Vold og overgrep

Knapt til å tro

Hvis du er arbeidsløs eller i pengeknipe kan dette være løsningen for deg: ambulerende omskjærer. Man trenger ingen form for kvalifikasjoner eller sertifisering for å skjære i gutters kjønnsorgan, ei heller smertestillende i ”medisinveska”. Tvert om. Til og med hvis du skader barnet, lar lovens lange arm deg være i fred. Foreldrenes ”rett” til å bestemme over barnets ve og vel synes knapt å ha noen grenser – i kultur- og religionsrelativismens navn.

Hege Storhaug, HRS

Hva foregår i hodene og følelsene på en person som med saks eller kniv skjærer i penisen til et guttebarn – dertil uten å gi barnet noe som helst smertestillende medikament? Jeg må innrømme at jeg ikke fatter at noen kan ta på seg et oppdrag som vitterlig må kunne karakteriseres som en form for lemlesting. Like lite forstår jeg hva som foregår i hodene på byråkrater og politikere som i årevis har snudd ryggen til det mange vil kalle rituelt barbari. Jeg undres videre: hvor mange stortingsmenn ville stilt opp som prøvekanin – for å få personlig innsikt i hva de tillater at hvem som helst kan gjøre med guttebarns kjønnsorgan?

Her er hva Helsedirektoratet uttalte i 2003 (!) om kompetansekrav for å omskjære gutter:

«Etter dagens regelverk er det ingen kompetansekrav til personer som utfører inngrepet når vedkommende ikke er å anse som helsepersonell,» skrev direktoratet da departementet ba om deres syn på saken i forbindelse med en pågående utredning.

Altså har rituell lemlesting av guttebarn vært en kjent og diskutert politisk sak i en årrekke, og dertil omtalt i en Stortingsproposisjon fra 1999, melder Adressa.

I en Stortingsproposisjon fra 1999 argumenters det for at omskjæring må være tillatt i Norge fordi «smerten ved ikke å oppnå slik identitet, vurderes som langt sterkere enn den kortvarige fysiske smerten ved inngrepet».

Den samme logikken kunne vært brukt overfor kjønnslemlestelse av somaliske jenter i Norge: de som ikke er lemlestet risikerer mobbing/utstøtelse, de er ikke ”ekte muslimer/somaliere”.

Sverige lovregulerte omskjæring av guttebarn i 2001 av hensyn til barns menneskerettigheter. I Norge har antakelig tusener av guttebarn blitt lagt under kniven siden den gang – inkludert av fullstendig ukyndige hender, noe som kom frem i en rettssak i 2009.

I oktober 2009 møtte en bosnier i 60-årene i Nordmøre tingrett, tiltalt for legemsbeskadigelse etter å ha omskåret to gutter med saks i en leilighet på asylmottaket i Sunndal. Ifølge tiltalen ble guttene påført store smerter, og en av dem fikk infeksjon i penis.

Mannen erkjente å ha omskåret guttene, men nektet skyld. Han ble frikjent av tingretten, fordi det var guttenes foreldre som hadde bedt ham utføre inngrepet.

– Dommen gir et alvorlig, negativt signal. Det må jo oppfattes som at det er helt greit å reise rundt og foreta et slikt inngrep, sier advokat Leif Strøm, som representerer familien.

Strøm er ikke i tvil: dagens tolkning av lovverket er meningsløs.

I motsetning til helsemyndighetene mener trondheimsadvokaten at omskjæring av gutter er forbudt også etter dagens lovverk.

– Jeg er dypt uenig i at omskjæring av gutter er lovlig. Etter min mening er det i strid med Straffeloven, Barneloven, Menneskerettslovens og Barnekonvensjonen, sier Strøm.

Han viser spesielt til disse to punktene:

· Barnelovens §30 om at barnet ikke må utsettes for vold eller behandles slik at den fysiske eller psykiske helsa utsettes for fare eller skade.

· Straffelovens §229 om legemsbeskadigelse

Strøm peker på det som synes å være essensen: politisk er det skapt ”en slags kulturell unntakstilstand”. Barnas ve og vel skyves i bakgrunn for foreldres vilje basert på mangel på kritisk fornuft. Så får vi se hvor lenge vi skal vente på en politisk reaksjon som stanser systematiske overgrep mot vergeløse barn. Først må vi blant annet vente på resultatene av en høringsrunde…