HRS

Anmeldelse av Bruce Bawers bok om debattklimaet etter 22.juli: Vil man ha fred for enhver pris, får man ikke frihet. Kan man ikke hevne seg på massemorderen Breivik, så kan man hevne seg på de som har pekt på problemer med multikultur og innvandring fra muslimske land. Debattører skal henges ut ikke bare som rasister og islamofober men som noen som gjødet jorden for massakren på Utøya. Og hva skal man kalle dem som i Bruce Bawers optikk har brukt Utøya kynisk til å gjenvinne makten i debatten? De er de nye Quislinger, Vidkun Quislngs arvtakere.

· The conspiracy involved nine Muslim defendants · They were all British, living in London, Cardiff and Stoke-on-Trent…

Praksisen med ekteskap blant nære slektninger, ikke minst blant våre kongelige, er ikke noe nytt fenomen for oss – men tradisjonen har så godt som blitt utradert. Så importeres den igjen, med tragiske følger for mange av barna som fødes i disse ekteskapene. Men mens land som Danmark, Storbritannia og Norge er begynt å informere om problematikken, lider Sverige fortsatt av den største tystnad. Årsaken er, ifølge Julia Caesar, svenskenes angst for å bli anklaget for rasisme.

- Nej, jeg taler ikke om ”omvendt racisme”, som ellers er et yndet udtryk. Det lyder ikke sådan helt racistisk. Men når der er tilvandrede, som udsætter os for racistiske overgreb, så er der plain and simple tale om racisme imod os, og hverken omvendt eller retvendt , sier Britta Mogensen.

Anders Behring Breiviks ”forestillinger deles av veldig mange mennesker, og de er del av sterke anti-islamske- og innvandringsfiendtlige strømninger i samfunnet”. HRS er en representant for disse strømmene, skrev Osamah Rajpoot, masterstudent ved det teologiske fakultet i Oslo, i Ny tid forrige utgave. Vel, hvor mange som deler Breiviks forestillinger, tror vi heldigvis er forsvinnende få. Vi svarer uansett Rajpoot i dagens Ny Tid, kanskje på en litt spesiell måte, da vi opplever koblingen til Breivik så hinsides at det er vanskelig å forholde seg faktuelt, ikke minst også fordi Rajpoot vet godt hvem som er hans virkelige fiender, jamfør Mohyeldeen Mohammads utfall mot en annen ahmadiyyamuslim i Dagbladet i går (se artikkel på rights fra 30.januar, like under her, ”Mohyeldeen har jo på sin måte rett”). Rajpoot tilhører også denne sekten som forfølges brutalt av sunnimuslimer.

”Blasfemi pleide å bli betraktet som en krenkelse av Gud. I dag oppfattes blasfemi som en krenkelse av den individuelle troende.” Ordene tilhører den britiske forfatteren Kenan Malik, og de falt på en konferanse om blasfemi i London i helgen, der HRS var til stede. På konferansen hevdet menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama fra Danmark at menneskerettighetene er blitt et instrument for å undertrykke ytringsfriheten, mens lederen for One Law for All, Maryam Namazie, snakket om en ”islamsk inkvisisjon”, fordi personer født inn i islam har helt andre og vanskeligere betingelser enn kristne som ønsker å forlate religionen sin – også i Europa. Namazie har ikke mye til overs for dem som unnskylder sin islamkritikk hvis kritikken krenker ”de troende”.

OPPDATERT: Lørdag den 7.januar opplevde en ung mann i Bergen å bli overfalt av tre maskerte menn da han skulle møte ei ukjent jente for å diskutere islam. I dag forteller han om det han mener må være et angrep på ytringsfriheten. Samtidig har han fått solid informasjon om at det skal være en navngitt venstreekstrem aksjonsgruppe bak overfallet.

Niqab har fått svært mye oppmerksomhet siste tiden, og bra er det, i den forstand at det er mange som har fått en overdose av det offisielle Norges toleranse overfor denne uniformen. Nå er tiden kommet for å koste på seg en latter.

