7. februar 2023 ble en skjellsettende merkedag for Norge. I Debatten kom det nemlig tydelig frem at vi har gitt avkall på ytringsfriheten. Det er potensiell vold fra muslimsk hold som fikk oss ned på knærne. Oss, det vil si politi og PST, muligens også med føringer fra politisk ledelse i Utenriks- og Justisdepartementet (UD og JD).
Det var PST som endelig la kortene på bordet. Som kjent hadde Oslopolitiet gitt klarsignal til en Sian-demonstrasjon foran den tyrkiske ambassaden onsdag i forrige uke. Dagen etter ble tillatelsen trukket tilbake – uten at vi borgere fikk videre innsyn i hvorfor dette skjedde. Da hadde det i mellomtiden vært møte mellom PST, UD, JD og Oslopolitiet angående koranbrenning.
I går kveld feide imidlertid PST ved fungerende leder, Hedvig Moe, all tvil og alle spekulasjoner til side. Demonstrasjonen ble stoppet grunnet potensielle terrorangrep mot Norge og norske interesser fra al-Qaida og IS. Moe forteller dette fra møtet med Oslopolitiet og politisk ledelse som førte til at demonstrasjonen ble avlyst:
Vi ga et innspill om at i lys av hendelser i utlandet kan Norge bli et mer aktuelt terrormål for ISIL og Al Qaida. Vi mente dette var viktig å formidle til politiet. Vi tenkte at vi ser likhetstrekk med karikaturstriden. Nå oppfatter vi at Sverige nærmer seg en liknende situasjon som karikaturstriden i 2005 der Danmark var et legitimt terrormål.
Moe sa også dette: «Vi mente det var riktig å gi politiet et øyeblikksbilde.»
La det være klart: Det er ikke PST som avgjør om demonstrasjoner kan avholdes eller ei. Det er politiets bord.
– Tydelig et forbud mot å brenne koranen
Programleder Fredrik Solvang presset derfor Moe videre: – Dere gir ikke råd men blunker så hardt til politiet at de endrer sin vurdering?
Moe: – Det er vår oppgave å vurdere terrortrussel. Generell terrortrussel mot norske mål. I ytterste konsekvens kan koranbrenning føre til økt terrortrussel.
Programleder: – Oslopolitiet ble så redde at de avlyste demonstrasjonen?
Moe: – De gjorde gode vurderinger. Vår oppgave hadde endret seg dersom de sa ja til demonstrasjonen. Da ville vi bistått og beskyttet. Vi jobber beskrivende, ikke vurderende.
Programleder: – Har du bidratt til permanent å avvikle koranbrenning i Norge?
Moe: – Jeg har bidratt til å vise trusselbildet akkurat nå. Nå er brenning av koranen en viktig faktor når vi vurderer trusselbildet rundt oss.
Dette fikk ekspert på ytringsfrihet, juristen Anine Kierulf, til å dra denne konklusjonen:
Med denne litt mer utfyllende begrunnelsen er det tydelig at det er et forbud mot å brenne koranen, overalt og hele tiden på ubestemt tid. Og da er vi plutselig i en situasjon som er helt annerledes enn hva politiet i Oslo har begrunnet sin avvisning med hjemmel i politiloven.
Bakteppet handler selvsagt om president Erdogans forsøk på å tvinge den svenske regjeringen til å innføre et forbud mot koranbrenning. Folkerettsekspert, Cecilie Hellestveit, forklarte det politiske bakteppet slik:
– Dette handler om tyrkisk maktpolitikk. Erdogan selv har valgt å politiserer grensene for koranbrenning og ytringsfrihet i Sverige, som ett av flere skandinaviske land og bruker det i en ganske kynisk maktpolitikk som handler om to ting. Vi må svare på dette klart og tydelig, gi Sverige en håndsrekning og svare konkret og tydelig på hva som er norske lover.
– Tyrkia har sagt at de stiller krav om hvordan svenskene må utøve rammene for ytringsfrihet i Sverige for å bli medlem i Nato. Det Tyrkia gjør er å gi en håndsrekning til Russland. De vil sørge for å utsette Sveriges medlemskap. Det vi gjør er å styrke Erdogans moralske argument. Vi bør benytte anledningen til å markere at nordiske land har ytringsfrihet.
