De kommer fra en flokk.
Vi vet alle hvem denne flokken er. Den er knyttet til det verste massemordet i kjent norsk historie utført av en enkeltstående person, Anders Behring Breivik. Flokken, ifølge hovedstrømsmediene, og de selvvalgte uopplyste, de islamfrelste og like så innvandringsfrelste, det var blant andre vi i HRS, visstnok, vi som står opp for frihet og demokrati hver eneste dag på jobb. Det hele var et absurd teater for åpen scene i norsk offentlighet i årene etter 2011.
Behring Breivik kom ikke fra en flokk. Dette kom ettertrykkelig frem etter lynsjestemningen hadde herjet i Norge i de ovennevnte gruppene. Man fant ikke en eneste en som verken visste om hva som skulle skje eller som aktivt hadde støttet Breiviks planer.
Den yngste var kun 13 år
Så er det helt motsatt når det er islamsk ideologi som dreper. Flokken er der, og den er også stor, veldig stor. Morderen og tsjetsjeneren Abdullakh Anzorov(18) hadde sine medhjelpere, mener fransk påtalemakt. Anzorov ble drept av politiet like etter Patys hode lå på gaten ved Paris, avskåret fra kroppen hans. Anzorov ble gravlagt på sitt hjemsted i Tsjetsjenia og av ordføreren i byen omtalt som «en helt».
– For hele den islamske verden er han en helt. I Frankrike og Europe har de sine «blå helter». Men disse er ikke helter her, sa lederen for landsbyrået i landsbyen der Anzorov ble begravet, ifølge Podjom.
Nå står to voksne foran en potensielle tiltale for medvirkning til terrordrapet. Seks andre voksne og seks mindreårige personer under 18 år står overfor mindre siktelser.
De hovedtiltalte, Azim Epsirkhanov og Naim Boudaoud, var begge venner av morderen. Paret skal ha fulgt Anzorov for å kjøpe drapsvåpenet, og Boudaoud reiste med ham til skolen der Paty underviste i historie og geografi.
En tredje venn av morderen, Yusuf Cinar, er siktet for medlemskap i en terrorgjeng. Påtalemyndigheten har også anbefalt siktelser for omgang med terrorister for faren til en elev ved Patys skole, for en radikal islamsk predikant, samt for en muslimsk konvertitt som var i kontakt med Anzorov på Twitter.
En av de siktede, Abdelhakim Sefrioui, stod allerede i 2020 på listen over personer som er mistenkt for å utgjøre en terrortrussel. Han publiserte en video på sosiale medier få dager før mordet på Paty, der han oppfordret foreldre til elever ved skolen om å få Paty sparket.
Ei jente som var 13 år da drapet ble begått, løy til foreldrene sine om at hun hadde opplevd at Paty viste en Muhammed-karikatur i undervisningen. Drapsmannen Anzorov var i kontakt med jentas foreldre etter jentas løgn.
Jenta var en av Patys elever. Hun skal ikke ha vært i klasserommet den aktuelle timen. Like fullt fortalte hun faren at Paty ga muslimske elever mulighet til å forlate klasserommet før han viste fram tegningene.
Men jenta var ikke på skolen denne dagen, ifølge Le Parisien. Hun skulket skolen, noe avisen skriver at skjedde ofte. Etter at en venninne fortalte om det som hadde skjedd i klassen, løy hun for foreldrene om grunnen til at hun ikke var i timen. Jenta ble siktet for ærekrenkelse mens faren ble siktet for medvirkning til drap. Nå er begge tiltalt for dette.
Ville jeg ha våget å gjøre som Paty?
Paty levde i ånden til demokrati og ytringsfrihet, og for det ga han sitt liv. To måneder etter hans død, viste en undersøkelse i Frankrike at nær halvparten av franske lærere frykter konsekvensene av å undervise om temaer som muslimske elever opplever som krenkende. 49 prosent av lærerne hadde fjernet emner som kunne opprøre muslimske elever, viste undersøkelsen. Selvsensuren blant lærere hadde økt med 13 prosentpoeng siden en lignende meningsmåling to år tidligere. I områder med høy innvandrertetthet oppga 70 prosent av lærerne at de sensurerer seg av og til eller regelmessig.
Det oppgis i undersøkelsen at trusler fra de muslimske elevenes foreldre er dagligdags for mange lærere. En lærer fortalte om press for å unngå å nevne USA i klasserommet etter at muslimske foreldre klaget til skolen. En annen lærer, i den nordlige utkanten av Paris, opplyste at elevene hennes nektet å svare på spørsmål som nevnte griser.
Alvorsgraden av hendelsene var varierende, men en registrerbar trend var økningen i antall lærere som opplever særkrav fra muslimske elever og foreldre.
Drapet på Paty er en før og etter-hendelse i europeisk historie. Drapet var helt uvirkelig. Men ikke ufattelig. Tiltalen mot de 14 viser til fulle at vesteuropeiske land har fått sine helt parallelle samfunn der sharia råder. Sharia er leveveien. Dette ubehagelige og svært urovekkende faktum burde skapt en bred offentlig debatt på hele vårt kontinent. At ingen medier i Norge vier lederplassen sin til en slik debatt vitner om et samfunn i forfall, et samfunn som ikke vedkjenner seg den bærende bjelken i landet vårt: ytringsfriheten. Man undres: Er det frykten blant redaktørene som stenger for en ærlig, sannferdig debatt, frykten for å få sin egen strupe skåret over?
Selv skal jeg ærlig innrømme at som lærer i dagens Norge hadde jeg ikke våget å vise en Muhammed-karikatur i en undervisningstime. Jeg ville stått sørgelig alene og hadde måttet ta eventuelle konsekvenser på egne skuldre. Nettopp derfor burde vårt politiske lederskap tatt ansvaret på sine skuldre og innført 16. oktober, dagen for drapet i 2020, som en undervisningsdag i ytringsfrihetens betydning for utviklingen av frie demokrati, og også pålagt lærerne å vise Muhammed-tegninger. Hvert år den 16. oktober. Byrden fratas slik den enkelte læreren og overføres til politisk ledelse. For frihetens skyld. For fremtidens skyld.
Hovedillustrasjon: HRS