for langt, og nå må noen voksne i de politiske rekkene ta seg en alvorsprat om hvilket samfunn vi vil ha.

Å forhindre koranbrenning er brudd på grunnlovens bestemmelse om at det ikke er lov med forhåndssensur, sier juseksperter. Religionskritikk kan heller ikke rammes av straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer, da den ikke kan tolkes som en blasfemiparagraf. Dermed kan politidirektør Benedicte Bjørnland være på særdeles tynn is når hun beordret politiet til å forhindre brenning av koranen.