Skepsis til Guds eksistens, samt en fornektelse av eksistensen av (objektiv) sannhet, er noe av kjernen i postmodernisme som en intellektuell og ideologisk bevegelse. Man skulle kanskje tro at dette var noe som fikk jøder, kristne, muslimer og humanister til å sky postmodernisme som pesten. Men, nei, så enkelt er det tydeligvis ikke.

"Strategene" i Arbeiderpartiet må ha tatt tidlig juleferie, eventuelt forlatt skuta alle mann, for Aps ledertrio kommer med et intervju som en skulle tro er fra en annen verden. Og det er kanskje akkurat det dette intervjuet også er - fra en bitteliten verden i partiets toppledelse der de har det så koselig at jula blekner. For Ap klarer både en lederdebatt som ifølge dem knapt nok er der, samtidig som stemningen i ledelsen er på topp og de stoler fullt og helt på hverandre. Noen tror at man kan koseprate seg ut av politiske kriser. 

Det siste i tittelen, stammer med flagg, er en betegnelse på alle de arabiske statene – minus Egypt, som jo har en mange tusenårig historie som statsdannelse. Ikke overraskende var det også en egyptisk politiker som formulerte tittelen. Det er en rimelig kortfattet og nøyaktig beskrivelse av hva arabiske stater er – føderasjoner av klaner som har slått seg sammen og illuderer å være stater.

"De gode tider har sløret våre sanser", hevder den danske statsministeren Mette Frederiksen (S). Hun er bare én av mange statsledere som ser mørkt både på nåtiden og fremtiden i Europa. Men hvorfor hun - i det som skal være den søte førjulstid - går ut med et slikt dystert budskap i det som virker som koordinerte intervjuer, fremstår mer uklart. Hva er det hun vil advare oss mot?

NATOs nye generalsekretær Mark Rutte talte torsdag kveld til forskningsstiftelsen Carnegie Europe. Han sa at det er på tide at europeere bytter ut fredsmentalitet med krigsmentalitet. - Russland, Kina, men også Nord-Korea og Iran, jobber hardt for å prøve å svekke Nord-Amerika og Europa. Vi er ikke i krig. Men vi er absolutt ikke i fred heller, sa Rutte. 

Statistisk sentralbyrås (SSB) nye tall som viser siktelser etter landbakgrunn illustrerer hvor dårlig den påstått "inkluderende" sosialpolitikken fungerer. Når overrepresentasjonen er så enorm for siktelser som handler om vold og mishandling blant unge menn med innvandrerbakgrunn, er det en sterk indikasjon på svikt i mange ledd.

Ikke et bra sted, om vi skal lytte til kronikkredaktør Anne Sofie Allarp. For året som har gått har gitt europeere et nøkternt innblikk i hvor vi står akkurat nå, der den gamle verden er i forandring.

Det israelske militæret har utført mer enn 350 angrep i Syria i løpet av de siste 48 timene, og har truffet «de fleste av de strategiske våpenlagrene» i landet for å forhindre at ekstremister får tilgang til dem. Det har de all grunn til. Gjennom flere tiår har Bashar al-Assads styrtede regime hatt tungt fokus på utvikling og bruk av kjemiske våpen som en del av sin militære strategi.

Norge, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, med flere, har alle satt i bero behandling av asylsøknader fra syrere. Opplevelsen er at Europas politiske lederskap holder pusten i påvente av hvordan de såkalte opprørerne - altså muslimske fundamentalister - vil agere i dagene som kommer. Historien viser at det gjør de rett i. Vi alle bør i disse dager minne oss på den iranske revolusjonen i 1979 og det elende det utløste for folket der. Og vi bør minnes på at islam ikke klarer å bygge velfungerende, harmoniske stater som minner om et vestlig demokrati der menneskerettigheter respekteres for alle grupper. I Syrias kulisser lurer despoten Erdogan.

I statskanalen er det optimisme å spore knyttet til opprørsstyrkene i Syria. Sidsel Wold lener seg på at de "syriske opprørere sier de har gitt amnesti til alt militært personell som er blitt innrullert i regjeringshæren under Assad-regimet" og at opprørsleder Abu Mohammed al-Jolani har byttet ut krigsnavnet sitt med sitt vanlige navn. I tillegg "lover opprørsgruppen HTS å beskytte alle borgernes rettigheter", forklarer Wold. Israel har hun slettet fra kartet over Midtøsten. Der finnes bare Palestina. 

FrP har igjen gjort det som Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke gjør ut fra egen fri vilje: SSB har hentet ut tall som viser siktelser etter landbakgrunn etter bestilling fra FrP. Den viser kraftig overrepresentasjon blant enkelte innvandrergrupper og etterkommere. Men vil dette få realpolitiske konsekvenser?

Dette er æreskulturen i et nøtteskall: Tre menn, alle fettere av en kvinne i Norge, er dømt for grov vold, trusler og frihetsberøvelse mot kusinen. Også en onkel i Pakistan er dømt. Han satt på videolink fra Pakistan mens volden mot kvinnen på gikk og oppmuntret nevøene sine til de grove handlingen. Og hva var bakgrunnen for volden? At kvinnen ville skille seg fra fetteren sin og at hun dermed ble anklaget for sex utenfor ekteskapet. Det eneste positive som kan sies er at norsk domstol forstår æreskulturen og derav dømmer alle for grov vold.

