Den danske professor dr.jur. Hjalte Rasmussen oppfordrer Danmark til å utvise juridisk ulydighet overfor EU. Dette fordi EU-domstolen går langt utenfor sitt mandat og er blitt mer en politisk aktør enn en systembevarende forfatningsdomstol, hevder Rasmussen. Med en rekke dommer, sist den såkalte Zambrano-dommen, fratar EU-domstolen medlemslandenes suverenitet. Dette har aldri vært hensikten med verken EU eller EU-domstolen, og derfor bør Danmark sette foten ned og si at nok er nok.

FN har vedtatt militær intervensjon av Libya. Grete Faremo svarer med støtte enten i form av kamp- eller transportfly eller begge deler for å prøve å redde befolkningen fra voldsdespoten Gaddafi. Innen få timer er antakelig franske fly på vei mot Libya. Er dette smart? Ralf Pittelkow peker på Vestens historiske skyldfølelse, arabernes svik mot sine nærmeste, og likeledes manglende ansvarstaking fra Russland, Kina og Tyrkias side. Vesten må ikke finne på å intervenere alene, skriver Ralf Pittelkow.

Det landet som har høyest profil i EU knyttet til innvandringspolitikk, Danmark, overkjøres av dommer i EU-domstolen. For Norge har også EU-domstolen samme funksjon: vi mister styreretten over landet vårt. Hva skal vi gjøre? Karen Jespersen har tanker om dette. Stopp EU-domstolens politiske innflytelse er løsningen.

Det heter at innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet er en av de viktigste integreringsfaktorene. Regjeringen vil gjerne overbevise oss om at Norges sysselsettingspolitikk er vellykket, men er mindre interessert i nyansene. En rapport fra Danmark avdekker derimot at Norge ligger i bunnsjiktet hva gjelder sysselsetting av ikke-vestlige innvandrere.

Professor dr.jur. Hjalte Rasmussen mener EU-Domstolen opptrer som en aktivistisk, systemforandrende forfatningsdomstol. Han hevder at domstolens dommer er politiske tilkjennegivelser. Derfor er dommer, som for eksempel i Metock-saken, som for øvrig førte til at Stortingets saksordfører for det aktuelle EU-direktivet trakk seg, å betrakte som ulovlige dommer.

Hvis du er arbeidsløs eller i pengeknipe kan dette være løsningen for deg: ambulerende omskjærer. Man trenger ingen form for kvalifikasjoner eller sertifisering for å skjære i gutters kjønnsorgan, ei heller smertestillende i ”medisinveska”. Tvert om. Til og med hvis du skader barnet, lar lovens lange arm deg være i fred. Foreldrenes ”rett” til å bestemme over barnets ve og vel synes knapt å ha noen grenser – i kultur- og religionsrelativismens navn.

DEL 2: Å beskytte friheten til kvinner som velger bort tildekking av hodet må gå foran krav om rettigheter til kvinner som velger tildekning. Kvinner som dekker seg til bør ansvarliggjøres: ved eksempelvis å ikle seg anti-sivilisatoriske plagg som burka eller niqab er de med på å begrense andre kvinners frihet. Helle Merete Brix rapporterer fra konferanse i London om kvinner og religion.

I can honestly say that sexual abuse is actively hidden in Pakistani society, and in Muslim society generally. I also know that a large percentage of the people I have grown up with have experienced some form of it.

En omfattende tysk studie avdekker bred motstand mot islam i Europa. Rundt halvparten av borgerne mener islam er en intolerant religion og at muslimer er for krevende. Tre av fire mener muslimers holdninger til kvinner står i motstrid til europeiske verdier. Om lag en tredjedel mener muslimer ser opp til terrorister.