”Knut Olav Åmås fremstår som en hedersmann, som jeg har stor sans for. Men er han den fremste i klassens toleransefag, mon tro? For: da statsminister Jens Stoltenberg manet til ”mer demokrati, mer åpenhet”, ble Åmås åpenbart så rørt, ja, så beruset sjelelig, at han slukte oppfordringen ukritisk? Og dermed glemte de klokeste ordene Stoltenberg avrundet med: ”men aldri naivitet”?” Slik åpner Hege Storhaug tilsvaret til Knut Olav Åmås som gir sin støtte til Aisha Shezadi Kausars sponsede foredragsturné i skolen.

Vi vil med denne kronik gerne opfordre kunstverdenen til at markere sin støtte til Vilks i 2012 og årene derefter. Norske, svenske og danske gallerier og museer kunne gå i spidsen med en udstilling med Vilks´værker, herunder naturligvis rundkørselshunden. Det bør ikke være en fordel at hedde Ai Weiwei frem for Vilks, når man træder på magthaveres eller radikale gruppers ømtåelige tæer.

Dispatches viser er dokumentar fra innsiden av britiskpakistanske familier der inngifte er tradisjonen, og bildene er både hjerteskjærende og særdeles tankevekkende. Dokumentaren knuser enhver påstand om at integreringen går seg til med tiden. Pakistanerne har vært i Storbritannia siden 1950-tallet. 55 prosent gifter seg med søskenbarn. I Bradford er andelen 75 prosent. Rundt 700 britiskpakistanske barn fødes årlig med ”alvorlige skader”, som er en betydelig belastning for helsevesenet, og problemene vokser. Vi møter blant annet en mor med tre syke barn. Hun mener det skyldes medisin barna fikk av britiske leger da de var syke som spedbarn. Eller: det er Guds vilje. Tradisjonen fortsetter i generasjon etter generasjon, og omtales i varme ordlag, utenom blant de unge, som sier det som det er: tvangsekteskap og incestuøst. Dette er den pakistanske landsbygda, flyttet til de britiske øyene. (Illustrasjonsbilde av Karita Bekkemellem, fordi hun ville gripe fatt i problemet som statsråd og stoppe praksisen.)

Korrigert 24.01.12: Det er ikke bare foran Stortinget det har vært en islamistisk demonstrasjon siste tiden. Også det franske Senatet har hatt besøk av islamistiske demonstranter – som ropte slagord om ”hellig krig”. Grunnen er et politisk ønske om å fjerne hijaben fra barnehager, inkludert private, også når barna er på utflukter med de ansatte. Bakgrunnen for det oppseilende forbudet er å finne i en barnehage der majoriteten av barna har foreldre med muslimsk bakgrunn.

" Sårene etter 22.juli er langt fra helet. Terrorhandlingen vil prege det norske samfunnet kanskje i tiår. Men på samme måte som vi før 22. juli lukket øynene for høyreekstremistisk vold og såkalt soloterrorisme, må vi ikke i fortsettelsen lukke øyene for den voldstrusselen som er mest alvorlig." Slik åpner Hege Storhaug en nettkronikk i Aftenposten i dag, som er en forlenget versjon av et innlegg i samme avis. Kronikken kan kommenteres hos Aftenposten.

Oslopolitiet vurderer at trusselvideoen mot Stoltenberg og Kronprins Håkon er innenfor ytringsfrihetens rammer, tross det dårlig skjulte budskapet om en smertefull død for nevnte personer. Ville en tilsvarende video, utgått fra norske høyreekstreme, rettet mot kjente norske muslimer, blitt behandlet på samme måte? Neppe, hvis vi kikker over Skagerak, der en innfødt danske dømmes etter rasismeparagrafen, mens islamister som kommer med voldsbudskap går fri.

Knapt noe land i verden er mer kjent for å besitte et sterkt folkelig fellesskap enn Danmark. Men det var før innvandringen virkelig tiltok på 90-tallet at den folkelige idyllen preget naboene våre. Antropolog Britta Morgensen var en av dem som intenst trodde på det nye fellesskapet, at ”alt ville gå seg til med tiden”. Hun måtte personlig oppleve mange knirk i gulvplankene i det lille landet før hun motstrebersk innrømmet at hun hadde tatt feil. Nå skal den danske regjeringen blåse liv i en ny verdikamp, og det spares ikke på vakre ord. Mogensen har imidlertid mistet troen: Danmark blir aldri mer et land med et samlet folk. Danmark er endret for alltid – ikke til det bedre, langt derifra.

