«Brorskapets radikale tolkning av islam er mer utbredt enn det man tidligere har trodd.» Slik åpner Sveriges radio et lengre innslag på bakgrunn av den franske rapporten om Brorskapet som satte fyr på debatten, ikke bare i Frankrike, men også i eksempelvis Sverige.
Brorskapet har nærmest infiltrert hver eneste krok av det franske og svenske samfunnet, heter det i rapporten. Skoler, kulturforeninger, idrettsforeninger, politiske partier med mer har blitt infiltrert, og sharia er det overbyggende teppet.
I de økonomiske kulissene lusker ikke minst despotiet Qatar, men også Saudi-Arabia, sistnevnte særlig knyttet til infiltrasjon i skolene.
Splitter gjennom «vi» og «dem»
Vi som har fulgt med i islam-timen har forstått det for lengst: I flere tiår har Det muslimske brorskapet jobbet diskret – og målrettet – for å spre sin fundamentalistiske versjon av islam over hele Vest-Europa. De siste årene har tempoet blitt skrudd betydelig opp. Disse fundamentalistene er blitt så sterke i Europa at de har fått blod på tann. Nå er Brorskapets drivkraft først og fremst utnyttelse av konflikten mellom Israel og Hamas, samt Europas påståtte islamofobi, heter det i den lekkede rapporten fra den franske etterretningstjenesten. Rapporten, «Det muslimske brorskapet og politisk islamisme i Frankrike», ble bestilt av den franske regjeringen men skal ikke ha vært ment for offentliggjøring. I franske medier blir den omtalt som en «sjokkrapport».
Men det eneste sjokkerende er nok at det i Frankrike, som i det øvrige Vest-Europa, har vært en sterk vegring mot å ta innover seg hva islam står for, ikke minst representert ved Det muslimske brorskapet. Man har tvert 0m kjøpt narrativet om Europas «islamofobi» og muslimer som ofre, der muslimske ledere også har prøvd å selge seg inn som «de nye jødene». Strategien har fungert overfor både medier og politikere. Nettopp derfor laget Vårt Land nylig en ukritisk gladsak om at Oslo skal få en ny megamoské på 6.000 kvm. til 30 millioner dollar. At prosjektet styres helt og holdent av Det muslimske brorskapet i Norge, ved Det islamske forbundet og dets Rabitamoskeen, viste Vårt Land ingen interesse i å belyse. Det måtte HRS gjøre.
Politisk islam, ikke minst gjennom Brorskapet, har fått mye oppmerksomhet de siste årene i Sverige. I 2018 slo sosialantropolog Aje Carlboms rapport, «Islamisk aktivism i en mångkulturell kontext – ideologisk kontinuitet eller förändring», ned som en bombe i Sverige. Rapporten viste i detalj hvordan Brorskapet motarbeider integrering, arbeider for etablering av parallellsamfunn – men finansieres av de samme myndighetene som bruker milliarder på integrering og konsekvensene av de samme parallellsamfunnene. Rapporten var bestilt av «Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB)». Den viser hvordan Brorskapet skaper splid mellom «vi» (muslimer), og «dem» (ikke-muslimer).
De organisasjonene som assosieres med Brorskapet lever av ideen om at muslimer skal beskyttes mot majoritetssamfunnet ved å leve i parallellsamfunn med for eksempel egne skoler og et eget muslimsk sivilsamfunn, slik vi ser det i prosjektet til Rabita-moskeen.
En tung doktorgrad bevitner det samme
Brorskapet er den første og største islamske politiske bevegelsen i verden, representert i rundt 70 land. De har som mål å være den eneste og største representanten for muslimer gjennom en rekke frontorganisasjoner som skjuler hvem de i realiteten er. Hovedmålet er å islamisere verden, delmålene er brikker som møysommelig bygger puslespillet mot hovedmålet. De bygger opp parallelle samfunn der sharia er den overbyggende normen. Både barn og voksne sosialiseres aktivt inn i Brorskapets ideologi.
Det er dette Mats Persson, statsråd på integrering, nå har nedsatt en ekspertgruppe for å kartlegge.
Det politiske initiativet er i seg selv godt og viktig. Men vi skal ikke mer enn to år tilbake i tid da forskeren og den svenske statsborgeren Sameh Egyptson leverte sin doktoravhandling om nettopp Det muslimske brorskapet i Sverige, en rapport som skapte voldsom debatt, der akademikere og muslimske talspersoner gikk i strupen på Egyptson, som selv er kristen kopter fra Egypt. Påstander om islamofobi stod selvsagt på menyen.
Egyptson leverte dog en tungt dokumentert doktorgrad der det ble avslørt hvordan Det muslimske brorskapet har infiltrert det svenske samfunnet, både i politikken, kirken, skolen og andre offentlige institusjoner. Avhandlingen viser hvordan dette er gjort gradvis og etter en nøye utklekket plan tilbake til 90-tallet. Strategien er etter alle solemerker lik i hele Vest-Europa.