I dag skal Fremskrittspartiets forslag om forbud mot hijab i barneskolen diskuteres på Stortinget. At hijab på barn er en uting er de fleste politikerne enige om, men vi mangler fortsatt politikere med mot nok til å sette foten ned for uønskede praksiser i Norge. Så vi kan nok se langt etter noe støtte for et slikt forbud i dag, men om 10 år derimot…

I dagens kronikk i Jyllands-Posten utfordrer Karen Jespersen (V) og Hege Storhaug Danmarks nye integreringsminister Søren Pind. Vil han gjennomføre nødvendige lovendringer for å sikre ikke-vestlige jenter og gutters personlige frihet? Bakteppet for kronikken er den knusende dommen i Oslo tingrett tidligere i år, der fire personer ble dømt til harde straffer for å ha tvunget et jentebarn på 13 år til å gifte seg med en voksen fetter.

I Karachi i 1993 så jeg dem for første gang. Kvinner på gaten som røkte sigaretter og flørtet åpenlyst med menn. Ja, jeg gned meg i øyene, og lett forvirret begynte jeg en søken etter svar på hvem disse kvinnene var: Pakistans åpenbart frieste kvinner. Det ble en lang reise, som ble avrundet med et forløsende høydepunkt på kvinnedagen 8.mars i Rawalpindi: Bobby, den vakreste og dyktigste danseren blant kushraene i byen har blitt nasjonal kjendis etter at hun startet opp kampen for at hun og hennes like, først og fremst transseksuelle, skal nyte godt av grunnleggende menneskerettigheter, som et offentlig identiteteskort der Bobby verken registreres som kvinne eller mann, men som det tredje kjønnet

DEL1: Er religion en trussel mot kvinners muligheter for et fritt liv? Dette var et av de sentrale spørsmålene på helgens konferanse, arrangert av organisasjonen One Law for All i London. En rekke av foredragsholderne jobber til daglig med problematikk knyttet til vold og kvinner, herunder såkalte æresdrap, og konklusjonen synes klar: religion er en trussel mot kvinners frihet.

Det er åpenbart at Regjeringen er i villrede når det gjelder integreringspolitikken. Regjeringens inkluderingsutvalg, som ikke må forveksles med Arbeiderpartiets inkluderingsutvalg, lanserer nå det de kaller en ”dialogomat”. Hva dette merkelige ordet skal bety vet ikke jeg, men det hele baserer seg på at alle som ønsker kan besvare et spørreskjema. Og så heter det at ”Nå kan du bestemme integreringspolitikken”. Jeg tillater meg å tvile.

”Er du nødt til å komme?” Spørsmålet kommer på telefon fra en venn gjennom 18 år et par uker før min 17.avreise til De renes land. Spørsmålet ledsages av en konstatering: ”Pakistan er ikke hva det var sist gang du var her i 2004.” Ja, blant annet derfor ville jeg dra. For å oppleve på kropp og sinn Det Nye Pakistan. Starten på reisen ble brutal, nådeløs og symptomatisk for Pakistans nye tilstand: En henrettelse på åpen gate. Drept fordi man er imot drap. Velkommen til landet som kan by på alt av mennesker, muligheter og stengsler.

Canadas største avis, National Post, bringer i dag en kommentarartikkel av Hege Storhaug om islamiseringen av Europa. Artikkelen en knyttet til utgivelsen av ”Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser” på engelsk: ”But the Greatest of These is Freedom. The Consequences of Immigration in Europe.”

Stadig flere EU-dommer påvirker dansk utlendingspolitikk. Den siste, den såkalte Zambrano-dommen, fastslår at barn som er statsborger i et EU-land har rett til å få deres foreldre til landet. Folketingsmedlem og integreringsordfører for Venstre, Karen Jespersen, mener dommen dør boikottes av Danmark.

Til nå har EU-domstolen brukt EU-borgernes fri bevegelighet mellom medlemslandene som argument for å blande seg inn i hvem som skal få opphold i et medlemsland. Med Zamrano-dommen er dette bildet endret. Nå bruker EU statsborgerskap ervervet ved fødsel som argument. Denne dommen er et skritt mot Europas Forente Stater under sterk elitestyring, hevder Ralf Pittelkow.