Det er avgjørende at debatten om innvandring og integrering ikke handler om hvor du kommer fra, men hvilke verdier du har. Videre er det en klar sammenheng mellom verdipolitikk og økonomisk politikk, slår Folketingsmedlem Karen Jespersen, og politisk kommentator i Jyllands-Posten Ralf Pittelkow, fast overfor rights.no. Jespersen og Pittelkow lanserer straks en ny avis i Danmark, Den korte avis, under slagordet ”klar, skarp og seriøs”.

”I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk,” skriver Frps Christian Tybring-Gjedde i dagens Aftenposten.

Høsten 2012 skal islam innta Paris på et flygende teppe. En rekke muslimske stater har investert titalls millioner petrodollar på å ”gi ordet islam dets storhet tilbake”. Offensiven føres ikke med våpen, men med kunst, og arenaen er det gamle franske kongeslottet, Louvre.

Det finnes ikke et eneste muslimsk land i verden der kvinner og menn nyter samme likestilte status som i Norge og Europa. Et av de mest presserende internasjonale spørsmålene i 2012, er om opprørene i den arabiske verden kan komme til å endre det dystre bildet. Så langt er svaret negativt. I eksempelvis Libya har overgangsrådets leder, Mustafa Abdel Jali, erklært at sharia skal være grunnlaget for landets lovgivning. En del vestlige politikere prøver dermed å berolige oss med at det er noe som heter ”myk” sharia. Som flerkoneri, at barn er mannens eiendom, at en kvinne arver halvparten av en mann.

Innvandring er et nasjonalt anliggende, men det er den enkelte kommune som blir sittende med de praktiske utfordringene. Det er i kommuner folk bor. De nasjonale intensjoner og den enkelte kommunekasse trenger således ikke å opptre i et tospann. Slik er situasjonen for eksempel i svenske Borlänge: De har samvittighetsfullt fulgt de nasjonale intensjoner om å bosette tusenvis av innvandrere fra eksempelvis Somalia og Afghanistan. Men kommunekassa er tom. De ber staten om hjelp. Svaret er derimot ikke penger, men en talefør statssekretær, noe Julia Caesar er langt annet enn imponert over.

Vet du hva som er bakgrunnen for europeiske staters rasismeparagrafer? Ikke det, nei. Opphavet er å finne i et FN-vedtak fra 1965, et vedtak som bunnet i totalitære staters anslag mot demokratiene. Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia under kommunisten Tito, trumpet gjennom viljen sin mot land som USA, Storbritannia og andre vestlige demokrati, som mente at ytringsfrihetens grenser skulle trekkes ved oppfordring til vold – men at ordet ellers skulle være fritt. Dette kom frem i en paneldebatt i København nylig.

Den norske litterære eliten sender en spøkelseskladd rundt i klasserommene i videregående skoler. Den unge kvinnen i niqab forteller og sin frihet som ansiktsløs. Plagget skal altså normaliseres. Derfor rettet jeg en irritabel pekefinger på rights.no mot denne eliten, som dermed løp til Dagbladet og klaget sin nød: Hege Storhaug vil nekte ungdom å debattere tildekking av kvinner, heter det.

Five Muslims who distributed leaflets calling for gay people to be executed have appeared in court accused of inciting hatred. One leaflet said the death penalty had been passed against all homosexuals and showed a mannequin hanging from a noose. Another showed a figure burning in a lake of…

Out-dated teaching in mosques is behind a dramatic rise in the number of young Muslims going to prison, a top cleric has said. Ahtsham Ali, an adviser to the Prison Service, said that mosques…

”Min mor, før det iranske, islamske regimet. Hun studerte medisin”. Slik lød teksten under et fotografi jeg nylig så på facebook. Kvinnen på fotoet var slank, hun hadde langt mørkt hår, og hun gikk i jeans og med kortermet t-skjorte.