Doktoravhandlingen «Global politisk islam? Muslimska brödraskapet & Islamiska förbundet i Sverige«, er på over 700 sider, tettpakket med dokumentasjon på hvordan Brorskapet systematisk har infiltrert svenske institusjoner og politiske partier gjennom 25 år, med mål om å etablere muslimske enklaver der sharia råder.
Da Egyptson forsvarte doktoravhandlingen 10. februar 2023 var det med sikkerhetsopplegg og hele 250 publikummere. Politiet var nemlig informert om at utpekte Brorskaps-tilhengere ville protestere mot avhandlingen under fremleggelsen av funnene. Det sier noe om sprengstoffet han skulle presentere. Avhandlingen ble omtalt i alle store medier rundt lanserings-tidspunktet. Det gikk også så langt som at doktorgraden ble gjenstand for offentlig gransking av svensk påtalemakt for å avskrekke andre forskere fra å begå samme granskning som Egyptson, en gransking som frikjente Egyptson for anklagene.
Nøye planlagt strategi
Strategien til Brorskapet ble utmeislet allerede på 90-tallet, og den fungerer på samme måte i hele Vesten, også i USA: Strategien ble utmeislet på en en konferanse i 1995 i regi av Brorskapet, der nye internasjonale vedtekter ble behandlet, viste Egyptson i avhandlingen sin. På konferansen var den ledende fundamentalisten Yusuf al-Qaradawi, Brorskapets åndelige leder.
Der presenterte han sin nye politiske strategi ‘wasatiyyah’. Al-Qaradawi skriver at «erobringen av Vesten» er et eskatologisk løfte fra Allah til muslimene. Alle andre religioner og deres politiske organisasjoner må underkaste seg den «islamske sosiale orden» og sharia.
Denne gangen kommer ikke erobringen til å skje med sverd, til det er fienden for sterk, men gjennom misjonens vei («dawah»). Ved at de kristne opplyses kommer de til å konvertere. På den måten blir «muslimene» en majoritet og kan opprette en islamske stat.
Vel så interessant: Det ble advart mot at muslimer skulle danne egne politiske partier. Muslimene skulle heller infiltrere eksisterende partier for å skjule sine intensjoner om å etablere sharia i de vestlige nasjonalstatene. I Norge har eksempelvis Ap slukt denne fundamentalistiske strategien med hud og hår.
Her kommer også alle disse moskeene, typisk presentert som kulturforeninger inn. Nå avdøde Al-Qaradawi oppmuntret til at muslimer i Europa skulle skape sine egne islamske enklaver som et delmål, der muslimer styrker samholdet seg imellom og holder medlemmene fast i islam gjennom skoler og aktiviteter. Og så til en nøkkelstrategi:
Man skal ikke danne egne politiske partier, der intensjoner og verdier blir synlige og kan kritiseres, men i stedet slutte seg til eksisterende partier og i det stille jobbe innenfra.
Den svenske arbeiderbevegelsen ble infiltrert allerede før ovennevnte konferanse:
I arkivene til Arbeiderbevegelsen i Stockholm finner du unike dokumenter som forklarer hvordan denne strategien ble satt ut i livet. Arabiske, tyrkiske og pakistanske aktivister koordinerte organisasjonene sine i Sveriges muslimske råd (SMR) i 1990.
Sosialdemokratiet ble kontaktet før valget i 1994 med beskjed om at foreningens stemmer kunne avgjøre valgresultatet, og nye partimedlemmer ble tilbudt i bytte mot plass på partiets valglister. Under retorisk dekke av «religionsdialog» og «samarbeid i det flerkulturelle samfunnet» klarte de å få politisk støtte fra sosialdemokratene.
Flere fremtredende muslimer trådte slik inn i nasjonalpolitikken i Sverige.
Velger det falske spillet og tausheten
Raymond Johansen i heftig omfavnelse av Brorskapets Basim Ghozlan under id-feiring i 2017 i Oslo. At brannbilen står klar like bak er jo ganske symboltungt – ideologisk. Faksimile fra TV2.
Sosialdemokrater i Norge, Sverige og Danmark – tross at organiserte muslimer står milevidt fra deres respektive verdier – har valgt å forholde se tause til denne infiltrasjonen.
Tausheten kan vanskelig ha et annet svar enn dette: De vil ha tak i de muslimske stemmene. Det er jo også derfor de ved hvert valg renner ned moskeene, tross at moskeene er sentrert om verdier som står milevidt fra eksempelvis Aps verdigrunnlag. Og ettersom Ap gjør dette, gjør jo eksempelvis Høyre nøyaktig det samme.
At politisk ledelse har forlatt folket bør det være liten tvil om. Vi står alene tilbake mens islamtoget/shariatoget ruller ufortrødent videre.
Hvordan Skandinavia skal klare å rydde opp i denne samfunnstruende faren, fremstår mer og mer uforståelig. Men det er kanskje mer islam de politiske ledelser ønsker seg – i sin kamp for å å beholde den politiske makten lengst mulig?
Hovedillustrasjon: HRS, Basim Ghozlan