Når politikere kommer med utspill som ikke bare står i strid med folkemeningen og sunn fornuft, men også med de lover som de selv har vært med å vedta, da vekker det min nysgjerrighet. Når tre av landets fire største dagsaviser dessuten applauderer dumhetene, blir jeg uhyggelig nysgjerrig. Jeg vil gjerne vite hvorfor de gjør som de gjør. Hvem er personene bak beslutningen? Hvordan tenker de? Hva er deres drivkraft? Hva vil de oppnå Hvordan ser deres risikokalkyle ut? Det er Julia Cesær som stiller sin nysgjerrighet.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg ønsker økt innsyn i muslimske trossamfunns ideologiske base. Utvalget ønsker også offentlige registre for å få åpenhet om utenlandsk finansiering av trossamfunn. Liknende tiltak vil lederen av integrasjonskomiteen i Danmark ha. I anledning at Danmark har fått ny integreringsminister, utfordrer Karen Jespersen (V) Søren Pind: vil han følge i Norges fotspor og slik avdekke de reelle initiativtakere og sponsorer av to stormoskeer i København?

På kvinnedagen gjestet den amerikanske forfatteren og feministen Erica Jong København. Hun er invitert av danske Center for Information om Kvinde-og Kønsforskning, og kveldens tema er mødre og døtre. Helle M. Brix lar seg forundre over hvordan en arabisk kvinne som har kjempet til seg sine rettigheter blir redusert til et underholdningsobjekt, mens den unge vestlige feminist blir oppfordret til å bruke sin frihet til å forandre verden.

Danmark har fått ny integrasjonsminister. Søren Pind utmerket seg med usedvanlig klar tale i fjor da han ga uttrykk for hvor trett og lei han var av alt pratet om integrering. Pind pekte på verdimessig assimilering som løsning på integreringsutfordringene. Nå sitter han altså i den øverste politiske integreringsstolen i Danmark. Vil han fortsette med klar tale som varemerke – uten konkrete tiltak – eller vil vi nå se en ny statsråd i Danmark som lager vei i vellinga? Jyllands-Postens kommentator Ralf Pittelkow mener Søren Pinds troverdighet nå er Avhengig av at han bruker de instrumenter han kan som statsråd: regler og lovverk, og et klart budskap om hva som fordres konkret av innvandrere for å bli en fullverdig dansk borger.

Det var neppe noen som lot seg overraske av gårsdagens oppslag i Dagsrevyen om somaliere og trygdemisbruk. Derimot er det overraskende at journalist Fredrik Solvang i NRK klarte å få tall på bordet over misbrukets omfang. All ære til han for det. Statlige myndigheter, om det så er NAV kontroll, SSB eller politikerne, er nemlig svært så tilbakeholdende med konkret informasjon og tall på dette feltet. Det har heller ikke manglet på advarsler om trygdemisbruket, for eksempel fra profesjonelle aktører som politiet. Likevel vender regjeringen problemstillingen ryggen. Tror de det skal gå over av seg selv?

Journalist Halvor Tjønn jobber i Aftenposten. I tillegg er Tjønn historiker og har skrevet flere bøker, den siste skal publiseres om to uker. Men det forhindrer ikke Aftenposten fra å la deres anmelder, Aage Borchegrevink, i går komme med en helt uforståelig slakt av, ja, personen Halvor Tjønn. Mon tro om det kan handle om at Tjønns bok handler om Muhammed? Borchgrevink hevder i sin ”anmeldelse” at islamistenes tid er forbi – samme dag som et titalls kristne ble drept i Egypt og et førtitalls mennesker ble drept i Peshawar av en Taliban-bombe. At den samme Borchregvink ønsker oss tilbake til tiden før religionskritikk ble legitimt, er opplagt. Hans Rustad har kommentert saken på en glimrende måte.

En ny EU-dom setter den stramme danske utlendingspolitikken under ytterlig press. Men om dommen slår dårlig ut for danske regler for familiegjenforening, er den en katastrofe for norsk politikk på området.