– I den grad norske myndigheter ønsker å begrense dette må de være tydelige. Det spres i muslimske land at Norge gir etter. Inntrykket i den muslimske verden er at Norge tar instruks fra Tyrkia. Det er veldig ugunstig både for Sverige og for Norge på lengre sikt.
Politiet bryter egen nasjonale veileder
Kierulf var også tydelig på at politiet ikke har hjemmel i loven til å avlyse en demonstrasjon på grunn av trusler fra utlandet. Hun forklarte dette med eksempel fra Stovner der politiet avlyste en Sian-demonstrasjon og flyttet den til foran Stortinget. Poliet mente da at de ikke ville klare å opprettholde sikkerheten på det konkrete stedet, Stovner. Da har politiet hjemmel til å avlyse en demonstrasjon. Å avlyse «forutsetter en risikosituasjon på stedet. Det er det man har hjemmel til å gjøre. Ikke på grunnlag av sikkerhetstrusler andre steder i utlandet», forklarte Kierulf.
Assisterende politidirektør, Håkon Skulstad, ble konfrontert med politiets Nasjonale veileder:
Fredrik Solvang: – Dere har en Nasjonal veileder å forholde dere til fra 2020. Her står det kjempetydelig. Det vil f.eks ikke være adgang til å nekte eller begrense en markering fordi denne kan føre til angrep, gjengjeldelser eller lignende på andre steder eller andre tidspunkt. En slik praksis ville kunne åpne for at noen kunne trues til taushet, noe som ville være uakseptabel begrensning av ytringsfriheten. Det er jo akkurat det som har skjedd.
Skulestad klarte (selvfølgelig) ikke å svare på utfordringen. Det endte med fossroing fra første til siste setning, der Oslopolitiets egne vurderinger ble kjørt frem.
At islam var representert i programmet ved Islam Nets juridiske fagansvarlig, Mahir Osman, ga ytterligere legitimitet til krefter som vil avvikle ytringsfriheten. Han fikk fremstå som en «vanlig muslim» som fremmet påstand om at å brenne koranen er «hatytringer», som altså kan straffes etter §185.
Vi har solgt ut ytringsfriheten
Vi har i tidligere artikler pekt på at reaksjoner på koranbrenning minner om opptakten til Muhammedkrisen i 2006, da truslene haglet mot Danmark og både norske og danske utenriksstasjoner ble angrepet. Vi som frie nasjoner klarte den gang å stå imot presset om å innføre blasfemi. I går fikk vi dessverre bekreftet det motsatte: Truslene fra voldsislam har ført til knebling av ytringsfriheten overfor islam. I dag er det i realiteten blasfemi å brenne koranen.
Da er egentlig spørsmålet dette: Når vi nå gir etter, hva blir det neste kravet fra de fundamentalistiske muslimske kreftene? Selvsagt vil Norges beslutning om å forby koranbrenning spre seg i den muslimske verden, Erdogan har antakelig allerde fått referat fra Debatten i går fra sin ambassadør i Oslo, og IS med sine mange sympatisører i Norge er antakelig også i gang med å spre budskapet om Norges fall. Disse kreftene får gratis blod på tann: Norge har solgt ut ytringsfriheten for å tilfredsstille dem som vil ødelegge vårt frie og åpne demokrati.
Egentlig var det kun et tidsspørsmål før dette ville skje. Det store forvarslet kom tidlig i 2006, deretter har terroren i Europa eskalert – hele tiden med åpne krav om at islam skal særbehandles, islam skal ikke settes under en granskende lupe. Vi har lagt ut på en farlig galei overfor makt- og voldsislam.
Det kan være nyttig på en dag som denne å hente frem 800 år gammel lærdom fra det storslagne middelalderverket Kongespeilet. Boken formidlet noen grunnleggende tanker om samfunnsmoral og samfunnskunnskap til 1200-tallets nordmenn, formildet av en konge til sønnen, prinsen:
Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.