Partimålingen fra Norstat for Dagbladet og Vårt Land avdekker nok en gang at den sittende regjeringen mildt sagt er upopulær. Med 14,2 prosent til Arbeiderpartiet er det et historisk lavmål, mens Senterpartiets 3,8 prosent sender partiet under sperregrensa. Det gir at de to regjeringspartiene til sammen har 18 prosent, mens Fremskrittspartiet fortsetter sin vekst og lander denne gangen på 27,4 prosent. Nå kan alt skje.

Et nytt problem oppstår i kjølvannet av at al-Assad er styrtet. De som flyktet fra Assads regime er her allerede. Utenriksdepartementet har stanset behandling av asylsøknader fra syrerer, men samtidig har lederen for opprørsalliansen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), Abu Mohammed al-Jolani, varslet at jakten på regimetilhengere er i gang. Det er et forvarsel om nye flyktninger - og et varsel om fremtidig innvandret konflikt.

Forsvaret nektet 299 unge med tilknytning til Iran, Russland eller Kina sesjon i fjor, og VG har i tillegg avdekket at unge flerkulturelle to måneder før de skulle avtjene verneplikten fikk innkallingen trukket tilbake og annullert. Det hele framstilles som et svik mot unge mennesker, men det er gode grunner til å nekte enkelte grupper sikkerhetsklarering. Forsvarets strenge praksis rundt sikkerhetsklarering er en nødvendig del av Norges nasjonale sikkerhet.

Etter at opprørsstyrker i Syria har styrtet Bashar al-Assads regime, har norske medier formidlet optimisme og tro på at landets folk kan samles om fredelig, mangfoldig framtid. Norske syrere har feiret i gatene og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ber om en "fredelig overgang og å få på plass en inkluderende politisk løsning". Optimismen sier mer om norsk mentalitet enn den reelle tilstanden i Syria.

Når sannheten ikke lenger anses som noe som eksisterer, og dermed noe som kan oppdages, begynner skumle ting å skje. For når sannhet ikke lenger betraktes som det som samsvarer med og beskriver virkeligheten, blir «sannhet» redusert til det noen med makt definerer den som.

Blant nyfødte i England og Wales i 2023 ble for første gang i historien det mest populære guttenavnet Muhammad. Navnet har vært blant de ti mest populære navnene siden 2016, men har ikke tidligere vært favoritt.  

3. desember offentliggjorde Riksrevisjonen (RR) en rapport om norske myndigheters forvaltning av de mange milliarder kroner som årlig går til bistand. I 2023 var de totale bistandsmidlene på hele 58,6 milliarder kroner. RR slår fast at det er "vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter" og at "risikoen for økonomiske misligheter er generelt høy i bistanden".

Fritidsklubbene forsvinner, sykehjemsplassene likeså. Aktivitetstilbud til funksjonshemmede legges ned og åpningstidene i barnehagene kuttes. Samtidig som byens svakeste skal sitte alene i ensomhet i stedet for å få en sårt tiltrengt plass på eldresenteret, gir byrådsleder Erling Lae Solberg (H) millioner til Gaza - et Gaza der Hamas stjeler bistanden.

I sommer kastet Frankrikes president Emanuelle Macron seg rundt og skrev ut nyvalg. Bakgrunnen var at det nasjonalkonservative partiet til Marine Le Pen gjorde et brakvalg til EU-parlamentet. Men resultatet av parlamentsvalget skapte mer kaos, og gikk slett ikke Macrons vei. Og nå, etter historisk korte tre måneder, har et flertall i parlamentet uttrykt mistillit til statsminister Michel Barnier og hans koalisjonsregjering. Det er også et nytt nederlag for president Macron som nettopp utnevnte Barnier, alt for å forhindre at ytre høyre i Frankrike fikk mer makt. Ikke bare sliter Frankrike, men det kan få konsekvenser for Europa, ikke minst fordi problemene også tårner seg opp i Tyskland. Den største og neststørste økonomien i Europa er begge i trøbbel.

Norges mest kjente eksperter på krigens folkerett konkluderte sist uke at det ikke er faglig forsvarlig å fastslå at Israel bryter folkeretten. I The Telegraph gikk Sir Michael Ellis så langt at han sa Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har mistet all legitimitet. Likevel er Amnesty ute med nok en anklage om at Israel bedriver folkemord i Gaza. Skjevheten i Amnestys vurdering av fakta og organisasjonenes egen rolle som både aktør og dommer er en klassisk "bukken og havresekken"-situasjon.

Ei afghansk jente (17) ble hentet til Sverige som hustru til sin fetter. Der møtte hun en voldelig ektemann og hans foreldre som mishandlet henne på groveste vis. Hun klarte å rømme og det ble reist sak mot voldsutøverne. Slag, spark, strupetak, trusler om å bli brent og druknet ga sadistene kun samfunnsstraff og en ynkelig erstatning på 32.700 kroner til offeret. Slik plasserer Sverige seg i kategorien 3. verden og Midtøsten. Det er altså billig å opprettholde klanens ære i Sverige.

Når utjevningspolitikken visker ut skillet mellom rett og galt, er resultatet forvirring, ikke utjevning. Det er forskjell på å bli utsatt for reell, fysisk fare og å bli utsatt for ord som oppleves krenkende. Den påståtte likheten mellom antisemittisme og islamofobi er ren forvirringspolitikk. Når jødiske barnehagebarn må ha politibeskyttelse mot muslimske ekstremister, ser man forskjellen svært tydelig.

I Nettavisens nye partimåling lander FrP på 26,3 prosent, mens landets nest største parti, Høyre, går ned til 19,3 prosent. Arbeiderpartiet er rett bak med 18,1 prosent.