Innvandring

Det muslimske brorskap: Mot integrasjon, for parallellsamfunn

(Del 1 av 3) Den svenske rapporten om Det muslimske brorskap (MB) er publisert, og som ventet er det dyster lesning. MB motarbeider integrering, arbeider for etablering av parallellsamfunn - men finansieres av de samme myndighetene som bruker milliarder på integrering og konsekvensene av de samme parallellsamfunnene.

En ny rapport, bestilt av Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), konkluderer med at Det muslimske brorskapet (MB) arbeider mot integrering av muslimer i det svenske samfunnet og arbeider for etablering av parallellsamfunn.

Formålet med rapporten er å øke kunnskapen om hvilke metoder MB benytter overfor både sekulære og muslimske målgrupper i Sverige, og ikke minst hvordan de påvirker myndighetenes arbeid.

Segregering

Rapporten «Islamisk aktivism i en mångkulturell kontext – ideologisk kontinuitet eller förändring» er ført i pennen av sosialantropologen Aje Carlbom, som forsker på blant annet flerkultur, islamisme og segregering ved høgskolen i Malmö. I rapporten gjør han oppmerksom på at en rekke svensk-muslimske organisasjoner har nære forbindelser med MB og jobber for samme mål: segregering av muslimer fra det øvrige samfunn, maktstilling innad i det muslimske miljøet og politisk innflytelse.

Ett problem med MB-associerade organisationer är att de bidrar till att skapa politisk och social polarisering genom att ställa ett föreställt ”vi” (muslimer) mot ett föreställt ”dem” (icke-muslimer). Det är en identitetspolitisk strategi som ställer grupper mot varandra och därigenom har en negativ inverkan på demokratiska spelregler kring debatt av sakfrågor.

De er ikke formelle medlemmer i MB; det handler om forankring i et religionspolitisk ideologisk fellesskap som arbeider for samme samfunnsendringer:

En annan person som tycks ha varit inbegripen i MB:s svenska nätverk genom sin tidigare verksamhet i Stockholms moské är Mahmoud Aldebe som gjort sig känd för att formulera ganska rättframma påståenden om bland annat islamisk ”särlagstiftning” i svensk offentlighet. I samband med den så kallade Omar Mustafa affären formulerade han sig otvetydigt kring vilka svenska organisationer som styrs av aktivister som är förankrade i MB:s ideologiska tradition. I ett öppet brev sa han bland annat att ”Muslimska brödraskapet är i Sverige etablerat under namnet Islamiska förbundet i Sverige (…) stora moskén i Stockholm ägs, kontrolleras och styrs idag av Islamiska förbundet som har sina rötter i Muslimska brödraskapet, Ikhwan al-muslimun, vilket är en religiös rörelse som har inom sig en social och politisk inriktning (…) [Islamiska] förbundets företrädare är aktiva i stora delar av organiserat islam i Sverige. De styr bland annat Förenade islamiska församlingar i Sverige (FIFS), studieförbundet Ibn Rushd (IR), Sveriges unga muslimer (SUM), Stockholms moské och Göteborgs moské. Via sina medlemsorganisationer härskar de över Sveriges muslimska råd (SMR)” (Brevet laddades ner från Torbjörn Jerlerups hemsida 2017-03-07). Man kan notera att han använder ordet ”rötter” när han beskriver vilken typ av koppling ledarna i organisationerna har till MB. Det indikerar, menar jag, att anknytningen främst är ideologisk på så vis att det är MB:s grundläggande islamiska principer som styr organisationernas arbete snarare än att de är styrda av direktiv från den egyptiska moderorganisationen. Givetvis kan det finnas enskilda personer som är formella medlemmar i MB i de här organisationerna, men man bör vara medveten om att det framförallt är ett speciellt sätt att tänka kring samhällsförändring som inspirerat många politiskt aktiva muslimer (se ex Pargeter 2013:136-179).

Islamisering nedenfra og opp

MB og assosierte organisasjoner ønsker – i motsetning til de voldelige av arten – å islamisere samfunnet nedenfra og opp. Begge har imidlertid samme mål: at alt i samfunnet skal styres etter deres tolkning av islam:

Både moderata och radikala eftersträvar att samhället och staten ska styras av deras religiösa tolkningar men metoden för att nå fram till detta styresskick varierar mellan de som ser det som ett långsiktigt övertalningsprojekt och de som vill gå snabbare fram och förändra genom väpnad kamp (se ex Hjärpe 2008:9-14). MB är i det här sammanhanget sålunda en rörelse som arbetar för en islamisering ”underifrån” där islamiska idéer och ideal förs ut gradvis i det civila samhället (Kepel 1994:33). De metodologiskt radikala aktörerna har däremot ambitionen att underminera statens institutioner för att därigenom införa en islamisering ”ovanifrån”. Distinktionen har varit föremål för kritik, bland annat är det vissa som menar att skillnaden i stort sett är meningslös eftersom de moderata och radikala har samma målsättning med sin aktivism (Bale 2009:19; Tibi 2012:2).

De MB-tilknyttede organisasjonene har da også skaffet seg uproposjonal stor innflytelse i det svenske samfunnet. De ser seg selv, og fremstiller seg som, representanter for en homogen gruppe muslimer, som de hevder at har samme religiøse interesser.

– Det är helt enkelt är felaktigt att se muslimer som en enhetlig grupp, eller att det skulle finnas en generell muslimsk gemenskap. MB-associerade organisationer har till exempel lite gemensamt med Queera muslimer eller med progressiva Sisters of Islam i Malaysia, säger Aje Carlbom på Malmö universitets hemsida.

Muslimer skal beskyttes

Forskningen viser at organisasjoner som er medlemmer i den europeiske paraplyorganisasjonen Federation of Islamic Organizations in Europe (FIOE) inngår i et nettverk av organisasjoner som ble startet av MB-aktivister så tidlig som på 1980-tallet. Blant dem er Islamiska förbundet i Sverige (IFiS) hvis hovedkvarter er Stockholmsmoskéen, studieforbundet Ibn Rushd, Sveriges unga muslimer, Göteborgsmoskèen, Sveriges muslimska råd og Islamic Relief.

Carlbom konluderer med at de MB-assosierte organisasjonene mener at muslimer skal beskyttes mot majoritetssamfunnet ved å leve i parallellsamfunn med for eksempel egne skoler og et eget muslimsk sivilsamfunn.

I tillegg sprer de budskapet om at de og andre muslimer er ofre for en fiendtlig Vesten, hvilket ifølge Carlbom kan føre til radikalisering.

Sosialantropologen mener at det er forholdsvis enkelt for disse organisasjonene å påvirke den svenske offentligheten på grunn av redselen for å bli stemplet som rasist eller islamofob. Og penger til å drive den undergravende virksomheten sin; ja, dem får de selvfølgelig fra staten:

– Eftersom organisationerna vill bygga upp ett parallellt samhälle av offentliga institutioner krävs det pengar, något som kan erhållas i det generösa svenska bidragssystemet. Gentemot andra muslimer vill organisationerna framförallt visa att de är en viktig aktör med inflytande i det etablerade samhället, säger Aje Carlbom på Malmö Universitets hemsida.

Det er altså den samme staten som bruker milliarder på å integrere særlig muslimer, og enorme menneskelige og økonomiske ressurser på å bekjempe parallellsamfunn og de svært negative konsekvensene disse påfører samfunnet i form av undertrykkelse, sosial kontroll, arbeidsledighet, trygdeavhengighet og omfattende kriminalitet.