Tysklands regjering kollapset sent i 2024 på grunn av uenighet om å løsne på gjeldsrestriksjoner som setter et tak på hvor mye gjeld den tyske staten kan ta på seg, restriksjoner som ble innført av kansler Angela Merkels regjering under finanskrisen i 2009.
Det manglet ikke på lovnader fra Friedrich Merz (CDU) under valgkampen på nyåret. Det handlet ikke minst om at det innvandringsrestriktive AfD lå svært godt an, et parti som alle de øvrige partiene konkurrerer om å ta avstand fra.
Da valget ble avholdt 23. februar fikk den konservative unionen CDU/CSU 28,5 prosent av stemmene, men også AfD gjorde et godt valg med 20,8 prosent, og doblet dermed antallet parlamentsmedlemmer.
Milliarder av euro
Stemmene var imidlertid ikke engang talt opp ennå før Friedrich Merz satt på tysk fjernsyn og var uvanlig frittalende til en tysk toppolitiker å være:
– For meg er det en absolutt prioritet at vi oppnår uavhengighet fra USA, sa Merz, som ikke minst pekte på Forsvaret, et område der tyskerne har vært svært tilbakeholdne av historiske grunner. Men selv om det er stor politisk oppslutning om opprustningen av Tyskland, krever det et oppgjør med den tyske gjeldsbremsen. Gjennom hele valgkampen insisterte imidlertid Merz på at grensen ikke skulle flyttes. Den lovnaden sprakk i det øyeblikket han ble valgt. Da måtte gjeldsbremsen løsnes, slik at forsvaret kan styrkes.
I henhold til Tysklands grunnlov trenger Merz to tredels flertall for å få vedtatt endringene, derfor måtte det skje usedvanlig raskt – og før de nyvalgte parlamentsmedlemmene tok plass i Forbundsdagen 25. mars. Ifølge BBC ble CDU/CSU og det som kanskje blir deres fremtidige koalisjonspartnere, de grønne og sosialdemokratene, enige om:
- Et stort løft i utgifter til forsvar, sivilbeskyttelse og etterretning – med utgifter over 1 % av BNP unntatt fra gjeldsrestriksjoner.
- Et spesielt infrastrukturfond på 500 milliarder euro for ytterligere investeringer over 10 år, inkludert 100 milliarder euro for å dekke klimabeskyttelsesinitiativer (sistnevnte etter krav fra partiet De grønne).
- Tysklands 16 stater vil få lov til å låne inntil 0,35 % av BNP over gjeldsgrensen.
AfD-leder Alice Weidel kritiserte det hele som en «uansvarlig gjeldspolitikk», der skattebetalerne og den yngre generasjonen går «harde tider» i møte. Tidligere hadde AfD anklaget Merz for «den største velgersvindelen i etterkrigshistorien». Det venstreorienterte BSW var innom det samme. Leder Sahra Wagenknecht viste til «valgsvindel.»
En meningsmåling viste at et flertall av velgerne ser det på samme måten, 73 prosent av respondentene mente seg lurt av Merz.
At det siden har vært oppslag i tysk presse om at Merz trolig har vært klar over siden i fjor høst at han ville bruke mer penger enn hva grensen tillot, har ikke hjulpet på velgernes tillit til deres sannsynlige fremtidige kansler, melder Berlingske.
Men selv om Merz klarte å oppnå det han ville med å flytte gjeldsgrensen, har det kostet ham og unionen dyrt. En nylig meningsmåling viser at 24 prosent av tyskerne støtter CDU/CSU, altså en nedgang på 4,5 prosentpoeng på noen skarve uker. Like talende er det at CDU/SCU for første gang deler førsteplassen med AfD. Slik det ser ut nå er det lite som tyder på at Merz vil klare verken å stoppe CDU/SCUs sammenbrudd eller AfDs fremmarsj.
Oversolgte innvandringspolitikken
Så er det alt Merz har lovet på innvandringspolitikken.
I januar ble en barnehagegruppe på tur i Schöntal-parken i den bayerske byen Aschaffenburg angrepet av en avvist asylsøker (28) med kniv. Han klarte å drepe ett barn (2), en forbipasserende mann (41) som prøvde å stoppe angrepet, samt skade et annet barn, en pedagog og en noe eldre mann. Det dødelige angrepet satte (igjen) sinnene i kok hos tyskerne. Da het det fra Merz at hvis han ble Tysklands neste kansler, så skal det bli permanent grensekontroll ved alle landets grenser og langt strengere regler for innvandringen.
I valgkampen drev han kampanje for restriktiv innvandringspolitikk, igjen for å demme opp for AfD, der han før valget la fram en fempunktsplan for innvandring:
- Grensekontroll ved alle tyske grenser.
- Konsekvent avvisning av alle som prøver å ta seg inn i Tyskland illegalt.
- Innreiseforbud for personer uten gyldige innreisedokumenter.
- Umiddelbar internering av alle migranter som ikke har lov til å oppholde seg i Tyskland.
- Innstramming av oppholdsretten for kriminelle og farlige asylsøkere.
Alle skjønte at dette ville bli umulig å få gjennomført, kanskje en kunne få til en innstramming, men ikke i det omfanget som Merz prøvde å selge inn. Men det er, som Berlingske påpeker, nødvendig for Merz å få en seier. «Dels fordi han allerede har brutt velgernes tillit, dels fordi AfDs store suksess er et tegn på at tyskere krever endringer i asylpolitikken. Men mest av alt trenger Merz personlig å vise at han ikke vil bli dratt rundt i ringen av sosialdemokratene, som med 16,4 prosent av stemmene fikk et langt dårligere valg enn CDU/CSU.»
Så får vi se hvor lenge Tyskland blir sittende med en «vaktmester»-regjering slik de har nå, der koalisjonsforhandlingene etter planen skal avsluttes denne uken. Allerede nå skal tyskerne frykte at hele Merz sin tid som kansler vil være preget av hans behov for innrømmelser under forhandlinger.
Kanskje «Tyskland er tilbake!» blir på helt andre premisser enn Merz hadde tenkt seg.